Prosjektet Veivalg for helse og velferd er nå på oppløpssiden. Oppdraget i denne andre fasen er å dimensjonere og organisere helsetjenestene for framtida.

Her oppsummerer vi det viktigste prosjektgruppa går for:

Helsestasjon og skolehelsetjenesten styrkes

Prosjektgruppa velger å satse kraftig på forebygging og helsefremming, særlig for barn og unge. I dag har helsestasjonen og skolehelsetjenesten for lite ressurser til å jobbe helhetlig og forebyggende. De mangler tverrfagligheten til å jobbe mer systematisk og forebyggende med barn og unges psykiske helse.

Gruppa velger å styrke tjenesten, både på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Dette vil gagne hele kommunen, og skal merkes i alle distrikter.

Som vi har skrevet om tidligere, opplever både helsestasjonen og avdeling psykisk helse og rus den samme tendensen: Flere av oss strever psykisk, og økningen er kraftigst blant barn og unge.  

Avdeling psykisk helse og rus vil beholde dagens ressurser. Dette til tross for stort trykk og økning i henvisninger. Avdelingen og prosjektgruppa støtter at vi prioriterer å styrke av helsestasjonen og skolehelsetjenesten, fordi de har tro på at dette vil virke.

Poenget er å gi tjenester på et lavest mulig nivå, hos de som treffer barn og unge hver dag. Dette innebærer også styrking av det tverrfaglige samarbeidet mellom barnehager, skoler og helsetjenestene. Lykkes vi med dette, mener vi at behovet for psykisk helsehjelp vil gå ned.

Hjemmetjenesten styrkes

Hjemmetjenesten skal styrkes i hele kommunen, både i antall hoder og i kompetanse. Vi blir mange flere eldre, og det er nødvendig at vi greier å bo hjemme lenge, helst hele livet.

Vi regner mestringsboliger og bofellesskap som egen bolig. Dermed er det hjemmetjenesten som skal være basebemanningen i bofellesskapene, og gi tjenester i mestringsboliger og ute i andre privateide eller -leide boliger. 

Prosjektgruppa jobber med et forslag til en pleiefaktor for alle tjenester innen pleie og omsorg. Pleiefaktor betyr totalt antall årsverk delt på totalt antall brukere av tjenesten. En slik faktor vil sikre likeverdige tjenester i alle deler av kommunen, og forsvarlig bemanning til å tilby disse tjenestene.

Totalt sett foreslår prosjektgruppa å øke pleiefaktoren i hjemmetjenesten. Pleiefaktoren i hjemmetjenesten vil påvirkes av blant annet reisetid mellom brukere, og kan derfor være høyere på Hølonda og Horg, enn i nedre Melhus.

I tillegg satser vi på ambulante tjenester. Det er mer spesialiserte tjenester «på hjul». De kommer dit brukeren er, i hele kommunen. Om det er i bofellesskap, sykehjem eller i annen privat bolig. Det kan være kreftsykepleier, ergo- og fysioterapi, psykisk helsetjeneste og andre tjenester.

Bofellesskap i hele kommunen

Prosjektgruppa har tidlig sagt at vi mangler bofellesskap med heldøgns bemanning i Melhus. Flere som bor på institusjon (sykehjem) i dag, bør i stedet bo i et bofellesskap. Her har de egen leilighet, med fellesarealer.

I prosjektrapporten vil vi vise en konkret opptrapping av antall boenheter i bofellesskap i alle distrikter.

Et viktig poeng er at det skal være kjøkkendrift og mye aktivitet i bofellesskapene. De skal være levende møteplasser i distriktene. Dag- og aktivitetstilbudet skal styrkes på Hølonda, Horg og Buen.

Nettopp denne aktiviteten er forebygging – kaffe, bingo, musikk og sosial omgang gir god helse. I tillegg vil et slikt tilbud også fungere som avlastning for pårørende som har til dels tunge omsorgsoppgaver.

Hva med Hølonda?

Gruppa foreslår å gjøre om de to sykehjemsavdelingene på Hølonda helse- og omsorgssenter til bofellesskap med heldøgns bemanning. Her blir det 15 boenheter. De 23 mestringsboligene (omsorgsboliger) på Hølonda skal bestå som i dag.

Både bofellesskap og mestringsboliger vil drives av eller gis tjenester av hjemmetjenesten. I rapporten vil det komme beregninger som viser behovet for bofellesskap og ansatte i alle distrikter, både på kort og lang sikt.  

Bakgrunnen for at prosjektgruppa foreslår denne endringen for Hølonda helse- og omsorgssenter, er at vi ser vi ikke greier å drive forsvarlig sykehjemsdrift her. Institusjonsdrift krever bemanning av sykepleier døgnet rundt, noe vi ikke alltid klarer på Hølonda. Du kan lese mer om begrunnelsen i saken fra februar, da prosjektgruppa først foreslo dette.

Forslaget fra prosjektgruppa bygger i stor grad på vurderinger gjort av våre ansatte på Hølonda. De skisserer driftsutfordringene på sykehjemsavdelingene, og er samtidig tydelig på at mange av pasientene der kunne ha fått et bedre tilbud i et bofellesskap. Der er det mer aktivitet og sosialt fellesskap i trygge omgivelser.

Og hva med Horg og nedre Melhus?

På Horg helse- og omsorgssenter har det vært knyttet spenning til sykehjemsdelen. Prosjektgruppa foreslår å videreføre sykehjemsavdelingene.

Det er også behov for flere boenheter i bofellesskap på sikt her. Flå eldresenter er bofellesskap i dag, også her ser vi behovet for å bygge ut med flere plasser.

Det trengs også opptrapping og utbygging av bofellesskap i nedre Melhus. Som tidligere nevnt, vil behovet skisseres konkret i rapporten som er rett rundt hjørnet.

Hva vil dette bety for sykehjemspasienter og ansatte på Hølonda?

En del av pasientene som i dag er på sykehjemsavdelingene på Hølonda, mener vi vil få et bedre og mer riktig tilbud i et bofellesskap med heldøgns bemanning. Dermed vil noen av dem kunne bli boende på Hølonda. Noen vil fortsatt ha behov for å bo på institusjon, og vil få et forsvarlig tilbud på en egnet sykehjemsavdeling enten på Horg eller Buen.

Våre ansatte vil gjøre den faglige vurderingen, og gå i dialog med pasienter og pårørende for å finne gode og forsvarlige løsninger. Dette skal skje på en ryddig og god måte, alle skal føle seg trygge på at de blir godt ivaretatt. Tryggheten til våre pasienter er det viktigste.

Som vi har sagt tidligere: Dette er ikke et innsparingsprosjekt – ingen skal miste jobben. Tvert imot trenger vi flere i årene framover. Men for noen vil det bli en omorganisering. Blir forslaget vedtatt, vil vi kjøre en grundig prosess med ansatte, tillitsvalgte og personalavdelingen. Dette skal vi gjøre på en ordentlig måte, dialog er stikkordet.

Institusjon – bremsen på

Vi setter trykket inn på hjemmetjenester, forebygging og helsefremming. Da kan vi også tørre å ikke bygge ut nye sykehjemsplasser. Det kan hende det blir behov for flere institusjonsplasser de kommende tiårene, men lykkes vi nok med å vri tjenestene kan vi utsette behovet.

I fase 1 ble det vedtatt at den aller tyngste pleien skal legges til Buen sykehjem.

Helsetjenester som står seg

Utgangspunktet for prosjektet er at vi må vri tjenestene. I dag havner for mange på institusjon (sykehjem). Flere av oss skal og må bo hjemme så lenge som mulig, helst hele livet. Vi må derfor styrke hjemmetjenestene, og vi har vedtak på at forebygging og helsefremming skal være retningsgivende for alle kommunale tjenester.

Et viktig prinsipp er at tjenestene vi nå rigger til skal være bærekraftige. Sagt på en annen måte: Helsetjenestene skal stå seg i tiårene fremover.

Diskusjoner

Vi har hatt lange og gode diskusjoner i prosjektgruppa, og har ikke alltid vært enige. Når forebygging skal prioriteres, og tjenestene skal vris over til mer hjemmebasert omsorg, vil det merkes på andre områder.

Men gjennom de grundige diskusjonene har vi landet på et forslag vi mener svarer på oppdraget: Vi må vri tjenestene slik at de fleste av oss greier å bo hjemme, og ikke minst at vi skal leve aktive, gode liv med god fysisk og mental helse.

Rapporten, dersom den blir vedtatt, skal naturlig nok evalueres om noen år: Har vi greid å vri tjenestene? Ser vi effektene vi ønsker? Må vi justere noe?

Prosessen videre

Vi jobber nå med å ferdigstille endelig rapport. Den skal være klar innen utgangen av april, altså i løpet av denne uka.

Allerede i neste uke starter den politiske behandlingen i eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og utvalget for helse og oppvekst får den til behandling 4. mai. 10. mai skal den opp i formannskapet, før endelig behandling skjer i kommunestyret 24. mai.

På melhus.kommune.no/veivalg finner du all informasjon om prosjektet.