Hvordan jobbes med avlastningstilbud ? Hva tenker prosjektgruppen i forhold til ivaretakelse og veiledning til pårørende som har stor omsorgsbelastning i hjemmet?

Dette er en stor del av dette prosjektet, og prosjektgruppen er bevisst utfordringene i dagens situasjon.

Forslaget fra prosjektgruppa vil også omhandle hvordan vi vil ivareta pårørende.

Betyr det at prosjektgruppa går inn for sentralisering av sykehjemsdrifta at Hjemmet på Hølonda og kanskje på Horg som vi kjenner det i dag, skal legges ned?

Nei, tvert imot! Gruppen mener at «senteret» skal bestå, men i form av et bofellesskap med heldøgns bemanning i stedet. Hjemmetjenesten vil styrkes. Dette betyr at arbeidsplassene vil bevares, mest sannsynlig økes i årene fremover, og det betyr mye aktivitet i det som blir et sosialt bofellesskap.

Hvorfor går det først og fremst utover Hølonda?

Med dagens utfordringer, og med befolkningsutviklingen i årene fremover, vil det være utfordrende å drive et forsvarlig sykehjemstilbud på Hølonda helse- og omsorgssenter. Vi mangler rett og slett nok kompetanse, og vi har lenge hatt utfordringer med rekruttering. Ved å konsentrere de sykeste pasientene kan vi frigjøre ressurser til å styrke hjemmetjenestene i distriktene.

Er dette første skritt i å legge ned Hølonda-, og kanskje også Horg helse og omsorgssenter?

Nei, som i svaret over: Tvert imot! Melhus vokser, og vi vet vi blir mange flere eldre som vil trenge helsetjenester i årene fremover. Vi skal gi helsetjenester og god eldreomsorg i hele kommunen, det er et mål at folk skal få bo hjemme (dette inkluderer også leilighet i bofellesskap og omsorgsbolig) så lenge som mulig,  i sitt nærmiljø.

Hva betyr forsvarlig sykehjemsdrift?

At vi har nok ansatte med riktig og tung nok kompetanse til å gi gode helsetjenester til de sykeste pasientene. Begrepet minisykehus er på mange måter mer beskrivende og dekkende enn sykehjem. Den pleien gis best når kompetansen er samlet.

Hvorfor kan ikke Melhus drive sentrene som vi gjør i dag?

  • Vi mangler bemanning og tilbudene som trengs for å gi det tjenestetilbudet det er behov for på sikt.
  • Vi har mange utskrivningsklare pasienter på St. Olavs hospital som vi sliter med å ta imot på en forsvarlig måte. Det har innvirkning på økonomien, men ikke minst har det betydning for innbyggeren, som ikke kommer raskt nok i gang med rehabiliteringen etter sykehusoppholdet.
  • Vi har mange som bor hjemme som trenger et bedre helsetilbud.
  • Mange pårørende trenger avlastning
  • Vi må i dag drive med dobbeltrom på institusjonene, som er en høyst uønsket situasjon for både pasienten, pårørende, ansatte og for oss som kommune.

Følger dere opp mangelen av sykepleiere og økning av utdanningskapasitet med sentral myndigheter/KS/Politikere/Fagforeninger?

I Interkommunalt rekrutteringsprosjekt helse for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal arbeides det for å beholde, videreutvikle og rekruttere ansatte til helsesektor gjennom å tilby bl.a. hele stillinger, faglig utvikling og mentor.

Vi gjennomfører heltidskulturpiloter i alle tre kommuner sammen med Nord Universitet. Vi har nettopp gjennomført kartlegging iht. faglig utvikling og skal gjennomføre piloter iht. faglig utvikling i alle tre kommuner sammen med SINTEF.

Videre utdanner vi mentorer i alle tre kommuner som skal følge opp nyansatte via NTNU. I sum skal dette bidra til bedre kvalitet, kontinuitet, kapasitet og kompetanse for brukere og ansatte.

Når det gjelder økt utdanningskapasitet så vil NTNU få tildelt flere sykepleierutdanningsplasser i fra høsten 2022, som resultat av en myndighetsstyrt og partssammensatt prosess.

Våre tre kommuners viktigste oppgave i denne sammenheng er å tilrettelegge for flere praksisplasser og sikre kvalitet i praksisstudier. Interkommunalt rekrutteringsprosjekt helse gjennomfører et prosjekt med NTNU for å sikre ytterligere kvalitet i praksisstudier.

Ca. 50% av utdanningen skjer i praksis og forskning viser at studenter som opplever en god praksisperiode ofte søker seg tilbake til praksisstedet. Vi håper at studenter søker seg til helsesektor og at mange av studentene ønsker å arbeide i våre tre kommuner under studietid og etter studier.

NFU Melhus og Skaun lokallag ønsker å spørre om hvem gjelder bofelleskapene for av kommunens innbyggere?

I dette prosjektet drøftes tjenestetilbudet til hele kommunens befolkning. Dermed er alle typer bofellesskap inkludert.

Hva med tilbud til yngre personer med demenssykdom?

Tilbud til yngre med demenssykdom diskuteres i prosjektgruppa. 

Helsestasjon og skolehelsetjenesten samt barnevernstjenesten er en del av Helse og Velferdstjenesten i kommunen. Er disse en del av prosjektet?

Prosjektgruppa tar utgangspunkt i mestringstrappa, dermed er tjenestetilbud for hele befolkningen inkludert i prosjektarbeidet.

Hvem sitter i prosjektgruppa?

Prosjektgruppa som jobber med å foreslå en organisering av helse- og omsorgssektoren er bredt sammensatt av ledere innen helse, politikere fra opposisjon og posisjon, fagforeninger, brukerrepresentanter og eldreråd. Se alle medlemmene her.

Ligger videre arbeid med kommunal habilitering og rehabilitering overhodet innenfor prosjektets mandat?

Ja, habilitering og rehabiliteringsplanen ligger inne som bakgrunnsinformasjon – og er en viktig del av arbeidet og fokuset til prosjektgruppa. Det er helt essensielt for at innbyggerne for eksempel kan bo hjemme så lenge som mulig, og ligge så lavt som mulig i mestringstrappa. 

Er det foretatt en grundig evaluering av prosjektet 100 år i eget hjem?

Nei, 100 år i eget hjem er ikke evaluert ennå – dette er blant annet på grunn av Covid-19. Men både rapportene fra PwC og BDO, samt interne analyser har vi fått et godt innblikk i hvor langt vi har kommet med denne ambisjonen. Rapportene er tilgjengelige på melhus sine hjemmesider.

Har prosjektgruppa involvert ansatte i helse og omsorg, og spesielt de på golvet, for å lytte og forankre at ansatte er involvert i prosessen og enige i veivalget?

Ja, det å involvere og informere ansatte er en svært viktig del av prosessen. Ansatte er representert i prosjektgruppa gjennom hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, verneombudet og med representant fra Sykepleierforbundet. De, sammen med enhetslederne fra institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og enhet for Bo og aktivitet, skal orientere og oppfordre til deltakelse blant sine medlemmer og ansatte kontinuerlig gjennom prosessen. 

Har prosjektgruppa gjort utredninger for å sikre at deres forslag er gjennomførbart, f.eks med å gjøre om 15 sykehjemsplasser på Hølonda med 30 omsorgsplasser?

Dette eksemplet er basert på beregninger i BDO-rapporten. Disse skal kvalitetssikres i fase to av prosjektet, da vi skal se på dimensjoneringen og strukturen i tjenestene. Denne fasen skal baseres på det vedtaket kommunestyret gjør, når de skal behandle forslaget fra prosjektgruppa i mars. 

Hvorfor foreslår prosjektgruppa å beholde sykehjemsplasser på Horg?

I prosjektgruppa er Horg er fortsatt med i diskusjonene om sykehjemsdrift, sammen med Buen. Dimensjoneringen og de praktiske konsekvensene av det kommunestyret vedtar etter fase én, skal prosjektgruppa diskutere videre i fase to av prosjektet. 

Hva med tilbud til yngre personer med demens? Har dere diskutert det i gruppa, og har dere kommet fram til noe konkret?

Vi har drøftet temaet yngre personer med demens i prosjektgruppa, men har foreløpig ikke kommet fram til noe konkret.

Er det diskutert noe om dagplasser utenom sykehjem f.eks.?

Det vi ser helt tydelig, og som har vært mye drøftet, er at vi må ha aktivitetstilbud til flere grupper og på flere steder i kommunen. Vi ønsker mer aktivitet i hele kommunen. 

Tilbudene må være tilgjengelig på dagtid, men også på kveld og eventuelt helg.

Ska dokk bygge på Buen for mere sykehjemsplasser? For det e dokk jo nødt til å gjør, for d e mang (!!!) som hjemmetjenesten har, som heller skulle hatt en sykehjemsplass.

Vi har ikke planer om å bygge ut Buen. Styrking og oppbemanning av hjemmetjenesten er noe av det viktigste prosjektgruppa har trukket frem i sitt forslag i rapporten for fase 1. Ved denne styrkingen mener vi flere, også personer med store hjelpebehov, vil kunne ivaretas i hjemmet (husk at både omsorgsbolig og bofellesskap defineres som eget hjem). 

 Prosjektgruppa ønsker å bygge ut og etablere flere bofellesskap for ulike brukergrupper, i hele kommunen (inkludert distriktene). 

E dokk virkelig interessert i å høre på dem som jobbe på gulvet? Det e de som faktisk er nærmest dem dokk snakke om?

Å involvere ansatte er svært sentralt i prosjektet. Vi jobber aktivt for å få innspill fra alle ansatte. Hovedstillitsvalgte gjennom Fagforbundet og Sykepleierforbundet sitter i prosjektgruppa, i tillegg til hovedverneombudet i Melhus kommune.

Alle, også ansatte kan sende inn innspill via vårt skjema (Microsoft Forms). I tillegg har enhetslederne og tillitsvalgte sendt ut både refleksjonsspørsmål i forkant av møtene, og tips om nyhetssakene/oppsummeringene etter hvert arbeidsmøte.

Innspill kommer inn hele tiden, også nå. Vi ønsker å høre fra dere!  

Vil det bli ordnet noe buss/kjøring kvar dag slik at menneska på enten Hovin rundt/Hølonda rundt kan besøk mannen sin, kona si, søster eller bror når dokk ska ha alt på Melhus?

Vi skal ikke sentralisere alt på Melhus. Derimot ser prosjektgruppa det som veldig viktig å utvikle og styrke tilbudet på flere steder i kommunen, i hele kommunen. Ved å bygge og gjøre om til bofellesskap med heldøgns bemanning.

Tilknyttet disse bofellesskapene ønsker vi å bygge opp aktivitetstilbud og møteplasser. Det skal være liv i bofellesskapene!

Vi vil også styrke hjemmetjenesten og ambulante tjenester, slik at flere kan bo i egen bolig/leilighet eller i omsorgsbolig/bofellesskap, selv om de har store hjelpebehov.

Det prosjektgruppa ønsker, er å sentralisere den tyngste pleien på Buen. Det vil si de sykeste pasientene, som trenger medisinsfaglig tung og spesialisert pleie døgnet rundt. Det vil si sykepleiere med videreutdanning og spesialkompetanse. 

Helt ærlig, hvor my trur dokk dokk vil spar på d hær?

Dette er ikke et innsparingsprosjekt. Målet er ikke å spare penger. Vi skal sørge for at innbyggere blir ivaretatt.

Men vi må se på organiseringen og dimensjoneringen av helse- og velferdssektoren. Vi er nødt til å finne nye måter å gjøre det på, skal vi greie å yte helsetjenester til alle som trenger det i tiårene fremover. Og vi trenger å organisere oss på en måte som gjør at vi greier å beholde arbeidskraften vi har, og at vi greier å rekruttere enda flere. Det er vi helt avhengig av. 

Vil dokk LOV økt bemanning? For når dokk ska ha 100år i eget hjem og bare omsorgsboliger, så vil d bli gående MANG demente rundt om, som hjemmetjenesten må fotfølg slik at dem ikke stikk av, angripe eller gjør sæ sjøl nå vondt...

Prosjektgruppa sier tydelig at vi skal styrke hjemmetjenesten, bofellesskap vil være heldøgns bemannet. Det er ikke snakk om bare å ha omsorgsboliger. Vi skal satse på bofellesskap med heldøgns bemanning.

Og så er vi også avhengige av at folk som har muligheten rigger seg godt for alderdommen. Da er det kanskje en sentrumsnær leilighet som er den beste løsningen.

Med styrking mener vi både styrking av kompetanse, og i antall hoder. Vi blir helt nødt til det, skal vi klare å yte nok og gode tjenester i hjemmet, så flest mulig av oss kan bo hjemme så lenge som mulig. Helst hele livet. Husk at omsorgsbolig og bofellesskap regnes som egen bolig!

Svar på spørsmålet om hva med tilbud til yngre personer med demens. Dere ha diskutert det i gruppa. Ha dere kommet fram til noe konkret? Er det diskutert noe om dagplasser utenom sykehjem f.eks?

Vi har ikke diskutert konkrete tiltak for denne gruppen, eller andre grupper.

Det blir gitt en faglig vurdering ut i fra hvert enkelt menneskes behov. Både bofellesskap, mestringsbolig, aktivitetstilbud og hukommelsesteam er aktuelle tiltak.

Hvordan jobber kommunen med sitt folkehelsearbeid for å nå opp mot visjonen

Vi ansetter en ny folkehelsekoordinator.

I tillegg er forebygging og helsefremming en oppgave som er lagt til alle ansatte i kommunen, uavhengig av hvor de jobber.

Ressursene knyttet til forebygging og mestring skal økes.

Vedtak om hjemmetjeneste inkluderer sjelden følge til tannlege, lege, etc. Det blir økt press på pårørende for å stille opp. Det er svært utfordrende for hjemmetjenesten, når pårørende ikke kan. Er dette tatt i betraktning?

Et viktig vedtak i Veivalg-prosjektet er at sykepleiere og helsefagarbeidere skal utføre helsefaglige oppgaver, og ikke skal utføre andre praktiske oppgaver.

Her ønsker vi å bruke andre yrkesgrupper, samtidig som vi fortsatt vil være avhengig av den viktige innsatsen fra frivillige.