Fakta om drikkevannet

Vannverket består av: 

1 overflateanlegg: Benna
1 grunnvannsanlegg: Gåsbakken
154 km vannledninger
780 kummer
6 høydebasseng: Gåsbakken, Hovin, Løvset og Øysand (Udduvoll), Holem og Lyngen
16 pumpestasjoner
350 brannhydranter

Råvannet holder veldig høy kvalitet og har et fargetall på mellom 0 og 5, litt etter årstidene (destilert vann har fargetall 0). Hardhetsgraden ligger på D 2,5. Det sier noe om kalkinnholdet i vannet som da egner seg godt med tanke på oppvaskmaskiner og vaskemaskiner også med tanke på næringsmiddelindustri. 
Vannet trenger heller ingen rensing, men må klores litt med tanke på at man kan få uønskede bakterier inn i rørsystemet ute på nettet.

Vann er en viktig del av infrastrukturen i en kommune og verdien av rent vann kan ikke måles i kroner og øre.

Benna ble valgt som drikkevannskilde for Melhus kommune ca 1965, og en av ildsjelene for dette arbeidet var Gustav Berg fra Kvål.

Første byggetrinn ble påstartet i 1968 da det ble sprengt en tunnel fra nordsiden av Loåsen der kloringsanlegget står i dag og ut til Råvika i Benna der inntakssilene står, denne tunnelen er 1350m lang og har et tverrsnitt på 5-6 m.

Anlegget var fremtidsrettet og det ble lagt rør med forholdsvis stor dimensjon. Det var med i planene at man også kunne forsyne Buvika og Leinstrand område og det ble satt av store fordelingskummer med armatur for dette oppe på Brekkåsen, men dette samarbeidet om vannforsyning ble det senere ikke noe av.

I 1972 var arbeidet kommet til Lundamo. Det ble fortgang på bygging av skoler, og Leirtaket byggefelt ble påbegynt. På denne tiden var man ferdig med tredje byggetrinn i nedre Melhus.

Anlegget har 16 pumpestasjoner, 5 høydebasseng, 1 trykkreduksjonsbasseng, flere trykkreduksjonsventiler, flere fordelingshus og kummer, hundrevis av kummer med armatur samt ledningsanlegg som med ledningene til byggefeltene passerer 15 mil i lengde.

Det er i dag tre ansatte i 100 % stilling som drifter anlegget.