Klima

Kommunens reviderte klima- og energiplan gjelder for perioden 2021-2030, og er et kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for valgte strategier, delmål og tiltak. Følgende hovedstrategier er valgt for utslippsreduksjon, klimatilpasning og klimakommunikasjon: 

1. Redusere kommunens totale klimagassutslipp, med særlig vekt hovedutslippskildene transport og landbruk  
2. Redusere stasjonært energiforbruk og øke andelen fornybar energi   
3. Øke lokal mat- og fôrproduksjon 
4. Begrense tap av artsmangfold og øke opptaket av CO2 i jord og skog  
5. Sørge for et klimarobust samfunn i møte med klimaendringene
6. Prioritere kunnskapsformidling for å skape et klimavennlig forbruk og samfunn 

Klima- og energiplanen består av:

• Kunnskapsgrunnlag og strategier
• Vedlegg 1, bakgrunnsinformasjon
• Vedlegg 2, status for måloppnåelse med utgangspunkt i forrige klima- og energiplan 2014-2017
• Vedlegg 3, klimakonsekvenser og påvirkning
• Vedlegg 4, sammenstilling av alle mål og tiltaksbeskrivelser for klima- og energiplan 2021-2030

Melhus kommune ønsker som samfunnsutvikler og planmyndighet å ta sin del av ansvaret for å redusere klimagassutslippene.  Samtidig vil kommunen ta ansvar for å sikre befolkning og infrastruktur mot de konsekvensene klimaendringene medfører som følge av ekstremvær, fukt og tørkeperioder.

Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og Parisavtalen, vil Melhus kommune bidra til at utslippene (ikke kvotepliktige utslipp) reduseres i tråd med nasjonale mål for klimapolitikken. Hovedmålet er derfor å redusere utslippene med 50 % i forhold til utslippene i 2009. Utslippene gikk ned med 14,7 % fra 2009-2019. Offisielle utslippstall for 2020 er fortsatt ikke offentliggjort. Utslippene i Melhus kommune i 2019 var på 58 923 tonn CO₂ ekv, hvorav 45 % fra vegtrafikk og 43 % fra landbruk. Dersom målet om 50 % utslippskutt skal nås innen 2030, må de gjennomsnittlige utslippene pr. år ned med 3,5 %.

Klima- og energiplanen vil bli revidert innen utgangen av 2030, men kunnskapsgrunnlaget vil bli justert ved behov i årene fremover i tråd med nye nasjonale, regionale og kommunale føringer, samt ny kunnskap om lokale klimagassutslipp og utfordringer knyttet til klimatilpasning. Det vil så være utgangspunkt for nye mål og tiltaksbeskrivelser i kommunens økonomi og handlingsplan.  Detaljerte tiltak i tråd med vedtatte delmål i økonomi- og handlingsplanen vil utarbeides og følges opp av ansvarlige sektorer og   enheter i kommunen.

Klima- og energiplanen tar utgangspunkt i FNs klimapanels metode for beregning av geografisk avgrensede klimagassutslipp. Den ligger også til grunn for de beregningene som gjøres av Statistisk Sentralbyrå (SSB), Norsk institutt for bioøkonomi og Miljødirektoratet om norske utslipp.  SSB er ansvarlig for utarbeiding og publisering av utslippstallene nasjonalt.

Med utgangspunkt i disse offisielle utslippstallene, betyr dette at kommunens klima- og energiplan hovedsakelig inkluderer utslipp innenfor kommunens grenser, samt opptak av CO₂ i skog og arealer innenfor kommunens grenser. Med unntak av energibruk basert på en miks av energikilder, tas det derfor forbehold om at planen ikke omfatter klimafotavtrykk, der også indirekte utslipp er med. Pr. i dag finnes ikke offentlig tilgjengelige utslippstall og klimagassregnskap for måling av indirekte utslipp.

Planens mål om utslippsreduksjon omfatter såkalte ikke-kvotepliktige utslipp i tråd med EUs kvotemarked.

I tråd med verbalforslag om klimaledelse vil tiltakene i klima- og energiplanen bli lagt inn i et eget klimabudsjett, som deretter legges ved kommunens økonomi og handlingsplan (ØHP).  Det vil bli utarbeidet et årlig klimaregnskap for å vise fremdrift.

Klima- og energiplanens vedlegg 4, viser sammenstilling av alle mål og tiltaksbeskrivelser fra denne klima- og energiplanen, vil være utgangspunkt for klimabudsjettet.

Menneskeskapte utslipp av klimagasser regnes av FNs klimapanel som hovedårsaken til de klimaendringene vi opplever over hele kloden. Problemet har sammenheng med det økende energiforbruket basert på fossile brensel siden overgangen til industriell produksjon på 17- og 1800-tallet.

På 800 000 år har innholdet av CO₂ i atmosfæren aldri vært høyere enn nå. Det forsterker drivhuseffekten og fører til temperaturstigning på kloden. Siden førindustriell tid har temperaturen steget med en grad. Det varmeste året siden målingene startet i 1880 var i 2016, det nest varmeste i 2020, og det tredje varmeste var i 2019. De menneskeskapte klimaendringene kommer på toppen av de som ville ha vært der uavhengig av menneskelig aktivitet. Naturens kretsløp kommer i ubalanse, og vi opplever dramatiske konsekvenser. Jordas klima har endret seg gjennom millioner av år, men ikke så raskt som det vi opplever nå. Det gjør at mennesker og natur får problemer med å tilpasse seg endringene.

I raskt tempo smelter snø og is, nedbørsmengder og vind blir kraftigere, og havnivået stiger samtidig som havet blir varmere og surere. Det blir våtere og villere vær der det er mye nedbør fra før, mens det blir tørrere der det allerede er tørt. Artsmangfoldet reduseres og endres. Dette truer verdens matvareproduksjon, som en stadig voksende verdensbefolkning er avhengig av. Kamp om vann- og jordressurser fører allerede til krig og konflikt, og resulterer i en økende strøm av flyktninger. For mer faktainformasjon om klimasituasjonen, se nettsidene til Miljødirektoratet, Miljøstatus og Senter for klimaforskning Cicero.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Planen består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.  Klima og energiplanen vil inngå i Melhus kommunes vedtatt mål om å bidra til at bærekraftsmålene blir nådd.

På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble det inngått en avtale som skal sørge for at alle verdens land bidrar til reduserte klimagassutslipp. Målet er at temperaturen på kloden ikke må overstige 2 grader, og helst ikke mer enn 1,5 grader. Parisavtalen trådte i kraft 4. november 2016, og ble ratifisert av Norge 22. april 2016. Gjennom avtalen skal alle land lage en plan for utslippsreduksjon, men det legges opp til at de rikeste landene gjennomfører de største kuttene. 

Norges klimamål er i utgangspunktet forankret i Stortinget gjennom klimaforliket fra 2008 og 2012. Begge inneholder mål for klimapolitikken og virkemidler for å nå målene. Forliket forutsatte at Norges utslipp skulle kuttes med 30 % innen 2020 i forhold til utslippene i 1990. Videre var det et nedfelt mål at Norge skal være karbonnøytralt innen 2030.

Etter at klimaforliket ble vedtatt, er regjeringens mål blitt forsterket, og dagens mål er å redusere de samlede utslippene med minst 50-55 % innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990.  Dette ønsker regjeringen å gjennomføre i samarbeid med EU. I gjeldende klimaavtale med EU har Norge allerede forpliktet seg til å redusere utslippene med 40 % innen 2030. EU-kommisjonen har imidlertid varslet at de vil legge fram en plan for å øke målet til mellom 50-55 %, og det er bakgrunnen for at Norges mål også er forsterket. Det er samsvar mellom Parisavtalen, Norges forsterkede klimamål og klimaloven.

Regjeringen Solberg la fram den nye klimameldingen «Klimaplan 2021-2030» 8. januar 2021, og den vil være utgangspunkt for klimapolitikken i årene fremover. Meldingen tar utgangspunkt i Norges klimamål i tråd med Parisavtalen og i samarbeid med EU. De samlede utslippene skal altså ned med mellom 50-55 % i forhold til 1990 innen 2030, og de ikke-kvotepliktige utslippene (alle utslipp med unntak av utslipp fra olje- og gassvirksomheten, luftfarten og fastlandsindustrien) alene skal reduseres med 45 % innen 2030.

Viktige element i klimaplanen er økning av CO₂-avgiften, reduserte utslipp fra transport ved økt satsning på nullutslippskjøretøy, og reduserte utslipp fra jordbruk, bl.a. ved avgift på mineralgjødsel. Regjeringen vil også styrke arbeidet for sunt og bærekraftig kosthold og redusert matsvinn. Det legges videre opp til økt opptak av CO₂ i jord og skog. I tillegg vektlegges grønn forskning og innovasjon. Klimameldingen bygger videre på rapporten Klimakur 2030, der det ble utredet virkemidler og tiltak som kan bidra til kutt i ikke-kvotepliktige utslipp med minst 50 % innen 2030. 

• Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng i første forpliktelsesperiode.
• Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.
• Norge skal være karbonnøytralt i 2050.
• Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030. 

• Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050.
• Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.
• Loven skal ikke være til hinder for at klimamål fastsatt i eller i medhold av denne lov kan gjennomføres felles med EU.

Temperaturstigningen på kloden har ført til uforutsette endringer i klimasystemet, og vi har allerede sett konsekvenser for mennesker og natur i form av endret artsmangfold, havnivåstigning, lange tørkeperioder med vannmangel og mer ekstremvær. Det er avgjørende at innsats rettes inn mot tiltak for å redusere utslippene og dermed hindrer ytterligere temperaturstigning. Men samtidig må det jobbes for å begrense nåværende og fremtidige skadevirkninger. Klimatilpasning kan i tillegg handle om å utnytte fordeler ved klimaendring, slik som lengre vekstsesong.

Kommuner, næringsliv og organisasjoner har alle et ansvar for tilpasningstiltak. Det offentlige har et særlig ansvar for at hensynet til klimatilpasning ivaretas i all planlegging, slik det går fram av formålet med Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Kommunen har som mål å utarbeide en klimarisikoanalyse for hele kommunen basert på tilgjengelige klimaberegninger og klimapåslag, framskrivninger og lokal kunnskap. Analysen vil ta utgangspunkt i en oversikt over klimaendringer og påvirkninger på samfunnsområder, samlet i eget vedlegg 3 til klima- og energiplanen. Analysen skal legges til grunn for utarbeiding av nødvendige klimatilpasningstiltak. Det vil også bli utarbeidet en oversikt over tidligere klimarelaterte hendelser og sørge for at det blir innarbeidet i kommunens kartdatabase.