Erverv av grunn og rettigheter ved kommunale infrastrukturtiltak

I forbindelse med kommunale infrastrukturtiltak knyttet til veg, vann-, avløps- og overvannsledninger med tilhørende installasjoner, kreves det i mange tilfeller at kommunen må inn på annen manns grunn. Før kommunen kan sette i gang arbeider på andres eiendom, må enten grunneier ha gitt tillatelse til det eller det må være gjennomført ekspropriasjon.

Merk at selv om kommunen må ha tillatelse for å utføre arbeid på andres eiendom, gjelder ikke dette for oppmålingsarbeider og grunnundersøkelser, så lenge grunneier har blitt varslet om det i forkant.

Dersom det skal gjennomføres tiltak som berører eiendommen din, vil du bli kontaktet av kommunen. Du vil få informasjon om tiltaket og hvordan eiendommen din blir berørt. Deretter vil det bli startet opp forhandlinger om inngåelse av avtale mellom deg og kommunen. Forhandlingene har tre mulige utfall:

1. Frivillig avtale

At det inngås frivillig avtale innebærer at du og kommunen kommer til enighet om avståelsen av grunn og/eller rettigheter og hvilken erstatning som skal gis for dette. Avtalen gir kommunen rett til å tiltre arealet og starte opp anlegget til et avtalt tidspunkt. Kommunen tinglyser avtalen på eiendommen.

2. Avtale om tiltredelse og skjønn

En avtale om tiltredelse og skjønn er et alternativ som kan brukes i de tilfellene hvor du som grunneier er enig i selve avståelsen av grunn og/eller rettigheter, men ikke kommer til enighet med kommunen om erstatningen. Det kan da inngås avtale om at kommunen kan tiltre det aktuelle arealet og starte opp anlegget, men at erstatningen skal fastsettes ved skjønn. Kommunen tinglyser avtalen på eiendommen.

3. Ekspropriasjon

Hvis det ikke oppnås enighet om en frivillig avtale og det heller ikke er aktuelt med en avtale om tiltredelse og skjønn, er det gjenværende alternativet at kommunen får tilgang til de nødvendige arealene gjennom ekspropriasjon. Ekspropriasjon innebærer tvungen avståelse av eiendom eller rettigheter i eiendom mot erstatning som fastsettes ved skjønn. Kommunen kan ekspropriere både permanente og midlertidige rettigheter.

Utførelse av arbeid uten permanente inngrep eller varig erverv av rettigheter

Det hender at kommunen har behov for å bruke areal på en eiendom for å få utført tiltaket, men uten at det gjøres noe permanente inngrep på eiendommen. Dette kan for eksempel være fordi man trenger tilkomst for å grave på naboeiendommen eller det er behov for midlertidig lagring av materiell i anleggsfasen. Selv om kommunen da ikke skal gjøre noe permanent inngrep på eiendommen eller erverve varige rettigheter, er det likevel behov for en avtale som gir kommunen tillatelse til å tiltre eiendommen for å gjennomføre tiltaket. En slik avtale kalles for arbeidsavtale og er en midlertidig avtale som kun gjelder for det spesifikke arbeidet som skal gjøres uten at kommunen får noen varige rettigheter i eiendommen. Arbeidsavtaler tinglyses normalt ikke.

Ordforklaring

Ekspropriasjon

Ekspropriasjon er når en grunneier ufrivillig må gi fra seg eiendom eller rettigheter til eiendommen. I slike tilfeller må kommunen ved kommunedirektøren be kommunestyret om tillatelse til å ekspropriere. Ved ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven fatter kommunestyret direkte vedtak om ekspropriasjon. Gjelder det ekspropriasjon etter oreigningslova, sendes det søknad om ekspropriasjon til Statsforvalteren etter at kommunestyret har vedtatt at det kan eksproprieres.

Forhåndstiltredelse

Selv om det er gjort vedtak om å ekspropriere, kan det ta tid før ekspropriasjonssaken er endelig gjennomført. Kommunen kan derfor ha behov for å komme i gang med tiltaket før dette. I slike tilfeller kan det søkes om samtykke fra Statsforvalteren til at ekspropriasjonsinngrepet iverksettes før det foreligger et rettskraftig skjønn. Dette kalles forhåndstiltredelse. Hvis grunneier motsetter seg tiltredelsen, gir vedtaket om forhåndstiltredelse grunnlag for tvangsfullbyrding hos Namsmannen.

Skjønnsbegjæring

En skjønnsbegjæring er en anmodning fra kommunen til tingretten om at det skal avholdes et skjønn hvor det skal utmåles erstatning til de grunneierne det ikke har blitt inngått frivillig avtale med, enten på bakgrunn av et ekspropriasjonsvedtak eller en avtale om skjønn.

Skjønn

Hvis grunneier og kommunen ikke blir enige om erstatningen, fastsettes den ved skjønn. Et skjønn er en domstolsbehandling der skjønnsretten vurderer verdien av arealet som avstås og fastsetter erstatningen grunneier skal ha for avståelsen. I de tilfellene skjønnet er en del av en ekspropriasjonssak, kalles det for ekspropriasjonsskjønn. Hvis grunneier har inngått avtale med kommunen om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn, kalles det avtaleskjønn.

Tinglysning

Tinglysning vil si at det foretas en offentlig registrering av avtalen i Grunnboka hos Kartverket. Merk at en avtale like fullt er gyldig uavhengig av om den er tinglyst eller ikke.