6. mai 2021:
Melhus kommune har deltatt i forskningsprosjektet Sustainable Soil Improvement (forkortet til SUSI), hvor vi har sett på hvordan kalksementstabilisering av kvikkleire kan optimaliseres for å gjøre metoden mer bærekraftig og miljøvennlig i fremtidens prosjekter.

1. mars 2021: 
Varsel: Fare for jordskred de kommende dagene

13. januar 2021: 
Kvikkleire og skredfare i Melhus

Melhus kommune opplever at mange innbyggere tar kontakt om økt bekymring for skredfare der man bor. Vi har stor forståelse for at våre innbyggere som bor i områder med kvikkleire er bekymret etter at det ble utløst et stort kvikkleireskred på Gjerdrum 30. desember 2020. Vi ønsker derfor å komme med informasjon om kvikkleire og skredfare i kommunen vår.

Er det farlig å bo på kvikkleire?

Generelt er det trygt å bo på kvikkleire (NVE.no), også i Melhus, så lenge den ligger uforstyrret i grunnen. 
Kvikkleireskred utløses av naturlige årsaker som erosjon fra vassdrag (det vil si utvasking og at elva graver i leira). Dette er langsomme prosesser som foregår over mange år. Menneskelige inngrep kan også utløse skred, som anleggsarbeid, graving, flytting av masser og annen terrengbelastning. 

Bygging i kvikkleireområder

Kvikkleireskred kan få svært alvorlige konsekvenser med omfattende skader på bebyggelse og infrastruktur. Det er derfor strenge krav til sikkerhet ved oppføring av bolig, graving eller andre inngrep i områder med kvikkleire, også der hvor det er mistanke om kvikkleire. Skal du bygge, grave eller utføre andre arbeider i slike områder, må du dokumentere at tiltaket tilfredsstiller kravene til skredsikker byggegrunn iht. kapittel 7 i Byggteknisk forskrift (TEK17) (dibk.no) (hjemlet i plan- og bygningsloven § 28-1), samt NVEs veileder 1/2019 «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Med andre ord vil dette som oftest bety at bygge- eller graveplanene må forelegges en geotekniker for uttalelse som kan si om tiltaket er gjennomførbart, eller om det er nødvendig med sikringstiltak eller andre tiltak som forbedrer stabiliteten.  

Kvikkleire kan også forekomme utenfor registrerte kvikkleiresoner. Det kan finnes kvikkleire i områder med marin leire under marin grense (ca. 0-180 m.o.h. i Melhus). Det skal derfor vises generell aktsomhet ved alle inngrep i områder hvor det er marin leire. I plan- eller byggesaker hvor det er tvilstilfeller om skredsikker byggegrunn, kan kommunen kreve at tiltakshaver/grunneier dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet mot skred, ved at det gjøres en geoteknisk vurdering eller gjennomføres grunnundersøkelser.

Kvikkleiresoner i Melhus kommune

Kvikkleirekartlegging foregår fortløpende på nasjonalt nivå, og vi får bedre oversikt over grunnforholdene etter hvert som flere områder blir kartlagt. I Melhus kommune er det kartlagt rundt 30 kvikkleiresoner som stort sett ligger i dalføret. Kart over kvikkleiresonene finner du i NVEs temakart for kvikkleire.

Ser du tegn i terrenget som kan tyde på økt skredfare? 

Kommunen oppfordrer grunneiere i Melhus kommune til å følge med på større endringer i terrenget eller pågående erosjon i vassdrag som kan tyde på at det er økt fare for skred. Vi ønsker å bli varslet dersom dette er tilfellet. Vi kan bistå med veiledning, eller ta en befaring sammen med deg. Kommunen kan veilede og gi råd til hva du bør foreta deg videre, i tillegg til å klargjøre hvem som har ansvaret for videre oppfølging. Kontaktinformasjon finnes her

Vi vil samtidig minne om at grunneier har det primære ansvaret for å sikre egen eiendom mot naturskade. Dersom det oppdages erosjon langs bekker og elver, oppsprekking i terrenget, overflateglidninger eller andre tegn på at det er økt fare for skred, vil vi oppfordre til at grunneier engasjerer geotekniker og eventuelt iverksetter sikringstiltak på egen eiendom. 

Mer informasjon om kvikkleire og skredfare finner du på våre hjemmesider om naturfare, samt på NVEs temasider om kvikkleire.