Konsesjon og eiendom

På denne siden finner du informasjon om konsesjon og konsesjonssøknad. Du kan også lese om ulike plikter i tilknytning til en eiendel.

Konsesjon på eiendom

Når man kjøper, arver eller får (erverver) en eiendom må det i tillegg til skjøte fylles ut enten en egenerklæring om konsesjonsfrihet eller søkes om konsesjon.

Hovedregelen er at du kan erverve bebygd eiendom mindre enn 100 dekar som ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, uten å søke konsesjon.

Andre vanlige unntak for konsesjonssøknad er:

• Tomt som er lagt ut til bolig- og fritidsformål i kommuneplanen
• Ubebygd areal som i kommuneplanen er annet enn LNFR (Landbruk-, Natur-, Frilufts- og Reindriftsformål)
• Overdragelse innen nær familie

Om eiendommen ikke oppfyller noen av kravene til konsesjonsfrihet så skal det søkes om konsesjon.

Søke konsesjon for erverv av fast eiendom Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Egenerklære konsesjonsfri overtakelse av eiendom Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Boplikt

Boplikt betyr at noen må bo på eiendommen. Det kan være boplikt på landbrukseiendommer og på andre eiendommer.

Generelt kan man si at boplikt gjelder bebygd eiendom med mer enn 35 dekar, eller der eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog som erverves konsesjonsfritt.
Boplikt kan følge direkte av konsesjonsloven Lenke til et annet nettsted.

Boplikt kan også settes som vilkår til konsesjonssøknader.

Les mer om boplikt Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Driveplikt og jordleie

Reglene om driveplikt gjelder alle eiere av jordbruksareal. Etter jordlova § 8 har eiere av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Dette gjelder alle som eier slik eiendom fra 1. juli 2009.

Driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver selv eller ved bortleie. I sameier har hver enkelt sameier driveplikt.

Eieren kan velge å oppfylle driveplikten ved å leie ut jorda. Oppfylles driveplikten ved bortleie er det krav om skriftlig leieavtale i 10 år. Det kan søkes om dispensasjon fra kravet til leietid.

Les mer om driveplikt Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Leie av både jord og bygninger (forpakting)

Omfatter jordleie også bygninger og eventuell melkekvote/buskap/traktor og utstyr er det sikrest å inngå en forpaktningskontrakt mellom eier og leietaker.

Forpakting er sikret i egen Lov om forpakting Lenke til et annet nettsted.

Deling

Deling av eiendommer som er brukt eller som kan brukes til jord- eller skogbruk trenger normalt delingstillatelse etter både plan- og bygningsloven og jordloven.

Dersom eier skal overdra deler av en landbrukseiendom som består av flere matrikkelnummer (gnr./bnr.), eies av en person og regnes som en driftsenhet, kreves det delingstillatelse etter jordloven. Dersom man skal selge et eller flere av matrikkelnumrene, og ikke samlet, må det søkes om deling.

Les mer om deling Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Omdisponering

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord er i de fleste tilfeller knyttet til søknad om deling. I de tilfeller dette ikke gjelder, må det søkes om tillatelse til omdisponering etter jordlovens § 9. I utgangspunktet er det forbudt med omdisponering av dyrka jord eller dyrkbar jord, men kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse.

Les mer om omdisponering Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Dødsbo i landbruket

Arveloven § 99 a trådte i kraft 1. januar 2022. Bestemmelsen setter en frist for å overføre landbrukseiendom fra dødsboet til ny eier innen tre år fra arvelaterens død. Formålet med bestemmelsen er å forhindre at landbrukseiendommer blir værende i dødsbo over lang tid.

Reglen gjelder for landbrukseiendommer som har minst fem dekar jordbruksareal, eller minst 25 dekar produktiv skog.

Landbruksveger

Søknad om nybygging og ombygging av landbruksveger

Bygging av nye og ombygging av eldre landbruksveger må godkjennes av kommunen.

Søknad om bygging og ombygging av landbruksveg skal behandles etter Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu..

For at en søknad om vegbygging skal behandles etter denne forskriften, må landbruksnytten være over 50 %. Landbruksveger er bilveger og traktorveger som bygges i samsvar med Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu., fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, samt enklere veger som er nødvendige for landbruksvirksomhet.

De aller fleste saker skal sendes på høring til sektormyndigheter før kommunen kan fatte vedtak i saken, vi anbefaler derfor å søke i god tid før tiltaket er tenkt igangsatt.

Hva er ikke søknadspliktig?

• Opparbeidelse av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen
• Enkle avkjørsler fra godkjente landbruksveger
• Enkle og midlertidige driftsveger som bare medfører ubetydelige terrenginngrep

Med ubetydelige terrenginngrep menes planering med samlet omfang på inntil 150 meter eller på areal inntil 450 m​2, der fylling eller skjæring ikke fører til mer enn 1 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå.

Søknadsplikt gjelder likevel dersom tiltaket kan ha vesentlig negativ påvirkning på miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av vegframføringen.

Søke om bygging av landbruksveg Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.