Siden førindustriell tid, rundt 1750, har utslippene av klimagasser økt dramatisk, og de fortsetter å øke. De ligger nå langt over de førindustrielle verdiene. Dette har økt atmosfærens drivhuseffekt, og regnes som hovedårsaken til den globale oppvarmingen.  

Problemet med at klimaendringen skjer så raskt, er at naturens økosystem ikke greier å tilpasse seg endringene raskt nok. Det er derfor forventet at en rekke arter utryddes. Med økt temperaturstigning kan også sykdommer som malaria og tropefeber forflytte seg til nye områder og forårsake store helseutfordringer. Andre alvorlige konsekvenser er utbredt tørke og vannmangel i store deler av verden. Kombinert med forventet havnivåstigning, ekstremvær og oversvømmelser truer det verdens matvareproduksjon. Endringene forårsaker også kamp om vann og jord, og fører til folkevandringer og økt konfliktnivå blant verdens befolkning.

Internasjonale føringer for utslippsreduksjon

Klimapolitikken tar utgangspunkt i beregninger fra FN´s klimapanel om at middeltemperaturen kan stige med 1,8-4 grader innen 2100, med mindre effektive tiltak settes i verk.

For å unngå de farligste klimaendringene, med utstrakt utryddelse av arter og livsgrunnlag, må temperaturstigningen begrenses til 2 grader.

Dersom det målet skal nås må de globale utslippene reduseres med mellom 50—80 % innen 2050. De rikeste landene har forårsaket de største utslippene, og må derfor stå for de største kuttene. Dette er nedfelt i internasjonale avtaler, og Paris-avtalen fra 2015 ligger til grunn for Norges klimapolitikk. 

Nasjonale klimamål

Norges klimapolitikk er forankret i Stortinget gjennom to klimaforlik, i 2008 og 2012.
 
Klimaforlikene inneholder både mål for klimapolitikken og virkemidler for å nå målene. Klimaforliket fra 2012 ble inngått i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk, Meld. St. 2011-2012
 
De overordnede målene for klimapolitikken er følgende: 
  • Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng i første forpliktelsesperiode.
  • Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.
  • Norge skal være karbonnøytralt i 2050.
  • Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030. 
Fra 1. januar 2018 trådte Norges første ny klima-lov i kraft (Lov om klimamål). Den innebærer at regjeringen må rapportere årlig til Stortinget om status for landets klimagassutslipp, inkludert utslippsframskrivninger, i tråd med vedtatte klimamål. Lovens formål er følgende: 
  • Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050.
  • Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.
  • Loven skal ikke være til hinder for at klimamål fastsatt i eller i medhold av denne lov kan gjennomføres felles med EU.
I loven heter det videre at den gjelder utslipp og opptak av klimagasser som omfattes av Norges første nasjonalt fastsatte bidrag under Paris-avtalen 12. desember 2015. Kommunen er ikke pålagt ansvar for forvaltning etter klimaloven, men det vil uansett være slik at summen av utslippsreduksjon i kommunene skal bidra til at de nasjonale målene blir nådd. 

Klimatilpasning

Selv om vi når målene om kutt i utslipp, har de klimagassene vi allerede har sluppet ut påvirket klimaet og vil fortsette å gjøre det i flere hundre år fremover. Samtidig med at vi reduserer utslipp, må vi derfor tilpasse oss et klima i endring i form av tørke, oversvømmelser og ekstremvær. Det krever endring i matproduksjonen, endring i planlegging av infrastruktur og byggkonstruksjoner, samt håndtering av flyktningestrømmene. 

Kommunens mål og ansvar

Melhus kommune ønsker som samfunnsutvikler og planmyndighet å ta sin del av ansvaret for å løse klimaproblemene i form av utslippskutt.

Kommunen kan i egen virksomhet bidra til redusert forbruk, avfallsmengde og energibruk. Og kommunen kan legge til rette for en mer klimavennlig levemåte i befolkningen bl.a. gjennom god arealplanlegging, gode avfallssystem, gang- og sykkelveier, alternative energikilder og holdningsskapende arbeid blant barn og voksne. Samtidig må kommunen ta ansvar for klimatilpasning for å ivareta folks sikkerhet, bygningsmasse og nødvendig infrastruktur knyttet til vann, veg, kloakk og energiforsyning.   

Kommunens klima- og energiplan

Melhus kommune har en gjeldende Klima og energiplan for 2014-2017 bestående av tre delrapporter: 
 
Hovedstrategiene i tiltaksdelen til Klima og energiplanen i perioden 2014-2017 har vært følgende:  
  1. Kampanje for økt klimakunnskap og klimaengasjement
  2. Reduserte utslipp fra transport 
  3. Klimavennlig landbruk og økt matproduksjon
  4. Redusert energiforbruk i offentlige og private bygg/boliger
  5. Alternativ energiforsyning og energibruk 
  6. Tilpasning til et klima i endring
Arbeid med revidering av Klima – og energiplanen skal settes i gang i 2019. Dette vil også omfatte status for måloppnåelse i forhold til gjeldende plan. Ny Statlig planretningslinje for Klima og energiplanlegging og klimatilpasning vil legges til grunn for arbeidet med ny plan i tillegg til nye internasjonale og nasjonale føringer for klimapolitikken. Tiltak for klimatilpasning og klimagassreduksjon vil bli lagt inn i kommunens økonomi og handlingsplan. Det vil også bli lagt vekt på tiltak som vi hver for oss og sammen kan ta ansvar for.