– Hovedessensen for oss er å få til mestring og fellesskap. Brukerne våre sier at det å høre til noe og det å bli sett, er det viktigste for dem. Mange av brukerne har mye i bagasjen. Vårt utgangspunkt er: «Hva mestrer du med det du har med deg?», sier Marit Leer, avdelingsleder i Idrettsveien bofellesskap.

I Idrettsveien bofellesskap bor 16 personer, som får oppfølging gjennom hele døgnet. Gjennom et ambulant team følger de ansatte i tillegg opp om lag 50 personer med tilsvarende utfordringer rundt omkring i kommunen.

Aktivitet er kjernen

Aktivitet i ulike former er noe av kjernen i hvordan Idrettsveien driver.

– Mange av brukerne våre vil gjerne være aktive, men mange møter ikke opp på trening med mindre de blir pusha. Veien kan være lang, men de stiller opp.

– Noen av brukerne våre jobber. Vi prøver å legge opp til aktiviteter på kveldstid og i helger da flest mulig har anledning. En annen fordel med kveld og helg er at dette er tidspunkter som konkurrerer med rusen eller angsten. Da er fint å kunne være aktiv, sier Leer.

Ut på tur

Idrettsveien har i mange år hatt med deltakere på Birken på sykkel.

– Når vi drar på tur, er det er ikke oss og dem, de ansatte og brukerne. Det er vi. Vi har på samme lagdrakt og gjør det samme. Det å tilhøre noe og å være like, det er så viktig for denne gjengen. Det skaper stolthet. Ikke alle sykler. Flere er med som støtteapparat. Vi er alltid en hel gjeng som drar, sier sykepleier Astrid Gauslaa Wehn.

– Det store målet er ikke nødvendigvis å komme i mål på rittet. For mange er det å bli med på turen en stor seier i seg sjøl. Vi pleier å ha en stor middag på Hafjell før rittet der vi gratulerer deltakerne med at de har blitt med. Å fullføre rittet er en bonus. Når det er sagt, å fullføre kan være kjempestort for noen, som kanskje ikke har erfart å fullføre så mye i livet.

I august i år skal Idrettsveien av gårde med en stor gjeng til Vasarittet i Mora i Sverige.

– Vi har også deltatt med lag i NM i gatefotball flere ganger. Da er vi en stolt gjeng som drar av gårde, og som holder seg rusfri den helga. Vi ser også at familiene rundt brukerne engasjerer seg på disse arrangementene. Det betyr mye at andre kommer og ser på. Mange mangler det å bli sett i livet sitt, sier Wehn.

En trygg havn

– Når det er vanskelig, kommer de som bor for seg sjøl hit. Vi gir omsorg og prat, kanskje en dytt til å se lyset i tunnelen. Her har de havna si. Livskriser løser vi også her. Vi er sammen med brukerne i deres hverdag. Vi er i beredskap 24/7, sier Leer.

Innimellom kan det gå ei kule varmt.

– Brukerne våre kan være sinte og utagerende, og vi får passet påskrevet. Da prøver vi å ta ned og deeskalere situasjonen. Det at vi har så sterke relasjoner gjør at vi kan sette grenser. Mange er vant til å bli møtt med «jeg orker ikke deg». Her blir de møtt med omsorg, og vi agerer aldri som politi. Ofte opplever vi at brukerne respekterer oss på en annen måte etter vanskelige situasjoner, sier Wehn.

Høytidene kan være vanskelig.

– Høytidene, spesielt jul og påske, er ikke så populære i denne gruppa. Da er det vi som er nettverket, og som gjør at de har noe å gå til, sier Wehn.

Flere av dem som har bodd her lenge, har klart å kjøpe egne leiligheter.

– Idrettsveien er ikke nødvendigvis noen endestasjon. Vi prøver å være en god ressurs som kan hjelpe dem med å leve livet.

Har hatt langvakter i 15 år

I helse- og omsorgssektoren foregår det mange forsøk og utprøvinger med turnuser med langvakter. Idrettsveien var tidlig ute og har hatt langvaktturnus helt siden oppstarten i 2008.

Vaktene er 14 timer, og de ansatte jobber tre-fire dager i strekk med langvakter etterfulgt av sju dager fri. Med unntak av nattevaktene jobber alle de 18 ansatte heltid.

– Vi har minimalt med sykefravær, vi har aldri vært over tre prosent, sier Leer.

De ansatte jobber hver tredje helg, det samme som i ordinære turnuser. Men periodene med sammenhengende fri er lengre.

– De lange friperiodene er bra. Om du er litt sliten eller har hatt krevende dager på jobb, så vet du at du får en lang periode der du kan ta deg inn igjen. I tillegg er det alltid en del fri i høytidene. Du føler ikke at du alltid må jobbe når familien har fri, sier Wehn.

– Vi samarbeider også godt med hjemmetjenesten, som gjør både dem og oss mer fleksible med tanke på kompetanse og bemanning, sier Leer.

Scorer høyt på brukerundersøkelser

– I undersøkelser svarer brukerne våre at de er godt fornøyde. Kombinasjonen lavt sykefravær og alle ansatte på heltid fører til få vaktskifter og god tilgjengelighet. Har brukerne våre vanskelige perioder, møter de ofte samme ansatte over flere dager. Det er en trygghet for dem, sier Leer.

De ansatte er delt inn i tre faste team.

– De faste teamene gjør det forutsigbart og trygt å være på arbeid fordi du kjenner kollegaene godt. Vi har jobbet mye med arbeidsmiljøet og kjenner hverandres sterke og svake sider. Vi er opptatt av hverandre og at vi skal det bra, sier Wehn.

– Vi får også mange og gode søkere når vi lyser ut stillinger. Jeg tror vi har et godt rykte som arbeidsplass, sier Leer.

Arbeidet i Idrettsveien blir også lagt merke til utenfor Melhus kommune.

– Det er mange kommuner som tar kontakt, både om turnus og hvordan vi drifter aktivitetene. Det gjør oss trygge på at vi gjør mye riktig, sier Leer.

Positiv erfaring med Nyby

Idrettsveien fikk være en bidragsyter da Melhus kommune tok i bruk tjenesten og appen Nyby for fordeling av oppgaver og kommunikasjon.

– Våre brukere gjør oppdrag for eldre, for folk på sykehjemmet og andre. Av disse oppdragene blir det mange gode relasjoner. Mange ensomme eldre setter pris på at våre brukere kommer, og for brukerne våre er det viktig å være nyttige for andre, sier Leer.

– Kanskje klarer vi å spare Melhus-samfunnet for en del kriminalitet også hvis vi klarer å få brukerne til å gjøre aktiviteter og tilby tjenester sammen med oss. Det blir en god erstatning for rus.

En del av aktivitetene og turene er finansiert gjennom dugnader.

– Brukerne våre har stort sett ikke så god økonomi. Mange av dem klarer ikke å stå i arbeid, men å delta på dugnad gir mestringsopplevelser. Noen er tunge å få med, men de blir med når det er noen goder i enden, sier Leer.

– Trondheimsregionen friluftsråd har støttet oss gjennom flere år. I fjor fikk vi 70.000 kroner. Det kommer svært godt med, sier Leer.