Reglement for kommunestyret

Reglement for Melhus kommunestyre ble vedtatt av kommunestyret 19.06.07, justert i kommunestyret 06.09.11, sak 43/11 og i kommunestyret 31.01.17, sak 6/17.

1. Kommunestyrets myndighetsområde

Kommunestyret er det øverste besluttende tilsyns- og kontrollorgan med overordnet ansvar for hele kommunens virksomhet, jf. kommuneloven § 76.

Kommunestyret skal med dette som utgangspunkt bl.a.:

  • På grunnlag av prinsippdebatter, analyser og temadebatter velge satsingsområder og prioritere tiltak.
  • Oppnevne styrer, råd og utvalg.
  • Oppnevne representanter til interkommunale foretak.
  • Behandle/beslutte opprettelse av stiftelser.
  • Fatte vedtak om nytt medlem ved fritak fra verv.
  • Behandle økonomiplan- og budsjettforslag etter innstilling fra formannskapet og fatte vedtak i disse.
  • Behandle kommuneplan, organisasjonsplaner og andre overordnede planer.
  • Bestille og behandle temautredninger fra komiteene.
  • Fastsette retningslinjer for administrativ saksbehandling.
  • Vedta personalpolitiske retningslinjer.
  • Vurdere resultatrapporter fra administrasjonen.
  • Fatte vedtak om finansieringsmåte ved investeringer.
  • Omdisponere investeringsmidler.
  • Fastsette skatter, avgifter og betalingssatser.
  • Fastsette størrelsen på godtgjøring til folkevalgte.
  • Vedta rammen for sysselsettingstiltak.
  • Behandle søknader om bevillinger for salg/skjenking av alkoholholdige drikkevarer.
  • Fatte beslutning om grunnerverv.
  • Ansette rådmann og ha personalforvaltningsansvar for denne.

Kommunestyret fatter selv beslutning i alle saker som etter lov skal behandles av kommunestyret selv, og saker som ikke er delegert til annet folkevalgt organ eller administrasjonen i henhold til delegasjonsreglement.

Kommunestyret kan, innenfor de bestemmelser som følger av forvaltningsloven § 35 og kommuneloven § 76, omgjøre vedtak av andre organ eller av administrasjonen i samme utstrekning som disse kunne omgjøre vedtaket selv.

For øvrig vises til samlet oversikt over kommunestyrets eget saksområde i pkt. 5 og 6 i kommunens delegeringsreglement.

2. Kommunestyrets sammensetning og myndighet

Melhus kommunestyre har, etter vedtak av Melhus kommunestyre, 37 representanter, jfr. kommuneloven § 7. Om plikt til å ta imot valg og å delta i kommunestyret o.a. kommunale organ, gjelder reglene i kommuneloven § 14.

3. Saksforberedelse til kommunestyret

Med unntak av de saker som gjennom særregler fastsatt i lov eller med hjemmel i lov, eller etter kommunestyrets egne vedtak, skal behandles på annen måte, jf. m.a. Kontrollutvalgets oppgaver, skal rådmannen sørge for at saker som skal opp i kommunestyret er forberedt på en slik måte som lov, reglement og andre bestemmelser krever, jf. kommuneloven § 23 nr. 2.

Formannskapet, de politiske komiteer, og kontrollutvalget i spesielle saker, gir innstilling i saker som skal opp i kommunestyret og utformer forslag til vedtak. Rådmannen skal sørge for at sakslister med nødvendige saksdokumenter og interpellasjoner blir sendt i samsvar med egen instruks.

4. Innkalling til møte - dokumentutlegg

Kommunestyret holder møte når kommunestyret selv har vedtatt det, når ordføreren finner det påkrevd, eller når minst 1/3 av medlemmene i kommunestyret krever det, jf. kommuneloven § 32 nr. 1.

Ordføreren setter opp sakliste, kaller kommunestyret inn til møte ved skriftlig innkalling, og sørger for offentlig kunngjøring.

Innkallingen skal gi opplysning om tid og sted for møtet og oversikt over saker som skal behandles. Innkalling og saklister m/vedlegg skal sendes ut med god varsel, jf. kommuneloven § 32 nr. 2, til vanlig minst 7 dager før møtet. Kunngjøring av saklista bør skje minst 7 dager før møtedato.

Samtidig med at innkallingen er kunngjort, skal saklista til møtet, sammen med andre dokument som ikke er unntatt fra offentlighet, normalt være tilgjengelig for offentligheten. Ordføreren har myndighet til å vurdere og avgjøre hva som er offentlig tilgjengelig og hva som skal være unntatt offentlighet.

5. Møteplikt – forfall - varamedlemmer

Den som er valgt som medlem i kommunestyret, plikter å delta i kommunestyrets møte, med mindre medlemmet har gyldig forfall.

Dersom medlem eller innkalt varamedlem ikke kan møte pga. gyldig forfall, skal medlemmet uten opphold melde fra om dette og opplyse om forfallsgrunn. Det skal straks kalles inn varamedlem. Ordføreren har overordnet ansvar for innkallingen. Forfall under møtet skal straks meldes til møtelederen.

Varamedlemmer som er til stede, eller som kan kalles inn, skal da komme i stedet for de som må tre ut. Et varamedlem som er lovlig kalt inn, skal ikke gå fra en påbegynt sak før saken er ferdig, selv om den valgte representanten eller personer som står lengre fremme i rekken av varamedlemmer, kommer til under saksbehandlingen.

6. Rådmannen – deltakelse i møtet

Rådmannen er med i møtet og har talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, jf. kommuneloven § 23 nr. 3. Rådmannen sørger for sekretærhjelp under møtet.

Kommunestyret avgjør ellers om andre enn rådmannen kan møte.

 

7. Møteprinsipp / møtestyring – åpne eller lukkede møter

Kommunestyret behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter, jf. kommuneloven § 30 nr. 1. Møtene skal holdes for åpne dører, jf. kommuneloven § 31 nr. 1.

Ordføreren eller varaordføreren leder møtet. Dersom begge har forfall, skal kommunestyret velge en særskilt møteleder ved flertallsvalg, jf. kommuneloven § 32 nr. 4.

Møtelederen (ordfører m.m.) skal etter anmodning gi tillatelse til å gjøre opptak av eller overføre lyd eller bilde fra åpne møter, såfremt dette ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet, jf. kommuneloven § 31a, nr. 2.

Kommunestyret skal vedta å lukke møtet når det foreligger lovbestemt taushetsplikt eller når det skal behandles en sak som angår en arbeidstakers tjenestelige forhold, jf. kommuneloven § 31, nr. 2 og 3.

Kommunestyret kan vedta å lukke et møte når hensynet til personvern krever det, jf.kommuneloven § 31, nr. 4.

Kommunestyret kan vedta å lukke et møte når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter lov 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et dokument, jf. kommuneloven § 31, nr. 5. Hvis møtelederen eller kommunestyret krever det, skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte. Avstemningen skal skje i åpent møte. Jf. kommuneloven § 31a nr. 1. Dersom det er gjort vedtak om at dørene skal lukkes, har de som sitter i kommunestyret og de kommunale tjenestemenn som er til stede, taushetsplikt om drøftingene dersom ikke annet er vedtatt. Dersom vedtakene skal være unntatt offentlighet, må det gjøres særskilt vedtak om det. Taushetsplikten står ved lag til noe annet er fastsatt, eller til at grunnene for vedtak om lukkede dører faller bort.

Reglene foran gjelder på samme måte for andre enn de som er nevnt foran, når de er til stede under forberedelse av slike saker.

8. Møtestart

På det tidspunkt som er fastsatt, roper møtelederen opp de representanter som har meldt forfall og de varamedlemmer som er kalt inn. Er det lovlige minstetallet (19 representanter) til stede, jf. kommuneloven § 33, erklærer møtelederen møtet for satt.

Møtet er åpent for publikum med de unntak som er fastsatt i reglementets pkt. 7, jf. kommuneloven § 31.

Medlemmer og varamedlemmer som kommer etter at møtet er satt, eller som foretar skifte med andre medlemmer/varamedlemmer, må før slikt skifte blir foretatt, melde fra til møtestyrer/sekretær slik at skiftet blir lovlig protokollført.

9. Møteformen

Dersom møteleder eller noen fra kommunestyret reiser spørsmål knyttet til innkalling og saksliste, skal det drøftes og avklares. Deretter skal kommunestyret behandle de saker som er nevnt i innkallingen, og til vanlig i den rekkefølgen de er satt opp. Spørsmål og interpellasjoner skal komme til slutt, etter de ordinære sakene. Kommunestyret kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om en annen rekkefølge.

Er en sak tatt opp til realitetsbehandling, må møtet fortsette til saken er avgjort eller til det er gjort vedtak om at saken skal utsettes.

Kommunestyret kan også ta opp til realitetsavgjørelse og treffe vedtak i saker som ikke er nevnt i innkallingen eller som ikke står på saklista, dersom ikke møteleder eller 1/3 av møtende medlemmer motsetter seg dette.

10. Inhabilitet

Den som er inhabil i en sak, jf. lovens § 40 nr. 3, bokstav a-c, jf. habilitetsreglene i Forvaltningsloven, skal ikke være med på å drøfte eller avgjøre en sak. Når et kommunestyremedlem vet at han er inhabil eller at det kan reises tvil om hans habilitet, bør han så snart han har tatt imot innkallingen til møtet, melde fra til sekretariatet slik at varamedlem kan varsles og kalles inn.

11. Møtelederens saksutredning – rekkefølgen mellom talerne

Møtelederen skal lese opp sakstittelen som er brukt i innkallingen og innstillingen fra underordnet organ. Dersom det er kommet inn skriftlige saksopplysninger/dokumenter etter at innstillingen ble lagt frem, skal møtelederen opplyse om dette. Møtelederen kan utdype saken, dersom han synes det er nødvendig.

Møtelederen spør så om noen vil ha ordet. Talerne får deretter ordet i den rekkefølge de har bedt om det.

12. Om innlegg i debatt

Talerne skal rette ordet til møtelederen, ikke til forsamlingen. De skal holde seg nøye til saken eller til den del av saken som debatten gjelder. Møtelederen skal passe på at dette blir gjort. Talerne må ikke ordlegge seg slik at de valgte medlemmene, forsamlingen eller andre har grunn til å kjenne seg krenket. Ingen må gi utrykk for sin mening med å lage bråk eller uro i salen. Uten at møtelederen eller kommunestyret har gitt lov til det, kan heller ingen gjennom plakater eller på annen visuell måte gi slike uttrykk for sitt syn.

Møtelederen skal advare personer som bryter disse bestemmelsene. Dersom dette ikke hjelper, kan møtelederen ta ordet fra taleren og evt. la kommunestyret stemme over spørsmålet om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet.

13. Møtestyring

Møtelederen kan bare stoppe en taler dersom taleren bryter forskriftene i dette reglementet eller gjør seg skyldig i en misforståelse som må rettes. Vil møtelederen være med i debatten mer enn den utdypingen som er nevnt foran i pkt 11, og det ikke gjelder rent korte innlegg, må møtelederen melde seg på talerlisten på vanlig måte og komme til orde når hans/hennes tur kommer.

14. Taletid og debattslutt

Ved starten på møtet eller før en debatt starter eller etter at debatten har startet, kan kommunestyret med alminnelig flertall vedta hvor lang tid taletiden for hvert innlegg kan være. Møtelederen kan gi anledning til replikkordskifte. Dersom møtelederen har satt sluttstrek for å melde seg på talerlisten, og det blir lagt frem nye forslag til vedtak i saken, skal møtelederen gi anledning til debatt om de nye forslagene.

15. Forslag

Forslag i sak som er tatt opp til behandling skal utformes skriftlig, skrives under av den som setter det frem, og leveres til møtelederen. Forslag om personer som skal velges eller tilsettes, kan likevel fremlegges muntlig. Dette gjelder også forslag om at saker som står på saklista, skal utsettes eller sendes tilbake til underordnede politiske organ. Rådmannen eller den som møter på rådmannens vegne har talerett (jf. pkt. 6), men ikke formell forslagsrett. Evt. forslag fra rådmannen må derfor tas opp og fremmes av personer som har formell forslagsrett i henhold til dette reglementet.

Møtestyrer skal ta opp igjen og referere fremsatte forslag før avstemming skjer. Møtelederen kan sørge for at forslag blir trykt opp og delt ut for gjennomlesning før avstemmingen.

16. Avstemming

Når diskusjonen er slutt, tar møtelederen opp saken til avstemming. Fra da og til avstemmingen er avsluttet, skal det ikke være flere diskusjoner om saken eller fremlegges nye forslag. I denne tiden er det heller ikke anledning til å ta opp andre saker.

Bare de som er møtende representanter i kommunestyret, og som er i salen når saken blir tatt opp til avstemming, har stemmerett. Med unntak av saker som gjelder valg og tilsettinger der det er anledning til å stemme blankt, jf. kommuneloven § 40 nr. 2, har medlemmene plikt til å stemme. Medlemmene kan ikke forlate salen før avstemmingen er avsluttet.

Er en sak oppdelt, eller det skal stemmes over mer enn ett forslag, fremlegger møtelederen forslag om rekkefølge for avstemmingen. Blir det diskusjon om dette, avgjør kommunestyret med alminnelig flertall rekkefølgen for de forslagene som skal tas opp til avstemming.

17. Prøveavstemming

Før endelig avstemming i en sak, kan kommunestyret holde prøveavstemming. Denne avstemmingen er ikke bindende. Er innstillingen, eller det forslaget som ligger frem, delt opp i poster eller paragrafer, bør det til vanlig først stemmes foreløpig over hver post eller paragraf, og så - med eller uten prøveavstemming også her - stemmes over hele innstillingen eller hele forslaget.

18. Avstemmingsmåte

Kommunestyret kan stemme på en av disse måtene:

  • Møtelederen refererer til/leser opp forslaget og spør om noen er uenig i det. Dersom ingen sier seg uenig, er det stilltiende godkjent.
  • Møtelederen anmoder de som er imot et forslag, om å reise seg eller rekke opp hånden. Når møtelederen vil det, eller en annen krever det, skal det holdes kontraavstemming, slik at de som er for forslaget, reiser seg eller rekker opp hånden.
  • Møtelederen roper opp navnene på de stemmeberettigede og ber dem svare ja eller nei til forslaget. Møtelederen har ansvar for at avstemmingen skjer i kontrollerte former med avkryssing av hvem som svarer ja eller nei. Navneopprop skal benyttes når møtelederen eller en av representantene krever det, og forslaget får støtte fra minst 1/3 av representantene. Over spørsmålet om det skal være navneopprop, skal det stemmes uten debatt, og på den måten som er nevnt under kap 18. andre kulepunkt.
  • Ved valg og ved ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemming jf. kommuneloven § 35 nr. 5. Stemmesedlene skal ikke underskrives. Til å telle og kontrollere stemmene oppnevner møtelederen to medlemmer fra kommunestyret som sammen med sekretariatet står for opptellinga.

Dersom det ved avstemming oppstår likt stemmetall, gjelder følgende:

  • ved likt stemmetall i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende, jf. kommuneloven § 35 nr. 1, siste setning.
  • ved likt stemmetall under valg, jf. kommuneloven § 37 og § 38, blir saken avgjort ved loddtrekning.
  • ved likt stemmetall under skriftlig avstemming ved ansettelse, vil møtelederen sin stemme være avgjørende jf. første kulepunkt ovenfor. Møtelederen må derfor ved slike anledninger gjøre klart hvordan han har stemt.

19. Spørsmål og interpellasjoner

19.1. Spørsmål

Ethvert medlem kan rette spørsmål til lederen i møtet, også om saker som ikke står på saklisten, jf. kommuneloven § 34 nr 2.

Dersom et spørsmål er satt frem kort tid før møtet eller under møtet, kan ordføreren nøye seg med et kortfattet muntlig svar med en gang og supplere dette med et mer fyldig svar i neste møte. Ved behandling av spørsmål kan den som spør, og den som svarer, ha et innlegg hver.

19.2. Interpellasjoner

Spørsmål av prinsipiell art, der det blir forutsatt mer omfattende svar og evt. debatt, blir behandlet som interpellasjon. Interpellasjoner skal meldes skriftlig minst 10 dager før møtet. Dersom interpellasjonen blir meldt senere enn 10 dager, kan ordføreren nøye seg med et kortfattet foreløpig svar og ta saken opp til full behandling i neste møte.

Alle interpellasjoner tas inn i sakslista. Dersom interpellasjonen er kommet inn for sent, men blir likevel besvart, tas den inn i som referat i neste saksliste. Ordførerens svar sendes ut sammen med utsendelse av møtereferatet.

19.3. Rekkefølge/tidsbruk ved spørsmål/interpellasjoner

Spørsmål og interpellasjoner skal normalt behandles i den rekkefølge de kommer inn. Kommunestyret kan, med alminnelig flertall fravike dette. Spørsmål og interpellasjoner skal behandles til slutt, etter at ordinær saksliste er ferdigbehandlet. Tidsforbruket til spørsmål og interpellasjoner bør ikke overstige 45 min. ved hvert kommunestyremøte.

19.4. Forslag m.m.

Under forutsetning av at et flertall i kommunestyret er enig i det, skal forslag som er fremmet under spørsmål og interpellasjoner, normalt sendes over til det politiske organ som har ansvaret for saksområdet. Dersom slik oversending blir vedtatt, skal saken helst behandles på et av de første 3 møtene i dette organ, med mindre flertallet i kommunestyret sier noe annet.

19.5. Temadrøftinger/orienteringer

Ordføreren kan, i samråd med kommunestyret, legge opp til temadrøftinger/orienteringer om spesielle emner. Slike møter eller deler av møtet skal være klart skilt fra det ordinære møtet/den ordinære saksliste og skal enten legges i forkant eller etterkant av et ordinært møte, eller som et særskilt temamøte.

20. Utskrifter av møtebok

Utskrifter fra møtebok skal sendes de folkevalgte så snart de er ferdig utarbeidet fra administrasjonens side.

21. Orden i salen og bygningen

Møtelederen skal sørge for at det er ro og orden i møtesalen. Blir saksforberedelsen, og møtet ellers, heftet på grunn av uro og oppstyr i salen, kan de som forårsaker uro vises ut. Det samme gjelder dersom de ellers har en framtreden som er i strid med god orden. Tegninger, tabeller o.l. må ikke settes opp i salen når det er møte, uten at møtelederen eller kommunestyret har gitt lov til det. Det skal ikke legges ut materiell til kommunestyrerepresentantene uten etter godkjenning fra ordføreren.

22. Møtebok - møteslutt

Det skal føres møtebok over kommunestyrets møter, jf. kommuneloven § 30 nr. 3. Ansvaret for tilfredsstillende føring av møtebok ligger på møtelederen.

For hvert møte skal det i møteboken føres inn møtested og møteforsamling, innkallingsdag og innkallingsmåte, og navnene på fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Kommer noen til eller går noen fra under møtet, skal også dette føres inn, slik at boka sammen med lista over de som er valgt, viser hvem som har vært tilstede i hver sak.

Møtebok skal ellers vise gangen i saksforberedelsen og at kommunestyret har fulgt gjeldende lover og reglement. Sakene skal protokollføres etter nummerorden for hvert kalenderår. Hver sak skal ha saksnavn som lett gir opplysning om hva saken gjelder. Den fremlagte innstillingen fra formannskap/komite m.m. og fremsatte forslag i møtet skal protokollføres. Det samme gjelder alle realitetssavstemminger og hva det enkelte parti har stemt.

En representant eller et mindretall skal ha anledning til en kort protokolltilførsel og redegjøre for sitt avvikende syn i en sak. Det er en forutsetning at anmodning om slik protokolltilførsel fremsettes i møtet, slik at den er en del av forhandlingene, som de andre medlemmene kan forholde seg til. Dersom protokolltilførselen har en sjikanerende form, kan kommunestyret nekte den inntatt.

Møtelederen og 2 medlemmer valgt av og blant kommunestyret sine medlemmer og som var til sted under møtet, skriver under møteboka.

23. Ekstern informasjon

Sakslister til - og utskrifter fra - møte i kommunestyret, komiteer og andre styrer og utvalg, er i utgangspunktet offentlige dokument. Med de unntak som er fastsatt i lov og forskrift og i dette reglementets nr. 4, skal disse dokumentene være tilgjengelig for publikum.

24. Kommunestyrets tilsyns- og kontrollansvar

Kommunestyret har det øverste tilsynet med kommunens samlede forvaltning, jf. kommuneloven § 76. Gjennom kontrollutvalget, jf. kommuneloven § 77 nr. 1, fører kommunestyret det løpende tilsyn. Nærmere regler for kontrollutvalgets arbeid er fastsatt i eget reglement.

25. Innbyggerinitiativ

Innbyggerne kan fremme forslag som gjelder kommunens virksomhet. Kommunestyret plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter tilstrekkelig. Jf. kommunelovens § 39 a.

Reglement for formannskapet

Vedtatt av kommunestyret 19.06.07, justert i kommunestyret 06.09.11, sak 43/11. 

1.0 Valg og sammensetning 

Formannskapet består av 11 medlemmer. Medlemmene i formannskapet skal velges blant kommunestyrets medlemmer.
Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer til formannskapet. Ordfører og varaordfører skal være faste medlemmer i formannskapet.

2.0 Formannskapets ansvars- og myndighetsområde 

Formannskapet har, på kommunestyrets vegne og etter bestemmelser i kommuneloven, ansvar for å samordne arbeidet med de ulike plan- og
økonomidokumenter samt å avgi innstilling i organisasjons-, plan-, og økonomisaker til kommunestyret.
Formannskapet er fast utvalg for plansaker etter plan- og bygningsloven § 3.3, og har ansvaret for plansaker etter lovens kapittel 10 til 12.
Formannskapet er tillagt generell hastekompetanse etter kommuneloven § 13.

Formannskapet skal innenfor disse arbeidsområder:

1. Utarbeide nødvendige sektorplaner for sitt ansvarsområde.
2. Behandle økonomisaker etter til en hver tid gjeldende retningslinjer i kommunens økonomireglement.
3. Avgi uttalelser og fatte vedtak innenfor sitt myndighetsområde.
4. Foreta temautredninger bestilt av kommunestyret eller ordføreren.
5. Bestille utredninger og grunnlagsmateriell fra administrasjonen.
6. Rapportere til kommunestyret gjennom årsmeldingen.

3.0 Delegering

Når det gjelder delegering til formannskapet vises det til gjeldende delegeringsreglement.

4.0 Formannskapets møter 

Formannskapet fastsetter selv møteplan. Formannskapet kan ellers innkalles dersom ordfører eller 1/3 av medlemmene krever det.
Innkalling og saksliste sendes formannskapets medlemmer og skal sendes minst 7 dager før møtet, møtedato medregnet. Dersom medlem eller innkalt varamedlem ikke kan møte pga av gyldig forfall, skal medlemmet uten opphold melde fra om dette og opplyse om forfallsgrunn. Det skal straks kalles inn varamedlem.
Ordfører setter opp saksliste til møtet etter forslag fra rådmannen. Ordfører kan innkalle andre til å orientere om saker i formannskapet.
Ordfører kan bestemme at en sak blir tatt opp til behandling ved fjernmøte jf. kommuneloven § 30 nr. 2.
Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller etter retningslinjer i kommuneloven § 31. Det vises for øvrig til reglement for kommunestyret, punkt 7.
Formannskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Avgjørelse fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er ordførers stemme avgjørende.
Møtene ledes av ordfører, eller varaordfører i ordførers fravær. Har begge forfall velges en særskilt ordfører ved flertallsvalg. Formannskapet kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak jf. kommuneloven § 34. Når ordfører deltar i debatten med innlegg skal han skrive seg på taleliste og gjøre forsamlingen oppmerksom på dette.
Formannskapet skal som hovedregel fatte sine vedtak på bakgrunn av saksutredning fra administrasjonen. Sak som ikke er nevnt i innkallingen kan tas opp til realitetsavgjørelse dersom ikke ordfører eller 1/3 av de møtende medlemmer motsetter seg dette. Formannskapets flertall kan vedta at saken debatteres i møtet, samt fatte vedtak som gjelder selve saksbehandlingen. Saker som ønskes drøftet, ikke realitetsbehandlet, bør som hovedregel være oversendt ordfører og rådmannen før innkalling sendes.
Ethvert medlem kan rette spørsmål til ordfører, også om saker som ikke står på sakslisten. Ordfører avgjør om det gis svar i møtet eller neste møte. Spørsmål om saker som ikke står på sakslisten kan tas opp etter behandling av sakslista. Spørsmål bør som hovedregel være oversendt leder eller rådmannen før møtet.

5.0 Inhabilitet 

Den som er inhabil i en sak (jf. kommuneloven § 40 nr. 3, bokstav a-c og habilitetsreglene i Forvaltningsloven) skal ikke være med på å drøfte eller avgjøre en sak. Når et formannskapsmedlem vet at han/hun er inhabil eller at det kan reises tvil om habilitet, bør medlemmet så snart innkallingen til møtet er mottatt, melde fra til sekretariatet slik at varamedlem kan varsles og kalles inn.

6.0 Henvisning

Det vises for øvrig til kommunelovens bestemmelser samt reglement for kommunestyret.

Reglement for komite for helse og omsorg

Reglement for komite for helse og omsorg ble vedtatt i Kommunestyrets møte 31.1.2017, sak 6/17.

1. Valg og sammensetning

Komiteen består av 11 medlemmer. Flertallet av medlemmene i komiteen bør velges blant kommunestyrets medlemmer.

Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer til komiteen. Leder og nestleder skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Faller leder fra, eller løses fra vervet, skal det velges ny leder selv om det er valgt nestleder. Medlemmer av formannskapet kan ikke velges som komitemedlem.

2. Komiteens ansvars- og myndighetsområde

Komiteen har, på kommunestyrets vegne, og innenfor de rammer som følger av kommunens delegeringsreglement, det politiske ansvar for følgende fagområder:

-Det helse- og sosialfaglige området innen kommunen

 

Komiteen skal innenfor sine ansvarsområder:

- Behandle større plan- og budsjettsaker innen sine områder før sluttbehandling i formannskap og kommunestyre

- Utarbeide nødvendige sektorplaner for sitt ansvarsområde

- Komme med innspill til økonomi- og handlingsplan før formannskapets/kommunestyrets endelige behandling

- Avgi uttalelser og fatte vedtak innenfor sitt myndighetsområde

- Foreta temautredninger bestilt av kommunestyret eller ordføreren

- Bestille utredninger og grunnlagsmateriale fra administrasjonen

- Rapportere til kommunestyret gjennom årsmeldingen

- Fungere som referansegruppe for større investerings- og utviklingsprosjekt innenfor sitt område

Komiteen skal, på kommunestyrets vegne, som hovedområde ha helt eller delvis forvaltningsansvar for følgende særlover med tilhørende forskrift og vedtekter:

På det helse- og sosialfaglige området

- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
- Lov om folkehelsearbeid
- Lov om barnevernstjenester
- Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
- Lov om vern mot smittsomme sykdommer
- Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner
- Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
- Lov om matproduksjon og mattrygghet
- Lov om vern mot tobakkskader
- Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
- Lov om pasient- og brukerrettigheter
- Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere

Komiteen plikter å orientere seg om til enhver tid gjeldende ansvarsområder og konsekvenser av sitt lovmessige forvaltningsansvar.

3. Delegering

Når det gjelder delegering til komiteen vises det til gjeldende delegeringsreglement.

4. Komiteens møter

Komiteen fastsetter selv møteplan. Komiteen kan ellers innkalles dersom leder eller 1/3 av medlemmene krever det.

Innkalling og sakliste sendes komiteens medlemmer minst 7 dager før møtet, møtedato medregnet. Dersom medlem eller innkalt varamedlem ikke kan møte pga av gyldig forfall, skal medlemmet uten opphold melde fra om dette og opplyse om forfallsgrunn. Det skal straks kalles inn varamedlem.

Komiteleder setter opp saksliste til møtet etter forslag fra rådmannen. Komiteleder kan innkalle andre til å orientere om saker i komiteen.

Komiteleder kan bestemme at en sak blir tatt opp til behandling ved fjernmøte jfr. kommuneloven § 30 nr. 2.

Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller etter retningslinjer i kommuneloven § 31. Det vises for øvrig til reglement for kommunestyret, punkt 7.

Komiteen er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Avgjørelse fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet i saker som ikke gjelder valg er lederens stemme avgjørende.

Møtene ledes av komiteleder, eller nestleder i komiteleders fravær. Har begge forfall velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. Komiteen kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak jf. kommuneloven § 34. Når møteleder deltar i debatten med innlegg skal møteleder skrive seg på taleliste og gjøre forsamlingen oppmerksom på dette.

Komiteen skal som hovedregel fatte sine vedtak på bakgrunn av saksutredning fra administrasjonen. Sak som ikke er nevnt i innkallingen kan tas opp til realitetsavgjørelse dersom ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmer motsetter seg dette. Komiteenes flertall kan vedta at saken debatteres i møtet, samt fatte vedtak som gjelder selve saksbehandlingen. Saker som ønskes drøftet, ikke realitetsbehandles, bør som hovedregel være oversendt leder og rådmannen før innkalling sendes.

Ethvert medlem kan rette spørsmål til møteleder, også om saker som ikke står på sakslisten. Møteleder avgjør om det gis svar i møtet eller neste møte. Spørsmål om saker som ikke står på sakslisten kan tas opp etter behandling av sakslista. Spørsmål bør som hovedregel være oversendt leder eller rådmannen før møtet.

Komiteens medlemmer kan fremme interpellasjoner til komiteens leder. Kommunestyrets reglement for interpellasjon gjelder tilsvarende.

5. Inhabilitet

Den som er inhabil i en sak (jfr. Kommuneloven § 40 nr. 3, bokstav a-c og habilitetsreglene i Forvaltningsloven) skal ikke være med på å drøfte eller avgjøre en sak. Når et komitemedlem vet at han/hun er inhabil eller at det kan reises tvil om habilitet, bør medlemmet så snart innkallingen til møtet er mottatt, melde fra til sekretariatet slik at varamedlem kan varsles og kalles inn.

6. Henvisning

Det vises for øvrig til kommunelovens bestemmelser samt reglement for kommunestyret.

Reglement for komite for oppvekst og kultur

Reglement for komite for oppvekst og kultur ble vedtatt i Kommunestyrets møte 31.1.2017, sak 6/17.

1. Valg og sammensetning

Komiteen består av 11 medlemmer. Flertallet av medlemmene i komiteen bør velges blant kommunestyrets medlemmer.

Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer til komiteen. Leder og nestleder skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Faller leder fra, eller løses fra vervet, skal det velges ny leder selv om det er valgt nestleder. Medlemmer av formannskapet kan ikke velges som komitemedlem.

2. Komiteens ansvars- og myndighetsområde

Komiteen har, på kommunestyrets vegne, og innenfor de rammer som følger av kommunens delegeringsreglement, det politiske ansvar for følgende fagområder:

-Det opplæringsfaglige området innen kommunen

-Det kulturfaglige området innen kommunen

 

Komiteen skal innenfor sine ansvarsområder:

-Behandle større plan- og budsjettsaker innen sine områder før sluttbehandling i formannskap og kommunestyre

-Utarbeide nødvendige sektorplaner for sitt ansvarsområde

-Komme med innspill til økonomi- og handlingsplan før formannskapets/kommunestyrets endelige behandling

-Avgi uttalelser og fatte vedtak innenfor sitt myndighetsområde

-Foreta temautredninger bestilt av kommunestyret eller ordføreren

-Bestille utredninger og grunnlagsmateriale fra administrasjonen

-Rapportere til kommunestyret gjennom årsmeldingen

-Fungere som referansegruppe for større investerings- og utviklingsprosjekt innenfor sitt område

Komiteen skal, på kommunestyrets vegne, som hovedområde ha helt eller delvis forvaltningsansvar for følgende særlover med tilhørende forskrift og vedtekter:

På det opplæringsfaglige området

-Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

-Lov om barnehager

-Lov om frittståande skolar

-Lov om voksenopplæring

-Lov om universiteter og høyskoler

-Lov om barneombud

-Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere

På det kulturfaglige området

-Lov om kulturminner

-Lov om folkebibliotek

-Lov om stadnamn

-Lov om film og videogram

-Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Komiteen plikter å orientere seg om til enhver tid gjeldende ansvarsområder og konsekvenser av sitt lovmessige forvaltningsansvar.

3. Delegering

Når det gjelder delegering til komiteen vises det til gjeldende delegeringsreglement.

4. Komiteens møter

Komiteen fastsetter selv møteplan. Komiteen kan ellers innkalles dersom leder eller 1/3 av medlemmene krever det.

Innkalling og sakliste sendes komiteens medlemmer minst 7 dager før møtet, møtedato medregnet. Dersom medlem eller innkalt varamedlem ikke kan møte pga av gyldig forfall, skal medlemmet uten opphold melde fra om dette og opplyse om forfallsgrunn. Det skal straks kalles inn varamedlem.

Komiteleder setter opp saksliste til møtet etter forslag fra rådmannen. Komiteleder kan innkalle andre til å orientere om saker i komiteen.

Komiteleder kan bestemme at en sak blir tatt opp til behandling ved fjernmøte jfr. kommuneloven § 30 nr. 2.

Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller etter retningslinjer i kommuneloven § 31. Det vises for øvrig til reglement for kommunestyret, punkt 7.

Komiteen er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Avgjørelse fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet i saker som ikke gjelder valg er lederens stemme avgjørende.

Møtene ledes av komiteleder, eller nestleder i komiteleders fravær. Har begge forfall velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. Komiteen kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak jf. kommuneloven § 34. Når møteleder deltar i debatten med innlegg skal møteleder skrive seg på taleliste og gjøre forsamlingen oppmerksom på dette.

Komiteen skal som hovedregel fatte sine vedtak på bakgrunn av saksutredning fra administrasjonen. Sak som ikke er nevnt i innkallingen kan tas opp til realitetsavgjørelse dersom ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmer motsetter seg dette. Komiteenes flertall kan vedta at saken debatteres i møtet, samt fatte vedtak som gjelder selve saksbehandlingen. Saker som ønskes drøftet, ikke realitetsbehandles, bør som hovedregel være oversendt leder og rådmannen før innkalling sendes.

Ethvert medlem kan rette spørsmål til møteleder, også om saker som ikke står på sakslisten. Møteleder avgjør om det gis svar i møtet eller neste møte. Spørsmål om saker som ikke står på sakslisten kan tas opp etter behandling av sakslista. Spørsmål bør som hovedregel være oversendt leder eller rådmannen før møtet.

Komiteens medlemmer kan fremme interpellasjoner til komiteens leder. Kommunestyrets reglement for interpellasjon gjelder tilsvarende.

5. Inhabilitet

Den som er inhabil i en sak (jfr. Kommuneloven § 40 nr. 3, bokstav a-c og habilitetsreglene i Forvaltningsloven) skal ikke være med på å drøfte eller avgjøre en sak. Når et komitemedlem vet at han/hun er inhabil eller at det kan reises tvil om habilitet, bør medlemmet så snart innkallingen til møtet er mottatt, melde fra til sekretariatet slik at varamedlem kan varsles og kalles inn.

6. Henvisning

Det vises for øvrig til kommunelovens bestemmelser samt reglement for kommunestyret.

Reglement for komite for teknikk og miljø

Reglement for komite for teknikk og miljø ble vedtatt av kommunestyret 19.06.07, justert i kommunestyret 06.09.11, sak 43/11 og i kommunestyret 31.01.17, sak 6/17.

1.0 Valg og sammensetning

Komiteen består av 11 medlemmer. Flertallet av medlemmene i komiteen bør velges blant kommunestyrets medlemmer.

Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer til komiteen, leder og nestleder skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Faller leder fra, eller løses fra vervet, skal det velges ny leder selv om det er valgt nestleder.

Medlemmer av formannskapet kan ikke velges som komitemedlem.

2.0 Komiteens ansvars- og myndighetsområde

Komiteen har, på kommunestyrets vegne og innenfor de rammer som er fastsatt i kommunens delegeringsreglement, det politiske ansvar for følgende fagområder:

  • Det tekniske fagområdet innen kommunen.

  • Det landbruksfaglige området innen kommunen.

  • Det miljøfaglige området innen kommunen.

Komiteen skal innenfor sine ansvarsområder:

  1. Behandle større plan- og budsjettsaker innen sine områder før sluttbehandling i formannskap og kommunestyre.

  2. Utarbeide nødvendige sektorplaner for sitt ansvarsområde.

  3. Komme med innspill til økonomi- og handlingsplan før formannskapets/kommunestyrets endelige behandling.

  4. Avgi uttalelser og fatte vedtak innenfor sitt myndighetsområde.

  5. Foreta temautredninger bestilt av kommunestyret eller ordføreren.

  6. Bestille utredninger og grunnlagsmateriale fra administrasjonen.

  7. Rapportere til kommunestyret gjennom årsmeldingen.

  8. Fungere som referansegruppe for større investerings- og utviklingsprosjekt innenfor sitt område.

Komiteen skal, på kommunestyrets vegne, som hovedområde ha helt eller delvis forvaltningsansvar for følgende særlover med tilhørende forskrift og vedtekter:

  • Beiteloven

  • Brannloven

  • Forpaktningsloven

  • Friluftsloven

  • Jordloven

  • Konsesjonsloven

  • Lakse- og innlandsfiskeloven

  • Lov om brannfarlige varer

  • Lov om eksplosive varer

  • Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

  • Lov om skogbruk og skogvern

  • Miljøinformasjonsloven
  • Naturskadeloven

  • Odelsloven

  • Plan- og bygningsloven

  • Sivilforsvarsloven (tilfluktsrom)

  • Vassdragsloven

  • Vann- og kloakkavgiftsloven

  • Vegloven

  • Vegtrafikkloven

Komiteen plikter å orientere seg om til enhver tid gjeldende ansvarsområder og konsekvenser av sitt lovmessige forvaltningsansvar.

3.0 Delegering

Når det gjelder delegasjon til komiteen vises det til gjeldende delegasjonsreglement.

4.0 Komiteens møter

Komiteen fastsetter selv møteplan. Komiteen kan ellers innkalles dersom leder eller 1/3 av medlemmene krever det.

Innkalling og sakliste sendes komiteens medlemmer minst 7 dager før møtet, møtedato medregnet. Dersom medlem eller innkalt varamedlem ikke kan møte pga av gyldig forfall, skal medlemmet uten opphold melde fra om dette og opplyse om forfallsgrunn. Det skal straks kalles inn varamedlem.

Komiteleder setter opp saksliste til møtet etter forslag fra rådmannen. Komiteleder kan innkalle andre til å orientere om saker i komiteen.

Komiteleder kan bestemme at en sak blir tatt opp til behandling ved fjernmøte jf. kommuneloven § 30 nr. 2.

Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller etter retningslinjer i kommuneloven § 31. Det vises for øvrig til reglement for kommunestyret, punkt 7.

Komiteen er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Avgjørelse fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet i saker som ikke gjelder valg er lederens stemme avgjørende.

Møtene ledes av komiteleder, eller nestleder i komiteleders fravær. Har begge forfall velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. Komiteen kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak jf. kommuneloven § 34. Når møteleder deltar i debatten med innlegg skal møteleder skrive seg på taleliste og gjøre forsamlingen oppmerksom på dette.

Komiteen skal som hovedregel fatte sine vedtak på bakgrunn av saksutredning fra administrasjonen. Sak som ikke er nevnt i innkallingen kan tas opp til realitetsavgjørelse dersom ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmer motsetter seg dette. Komiteenes flertall kan vedta at saken debatteres i møtet, samt fatte vedtak som gjelder selve saksbehandlingen. Saker som ønskes drøftet, ikke realitetsbehandles, bør som hovedregel være oversendt leder og rådmannen før innkalling sendes.

Ethvert medlem kan rette spørsmål til møteleder, også om saker som ikke står på sakslisten. Møteleder avgjør om det gis svar i møtet eller neste møte. Spørsmål om saker som ikke står på sakslisten kan tas opp etter behandling av sakslista. Spørsmål bør som hovedregel være oversendt leder eller rådmannen før møtet.

Komiteens medlemmer kan fremme interpellasjoner til komiteens leder. Kommunestyrets reglement for interpellasjon gjelder tilsvarende.

5.0 Inhabilitet

Den som er inhabil i en sak (jfr. lovens § 40 nr. 3, bokstav a-c og habilitetsreglene i Forvaltningsloven) skal ikke være med på å drøfte eller avgjøre en sak. Når et komitemedlem vet at han/hun er inhabil eller at det kan reises tvil om habilitet, bør medlemmet så snart innkallingen til møtet er mottatt, melde fra til sekretariatet slik at varamedlem kan varsles og kalles inn.

6.0 Henvisning

Det vises for øvrig til kommunelovens bestemmelser samt reglement for kommunestyret.