Melhus er nevnt over 70 ganger i ulik sagalitteratur og kommunen har således en særstilling i nasjonal sammenheng. Sagalitteraturen tegner et bilde av Melhus som ei bygd hvor mektige høvdinger gjorde seg sterkt gjeldende i vikingtid og overgangen til kristen middelalder. Her møter vi gårder og personer som spilte sentrale roller ikke bare i lokale, men også i rikshistoriske hendelser.

Sagakommunen Melhus 3.jpg

 

Visste du at:

OrdførerKommunevåpenet for Melhus skal henspille på Einar Tambarskjelve fra Melhus, berømt som høvding og som bueskytter ved Olav Trygvassons side i slaget ved Svolder. Her skal Einar ha uttalt de kjente ordene; «for veik, for veik er kongens bue». Figuren var opprinnelig tegnet for Sør-Trøndelag i 1929-30, men fylket tok den ikke i bruk.

Foto: Line Anni Solbakken

 

 

Visste du at:

Bilde av statuen av Olav TryggvasonStatuen på torget i Trondheim er et monument over Olav Tryggvason. Men bak beina på figuren har kunstneren avbildet det avhogne hodet til trellen Tormod Kark som ifølge Olav Tryggvason saga ble drept etter at han hadde tatt livet av sin herre Håkon jarl. Melhushistorien er dermed representert midt i hjertet av Trondheim. 

Foto: Postkort Mittet & co /Nasjonalbiblioteket

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Visste du at:

Tegning av Asbjørn fra MedalhusAsbjørn fra Medalhus er en av de sentrale skikkelsene i Sagalitteraturen, og han omtales i Heimskringla som en av de åtte mektigste høvdingene i Trøndelag. Asbjørn hadde ansvaret for blotinga, en sentral handling i den førkristne gudedyrkelsen, og han hadde en posisjon som ga han rett til å tale på vegne av bøndene. Det er som sådan at Asbjørn stiller seg i spissen for trønderbøndene på Frostatinget og protesterer mot kongens forsøk på å innføre kristendommen. Det at gården Melhus dukker opp i ulike sammenhenger og i ulike sagaer, taler klart for at gården har vært sentral både innad i bygden og utad i forhold til viktige politiske begivenheter som fant sted i regionen. 
Tegning: Kjetil Strand

 

 

 Visste du at:

Bilde av Håkon Jarl og Kark i grisebingen til ThoraHistorien om hvordan Håkon jarl endte sine dager i grisehuset på Rimol, drept av sin egen trell, hører til en av de mest kjente hendelsenene i sagatiden. Dramaet er også levendegjort gjennom den danske nasjonalskalden Adam Oehlenschlägers kjente epos om ”Hågen jarls død”, et epos som lenge var obligatorisk pensum i dansk barneskole. Den amerikanske forfatteren og professoren ved Harvard College, Henry Wadsworth Longfellow skrev på 1850-tallet flere ”Tales” om begivenhetene på Rimol og Gimse, og kjente norske billedkunstnere som Erik Werenskjold, Kristian Krogh og Edvard Munck har alle søkt å gjenskape dramaet i grisehuset. Den norske komponisten Hjalmar Borgstrøm, skrev i 1890-årene også en opera over dramaet, med tittelen ”Tora på Rimol”.

Tegning: Kjetil Strand

 

 

Visste du at:

Staraja LadogaDrapet på Håkon Jarl i Melhus fikk konsekvenser også langt utenfor landets grenser. Etter noen år som viking i Østersjøen, drog sønnen Eirik på hærtokt til Gardarike. Her hevnet han seg på kong Valdemar, som hadde fostret opp Olav Tryggvason. Olav var mannen som sørget for å få jarlen drept. Som avslutning på hærtoktet gikk han til angrep på den rike handelsbyen Aldeigjuborg (dagens Staraja Ladoga) og brente ned og ødela den store borgen ved byen. Dette skal ha funnet sted rundt år 997, og arkeologiske undersøkelser bekrefter langt på veg at borgen og byen ble ødelagt på denne tiden.

Foto: Orklareiser