Bygging, graving og andre tiltak i skredfarlige områder

Hensynssoner, akstomhetsområder og faresoner

Sjekk om området det gjelder ligger innenfor en hensynssone i plankartet til kommuneplanens arealdel. Hensyssonene for skred har planbestemmelser som gir viktige føringer for hvordan utbygging i skredfarlige områder skal foregå.

Skrednett på nve.no har oversikt over faresonekart og aktsomhetskart for alle typer skred. Aktsomhetskart viser områder som potensielt kan være skredutsatte, og benyttes på kommuneplannivå. Faresoner har derimot et høyere detaljeringsnivå og benyttes på reguleringsplan- og byggesaksnivå.

Ved bygging innenfor et aktsomhetsområde kreves det nærmere utredning av reell skredfare. Ved bygging i en faresone, skal tilfredsstillende sikkerhet mot skred dokumenteres iht. kravene i Byggteknisk forskrift (TEK17), kapittel 7.

Krav og retningslinjer

Alt av byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade fra naturpåkjenninger. Byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng skal ikke utsettes for skade som følge av tiltaket. Du finner utfyllende informasjon i kapittel 7 i Byggteknisk forskrift (TEK17) på dibk.no (Direktoratet for byggkvalitet). 

Tiltaket skal også tilfredsstille kravene i NVEs retningslinjer for Flaum- og skredfare i arealplanar (PDF), samt NVEs veileder "Sikkerhet mot skred i bratt terreng" (PDF). Inngrep i kvikkleiresoner er beskrevet nærmere i siste avsnitt. 

Er tiltaket søknadspliktig? 

Sjekk om tiltaket du planlegger er søknadspliktig i forhold til plan- og bygningsloven § 20-1. Kontakt Byggesakskontoret dersom du har spørsmål om dette eller besøk Direktoratet for byggkvalitet. 

Krever tiltaket dispensasjon fra gjeldende plan?

Sjekk også om tiltaket krever dispensasjon fra gjeldende plan. I Melhus kommune sin kartportal kan du se hvilken plan som gjelder i det aktuelle området. Kontakt eventuelt en av våre saksbehandlere dersom du har spørsmål eller ønsker et møte med oss. Mer informasjon om søknad om dispensasjon finner du i plan- og bygningsloven kapittel 19. 

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire er en type leire som er dannet i områder med marin leire; det vil si leire som opprinnelig er avsatt i saltvann, og som på grunn av landheving etter siste istid nå finnes nær eller over havnivå. Kvikkleire kan være uproblematisk så lenge den ligger uforstyrret i grunnen, men flyter som tyntflytende væske dersom den blir overbelastet. Et kvikkleireskred kan få svært omfattende og alvorlige konsekvenser. Det er derfor strenge krav og retningslinjer til oppføring av bolig, graving og andre inngrep i kvikkleiresoner.

Kvikkleiresoner i Melhus

I Melhus kommune er det kartlagt rundt 50 kvikkleiresoner som stort sett ligger i dalføret. Av disse er 3 i den høyeste faregradsklassen, og 10 i de høyeste risikoklassene (klasse 4 og 5). Kart over kvikkleiresonene finner du i NVEs temakart for kvikkleire.
Skal du bygge, grave eller utføre andre arbeider i områder med kvikkleire eller hvor det kan finnes kvikkleire, må du dokumentere at tiltaket tilfredsstiller kravene til skredsikker byggegrunn iht. kapittel 7 i Byggteknisk forskrift (TEK17) (hjemlet i plan- og bygningsloven § 28-1), samt NVEs veileder 1/2019 "Sikkerhet mot kvikkleireskred" (PDF).

OBS:

Kvikkleire kan forekomme utenfor påviste soner! I områder under marin grense (ca. 0-180 m.o.h.) kan det finnes kvikkleire under for eksempel lag med sand eller fastere leire. Det skal derfor vises generell aktsomhet ved alle inngrep i områder under marin grense. I plan- eller byggesaker hvor det er tvilstilfeller om skredsikker byggegrunn, kan kommunen kreve at tiltakshaver/grunneier dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet ved at det gjøres en geoteknisk vurdering eller grunnundersøkelser. 

Kvikkleireskred ved Lyngseidet i Troms, september 2010.
Foto: NVE/Andrea Taurisano.