Miljø

Men vi står fortsatt overfor store miljøutfordringer knyttet til arealdisponeringer, overbeskatning av ressursene og produksjons- og levemåter. Mange av de miljøgiftene vi har vært og fortsatt er omgitt av, har svært lang nedbrytningstid. De hoper seg opp i mennesker og dyr. Løsningene og restriksjonene som skal hindre skadevirkningene kommer gjerne etter at skaden har skjedd. Føre-vâr-prinsippet er derfor viktigere enn noen gang.

Klimaendringene bidrar til å forsterke miljøproblemene, ettersom temperaturstigningen påvirker hele naturens kretsløp.  Summen av miljø og klimaproblemene har konsekvenser for artsmangfold, dyr- og menneskers helse, og til syvende og sist vårt livsgrunnlag. Les mer om det her, på miljøstatus.no. 

Miljøstatus for Melhus går i noen grad fram av punktene under, men vil også bli oppdatert i forbindelse med revidering av miljøplanen.

Miljøforhold som innvirker på helsen er allerede oppdatert i kommunens folkehelseoversikt kapittel fem. 

Nasjonale, regionale og lokale mål for miljøpolitikken ligger til grunn for kommunens arbeid med å hindre og redusere miljøproblemene, og kommunen spiller en nøkkelrolle for at vi skal nå de nasjonale miljømålene. Dette omfatter planlegging, forvaltning og tilsyn med utgangspunkt i lovverk, samt formidling av informasjon til befolkningen.  Kommunens arbeid omfatter i tillegg arbeidsområder som skal bidra til å sikre naturgrunnlag og kulturminner. Det er også en viktig oppgave å bidra til et balansert samspill mellom mennesker og natur, enten det gjelder høsting av goder fra naturen eller natur og friluftsopplevelser. 

Melhus kommune er videre ansvarlig for å påse at private og offentlige virksomheter og eiendommer er planlagt og drevet i henhold til forskrift om miljørettet helsevern, for å hindre at uheldige miljøfaktorer innvirker på folks helse. Dette er særlig viktig i forhold til skoler og barnehager.  Forskriften er hjemlet i folkehelseloven.

Forskriftens formål er: 

a) å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold

b) å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Kommuneoverlegen er kommunens medisinskfaglige rådgiver, og har myndighet til å ivareta kommunens tilsynsplikt og til å fatte enkeltvedtak innenfor lovens rammer. Kommuneoverlegen har det faglige ansvaret for forvaltningen av folkehelseloven. 

Melhus og Trondheim har i flere år hatt et interkommunalt samarbeid innenfor miljørettet helsevern. En god del ansvarsområder er delegert til Trondheim kommune, som er vertskommune for ordningen. Les hvilke områder det gjelder her. Her er Trondheim kommunes side om miljørettet helsevern og forurensning. 

Naturmangfold er summen av biologisk mangfold, det landskapsmessige mangfoldet og det geologiske mangfoldet. Det er selve livsgrunnlaget vårt (økosystemtjenestene), samtidig som naturen og de flotte landskapene gir oss naturglede. Endring i arealbruk utgjør den største trusselen mot naturmangfoldet, og deretter følger arealdisponeringer, miljøgifter og klimaendringer. Spredning av fremmede arter som følge av klimaendringer er også et problem. Det er anslått at det finnes 55 000 arter i Norge, hvorav 44 som er kjente. Vel 20 000 av dem er vurdert for rødlisting. 

På Miljødirektoratets hjemmeside finnes nyttig informasjon om arter og naturtyper. Her fins også en naturindeks for Norge som gir en oversikt over status og utvikling for det biologiske mangfoldet i de store økosystemene. Naturindeksen vil kunne antyde om vi når målet om å stanse tapet av biologisk mangfold. I 2018 foreligger blant annet en rapport som tydeliggjør de store verdiene i våtmark, en økosystemutredning som også viser hvordan økologisk tilstand i våtmarkene har blitt redusert de siste 10 årene. Økologisk grunnkart er også en samling av ulike kartlag fra miljøforvaltningen, vitenskapsmiljøene og ulike sektormyndigheter som gir kunnskap om naturtyper, arter og landskapstyper. Artsdatabanken har tjenesten «Artskart», som gir verdifull informasjon.

Melhus kommune har sammenstilt naturinformasjon i egen karttjeneste under «Kart» på vår hjemmeside.

Det er et mål for den nasjonale miljøpolitikken at vi skal sikre naturmangfold og hindre ytterligere utryddelse av arter. Naturmangfoldloven trådte trådte i kraft i 2009, og er det viktigste virkemiddelet for ivaretagelse av naturmangfoldet. Lovens formål er følgende: 

"Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur."

Som miljømyndighet har Melhus kommune ansvar for forvaltning etter Naturmangfoldloven, slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. I tillegg skal naturtyper, landskap og geologi opprettholdes slik at vi sikrer livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Loven legges til grunn for kommunens arealplanlegging. Men den gir også grunnlag for arbeidet med kartlegging av arter, fjerning av arter som er svartelistede, samt ivaretagelse av rødlistede arter. Elvesandjegeren er en bille som lever langs Gaula, og er ett eksempel på en prioritert art i vår egen kommune som er truet av utryddelse. Uttak, skade eller ødeleggelse av prioriterte arter er forbudt etter naturmangfoldloven. I Melhus har vi også «utvalgte naturtyper» som slåttemark, slåttemyr og kalksjøer. Vår drikkevannskilde Benna er eksempel på en slik kalksjø som har særskilt beskyttelse. 

Naturen i Melhus er svært variert og vi har en viktig rolle i forvaltningen av naturmangfoldet fordi vi er myndighet etter flere regelverk som gjelder arealbruk, som f.eks. plan- og bygningsloven, jordloven og skogbruksloven. Det gjennomføres systematisk viltkartlegging, kartlegging av naturtyper og generell kartlegging av naturmangfold som del av vår arealplanlegging.

I arbeidet med å bekjempe fremmede arter som lupin, og dermed også sikre leveområdene for prioriterte arter som elvesandjegeren, rydder kommunen årlig lupiner langs Gaula i samarbeid med grunneierne.

Ansvar for dette fagområdet i kommunen er lagt til sektor Plan og utvikling, Enhet plan og Enhet Arealforvaltning.  

Bilde hentet fra Miljødirektoratet

Vi har sett at endring i arealbruk utgjør den største trusselen mot naturens mangfold. Av de artene som er truet, er det 87 % som er truet på grunn av arealendringer som f.eks. avskoging, drenering, gjengroing, oppdyrking, nedbygging eller ned-demming. Kommunene er forpliktet etter Plan og bygningsloven til å ta miljøhensyn i arealplanleggingen, noe som også går frem av formålet med loven (§ 1-1):

• Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
• Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
• Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
• Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.

Kommunen er planmyndighet, og kan legge premisser for ivaretagelse av miljøkvaliteter, klima, natur- og friluftsområder i kommunens arealplaner. Som myndighet kan kommunen også stille miljøkrav til private planforslag.

Arealplanleggingen er også avgjørende for ivaretagelse av matjord. Dyrkamark utgjør kun 3 % av landarealet her i landet, og i landbrukskommunen Melhus utgjør jordbruksareal 10,9 % av landarealet. Men matjorda, inkludert arealene med matkornjord har vært utsatt for utbyggingspress gjennom flere år. I perioden 2005 til 2015 ble 1 574 dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert. Ivaretagelse av matjord er avgjørende for å kunne brødfø et økende befolkningstall, samtidig som klimaendringer medfører at landbruksareal går ut av produksjon grunnet oversvømmelse og tøke. Ivaretagelse av matjord er også avgjørende med tanke på matsikkerhet dersom det skulle oppstå en krisesituasjon.

Dette perspektivet går også fram av kommuneplanens samfunnsdel under punktet arealplanlegging:

"Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen skal gjenspeile hovedmålene og strategiene i samfunnsdelen med de vektleggingene som ligger der mht blant annet miljø og klimautfordringer, samfunnssikkerhet, folkehelse, tettstedsutvikling og forvaltning av naturlandskapet og kulturlandskapet. Melhus kommune har spesielle utfordringer knytta til jordvern, rasfare/kvikkleire, på grunn av sin beliggenhet og naturgitte forhold."

Ansvar for å se sammenhengen mellom arealplanlegging, miljø, klima, folkehelse og beredskap er lagt til sektor Plan og utvikling, Enhet plan og Enhet Arealforvaltning.

Forurensning er utslipp av skadelige stoffer til jord, luft og vann. Det har konsekvenser for naturmangfold, livsgrunnlag og helse. Det er forårsaket av menneskers aktivitet, og kan skje gjennom avløpssystemet eller det kan knyttes til søppelfyllinger og avfall på avveie i naturen. Forurensning kan også skje i forbindelse med nedgravde oljetanker, bålbrenning og avrenning fra landbruk til vassdrag. Transport og industriell produksjon kan også forårsake støy-forurensning og forurensning som utslipp av skadelige stoff til jord og luft. 

Det er et nasjonalt mål at forurensning ikke skal skade helse og miljø, og at utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer skal stanses. Kommunen har ansvar for en rekke oppgaver knyttet til forurensningsloven, der målet er å verne om og redusere belastninger på miljøet. Formålet med forurensningsloven er følgende: 

«å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.»

Kommunen har som forurensningsmyndighet også klare oppgaver knyttet til tilsyn og formidling (§ 48):

"Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjon og med forurensninger fra de enkelte kilder. Forurensningsmyndigheten skal også føre tilsyn med håndteringen av avfall. Forurensningsmyndigheten skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å motvirke forurensninger og avfallsproblemer og se til at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt."

Kommunens miljømyndighet på dette området er sammenstilt på nettsiden miljøkommune.no.

Kommunens folkehelseoversikt, kap. 5, inneholder informasjon om ulike typer forurensning i Melhus kommune, inkludert miljøgifter, som påvirker helsen. Det er et mål for kommunen å få på plass et tverrfaglig og samordnet miljø- og folkehelsearbeid for å redusere og forbygge forurensning og spredning av miljøgifter. Dette vil også inkludere informasjon overfor befolkningen når det gjelder stoffer i forbruksvarer som skader naturens mangfold og folks helse. 

I Melhus kommune samordnes miljøovervåkingen som Naturoppsynstjenesten utfører med forvaltningsenhetene for å minimalisere kostnader og gjennomføre effektive tiltak. Det gjennomføres søppelaksjoner og holdningskampanjer for å bedre tilstanden, særlig langs vassdrag. Sidevassdrag kartlegges for miljøpåvirkning. Bygge- og gravearbeid i forurenset grunn kvalitetssikres gjennom tiltaksplaner. Kommunen jobber for å bli en plastfri kommune i henhold til politisk vedtak i kommunestyret.

Ansvar for dette fagområdet i kommunen er lagt til sektor Plan og utvikling, Enhet plan.

Ved hjelp av en landsdekkende varslingstjeneste er det mulig å følge med på luftkvaliteten der du er nå, resten av dagen og neste døgn. Du får vite om det er lite, moderat, høy eller svært høy luftforurensning der du bor eller oppholder deg. I tillegg får utsatte grupper helse- og aktivitetsråd. Les mer her.

Det nasjonale målet for avfallspolitikken er at mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og at ressursene i avfallet skal utnyttes best mulig gjennom materialgjenvinning og energiutnytting. 

Nasjonal miljøstatus viser at avfallsmengdene har økt, særlig fra husholdningene. Målet om at veksten i avfallsmengdene ikke skal øke i takt med den økonomiske veksten er derfor ikke nådd. Det vil derfor fortsatt være et hovedmål for miljøpolitikken å hindre at avfall oppstår. Fra 1995 til 2016 økte de totale avfallsmengdene i Norge med 61 prosent, mens den økonomiske veksten målt i bruttonasjonalprodukt (BNP), økte med 54 prosent. Selv om utviklingen innen materialgjenvinning og energiutnyttelse har vært positiv, er det slik at utviklingen når det gjelder gjenvinning har vært negativ.  

Forvaltning av avfallspolitikken er også hjemlet i Forurensningsloven, der formålet er «å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall.»

Med avfall menes da løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere. Som avfall regnes ikke avløpsvann og avgasser.

Forurensningsloven har en rekke tilhørende forskrifter som omhandler avfallsreduksjon og avfallshåndtering.

Ansvar for ulovlighetsoppfølging knyttet til forurensning og forsøpling er lagt til sektor Plan og utvikling, Enhet plan. 

Ansvaret for håndteringen av husholdningsavfall og næringsavfall i Melhus kommune er lagt til ReMidt. Det er et interkommunalt renovasjonsselskap som betjener innbyggere og næringsliv i flere kommuner.

I Norge skal motorferdsel i utmark og vassdrag skje på en slik måte at vi verner om natur og fremmer trivsel. Kommunen har ansvaret for at regelverket blir fulgt. Det er en økende tendens til ulovlig motorferdsel i utmark. Kommunen har ansvar for at motorferdsel i utmark og vassdrag forvaltes i samsvar med motorferdselloven og tilhørende regelverk.

Formålet med motorferdselloven er «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen».

Det heter videre i loven at motorferdsel i utmark og vassdrag ikke er tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven.

Det administrative ansvaret for forvaltning av motorferdselloven i Melhus kommune er lagt til sektor Plan og utvikling, enhet arealforvaltning. Når det gjelder tilsyn, er ansvaret lagt til Naturoppsynstjenesten ved miljøvernrådgiver i Enhet Plan, som har begrenset politimyndighet.

Det finnes mer informasjon om motorferdsel i utmark på kommunens nettside under temaet kultur og aktivitet. 

Kommunen har styrket samarbeidet med politi, SNO, grunneiere og forvaltningsorgan for å forhindre ulovlig kjøring.

Det er et mål for norske myndigheter i henhold til egen vannforskrift at alt vann skal ha god tilstand. Det er viktig for drikkevannskvaliteten, men har også betydning for fiske, jordbruk og friluftsliv. Vi skal bruke vannet samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet. Vi må både beskytte rent vann, og sette inn miljøtiltak for å forbedre vann som er forurenset eller ødelagt på annen måte. Det er et mål at kommende generasjoner skal få glede av den rike vassdrags- og kystnaturen som vi har tilgang til i dag.

Vannforskriften er hjemlet i forurensningsloven, plan- og bygningsloven og lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). Det å sikre god vannkvalitet forutsetter et bredt samarbeid mellom ulike aktører ettersom vassdrag og nedslagsfelt dekker store områder på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Kommunen er ikke tillagt myndighet etter vannforskriften, men har som sektormyndighet innen forurensning ansvar for at miljømålet knyttet til god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene oppnås. Vannmyndigheten er tillagt fylkeskommunen, som koordinerer arbeidet regionalt. Kommunen inngår i samarbeidet om Regional plan for vannforekomstene.

Som sentral deltaker i vannområdeutvalg kan kommunen nå ta større del i den regionale målutformingen og den regionale prioriteringen av tiltak. Vannforskrift-arbeidet innebærer at kommunene i større grad må samarbeide på tvers av kommunegrensene.

Kommunen er derfor representert både politisk og administrativt i Vannregionutvalget for Trøndelag og Vannområdeutvalget for Gaula. Vi deltar også i samarbeidet med Nea/Nidelva vannområde og Orkla vannområde for de delene av Melhus som inngår i disse nedbørfeltene. Kommunens planer for vannforvaltning, avløp og vannmiljø inngår som en del av dette arbeidet. Her inngår også arbeidet med miljømål, program for vannovervåking og tiltak for å bedre vannforekomstene i Melhus kommune.

Vannkvaliteten kan i tillegg påvirkes av en rekke forhold som kommunen har ansvar for, som avløp, landbruk, vannforsyning, miljø, forurensning og arealplanlegging. Les mer om kommunens rolle knyttet til vannforskriften her.

Rent drikkevann er også viktig for folks helse, og kommunens vannressurser og drikkevannskvalitet er derfor omtalt i kommunens folkehelseoversikt, kap. 5, s. 52. Totalt får ca. 84 % av befolkningen drikkevann fra vannverk som frem til nylig var underlagt godkjenningsplikt fra Mattilsynet. Ny drikkevannsforskrift trådte i kraft 1.1.2017, og med den skal sikring av drikkevannskvaliteten basere seg på vannverkenes internkontroll, på registreringsordning, på kommunens ansvar for å hensynta drikkevann i planarbeid, samt tilsyn fra Mattilsynet.

Ansvar for dette fagområdet i kommunen er lagt til sektor Plan og utvikling, enhetene Plan, Arealforvaltning og Teknisk drift.

Kulturminner og kulturmiljø er viktige kilder til kunnskap om vår historiske bakgrunn, og bidrar til å forme vår identitet. Det er også kilde til opplevelser og utvikling av lokalsamfunn og kulturbasert næring. Det er et nasjonalt mål at tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres, og at et utvalg av vår felles kulturarv skal ivaretas og vedlikeholdes.

Kommunen har en nøkkelrolle når det gjelder å sikre kulturminner i egen kommune gjennom samfunns- og arealplanlegging. Det er opp til kommunen selv å ta vare på nyere tids kulturminner, som ikke er fredet. Kommunen har også et ansvar for egne fredede og verneverdige bygg. Kommunen selv har ingen myndighet gjennom Kulturminneloven, men kan gi vern av kulturminner og opprette hensynssoner gjennom Plan- og bygningsloven.

Kommunen har ingen vedtaksmyndighet knyttet til kulturminneloven og fredede kulturminner. Saker som gjelder kulturminner, eller som virker inn på kulturminner skal meldes til fylkeskommunen eller til Sametinget der det er relevant.  Kommunen har derimot som planmyndighet etter plan- og bygningsloven ansvar for å bruke virkemidlene i loven for å ta vare på kulturminner. Kommunen plikter blant annet å ha oversikt og kjennskap til kulturminner i kommunen, og skal sørge for at kulturminner, kulturmiljø og landskap blir ivaretatt i alle typer kommunale vedtak som kan virke inn på disse. Kommunen skal også gjennomføre konsekvensutredninger for kulturminner etter plan og bygningsloven.

Nasjonal statusoversikt viser at det har vært en positiv utvikling når det gjelder tap av verneverdige kulturminner. Det årlige tapet er under 1 %. Når det gjelder vedlikehold av arkeologiske kulturminner, gjenstår fortsatt en del arbeid før målet om at et utvalg av slike minner skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Det skjer også en positiv utvikling nå det gjelder Riksantikvarens arbeid for vedtaks-fredning av et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljø innen 2020.

Det gjennomføres overvåking av kulturminner og kulturmiljøer i utmark som del av ordinært naturoppsyn. Kommunens kulturminneplan inneholder også en oversikt over kulturminner, kulturmiljø og landskap. Planen legger også rammer for prioritering av tilsyn og formidling.

Det administrative ansvaret for kulturminneforvaltningen i kommunen er lagt til Sektor for oppvekst og kultur, Enhet kultur og fritid.

Les mer om kultur og kulturminneforvaltning på kommunens nettside under temaet kulturarv.

Friluftsliv er en viktig del av miljøpolitikken, og gir trivsel og glede. Men selv om vi allerede har et aktivt friluftsliv her i landet, er det prioritert å bedre selve tilgjengeligheten til frilufts-arealer, særlig i nærheten av der folk bor. Kommunen har store muligheter til å legge til rette for friluftsliv når det planlegges hva arealene skal brukes til. Områdene som sikres for friluftsliv skal gi befolkningen variasjon, stillhet og ro, og bedre folkehelse. Tilrettelegging for friluftsliv, særlig i nærheten av der folk bor, er også en viktig del av kommunens folkehelsearbeid fordi det bidrar til økt fysisk aktivitet i befolkningen i kombinasjon med sosial omgang.

Friluftslivet skal fortsatt drives og utvikles med utgangspunkt i allemannsretten. 

Informasjon om friluftstilbud for befolkningen finnes på kommunens nettside under temaet kultur og aktivitet.

Det administrative ansvaret for friluftsliv i kommunen er plassert under sektor Plan og utvikling, enhet arealforvaltning. 

Mangfoldet av arter gir oss naturopplevelser og muligheter til jakt, fiske og fangst. Melhus har en variert natur som gir livsgrunnlag for et stort antall arter. I alt er det registrert 240 ulike dyre- og fuglearter, av disse er 30 pattedyr, krypdyr og amfibier og 210 fuglearter. Forutsetningen for en god forvaltning er at vi sikrer et godt kunnskapsgrunnlag gjennom kartlegging og tilsyn. 

Melhus kommune har gode bestander av elg, hjort og rådyr. Disse hjorteviltartene er en stor jaktressurs, men kan også skape utfordringer som påkjørsler av vilt og skader på skog og innmark. Kommunen har ansvaret for forvaltningen av disse tre artene, herunder sette mål for bestanden, godkjenne bestandsplaner og tildele fellingstillatelser.

Kommunen, private lag og organisasjoner, grunneierlag, driftsplanområder og jeger- og fiskeforeninger kan søke om tilskudd fra kommunens viltfond. Melhus kommune har en egen ettersøksgruppe på 6 personer som har som arbeidsoppgave å drive ettersøk etter skadet/påkjørt vilt og annet fallviltarbeid. Viltkartet er det viktigste hjelpemiddelet for å forvalte viltets leveområder. Det blir jevnlig utført viltkartlegging som grunnlag for dette arbeidet. Les om kommunens viltforvaltning her. 

Det er etablert samarbeid med jakt- og fiskeforeninger om formidling og tiltak basert på miljøovervåking og skjøtselsbehov. Bekjempelse av fremmede arter og tilrettelegging for sjøørret er to slike områder. Grunneiere og skoler deltar i dette arbeidet.

Ansvaret for innlandsfisk og anadrom laksefisk (laks og sjøørret) er fordelt mellom flere myndighetsnivåer. Kommunen skal blant annet innpasse hensynet til fiskeinteressene i den kommunale oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven, arbeide for felles organisering av fiskerettshavere (som Gaula fiskeforvaltning), sikre best mulig fisketilbud for allmennheten og påse hensiktsmessige tiltak for vern og utvikling av fiskebestandene. Kommunen har etter lakse- og innlandsfiskloven myndighet til å gripe inn og sette i verk tiltak når det oppstår trusler mot fisk og deres livsmiljø. Norsk institutt for naturforskning har identifisert at 90 % av sjøørretens gytemuligheter i sidevassdragene til Gaula nå er gått tapt. Deler av dette er det mulig å tilbakeføre, men det krever innsats fra flere parter. Sjøørreten er i dag fredet.

• Fellestiltak for økt naturkunnskap og naturveiledning
• Kartlegging av naturmangfold
• Skjøtsel av prioriterte arter
• Bekjempelse av fremmede arter
• Jakt, fiske og friluftsliv i skolene
• Miljøkartlegging, overvåking og tiltak i Vigdavassdraget
• Program for vannovervåking
• Miljøtilsyn, økosystemtjenester og folkehelse (natur- og helsepåvirkning av forurensning)
• Tungmetallovervåking i Gaula
• Samordning av vannmiljøtiltak i sidevassdrag til Gaula
• Internasjonalt samarbeid med Kenya Wildlife Service gjennom vennskapskommunen Taveta i Kenya

• Registrering og dokumentasjon (f.eks. kommunens Program for vannovervåking)
• Kontroll i forhold til lover, forskrifter og annet regelverk.
• Å forebygge miljøkriminalitet, dvs. flora- og faunakriminalitet, forurensningskriminalitet og kulturminnekriminalitet.
• Veiledning og informasjon
• Praktiske skjøtselsoppgaver 
• Opplærings- og kompetansetiltak.

• Plan- og bygningsloven
• Naturmangfoldloven
• Lakse- og innlandsfiskloven
• Viltloven
• Motorferdselloven
• Bufeloven
• Hundeloven
• Friluftsloven
• Kulturminneloven
• Forurensningsloven