Tilskudd i jordbruket

Her finner du nyttig informasjon om hvilke tilskudd du kan få i jordbruket.

Avløsertilskudd ved sykdom, fødsel med videre

Du kan søke tilskudd til avløsning ved:

  • sykdom
  • svangerskap/fødsel/adopsjon
  • sykt eller skadet barn, og til å følge barnet til lege/behandling
  • omsorg for barn med kronisk sykdom
  • dødsfall

Tilskuddet skal dekke utgifter til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og avgiftspliktig kjøregodtgjørelse til avløseren. Kommunen er vedtaksmyndighet når det gjelder avløsertilskudd ved sykdom. Søknad sendes elektronisk via Altinn.

Send inn søknad via Altinn.no Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Drenering/grøfting

Drenering er et viktig tiltak for å bedre vekstforholdene på jord som er våtlendt. Drenering kan omfatte både åpne avskjæringsgrøfter, lukkede grøfter, profilering og omgraving. Tilskudd kan gis til drenering av tidligere drenerte arealer, og bakkeplanerte arealer som ikke er drenert tidligere.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør 4.000 kroner per dekar. Ved annen grøfting kan det gis 61 kroner per løpemeter grøft oppad til 4.000 kroner per dekar.

Søknaden kan leveres elektronisk hele året og behandles fortløpende av kommunen.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Erstatningsordningene

Dette er et sett av ordninger som skal redusere risikoen for økonomiske tap ved naturskade, klimabetingede skader, avlingssvikt, tap av husdyr etc.

Svikt i planteproduksjonen

Foretak som kan dokumentere avlingssvikt på grunn av klimatiske årsaker som det ikke er mulig å sikre seg mot, kan søke om erstatning ved avlingssvikt.

Søknadsfrist ved avlingssvikt er 31. oktober det året skaden har oppstått. Kommunen skal ha melding om skaden så tidlig som mulig slik at det kan kontrolleres på et tidspunkt da klimaskaden kan påvises.

Les mer her om tilskudd ved produksjonssvikt Lenke til et annet nettsted.

Naturskadeordningen

Gjelder dersom du blir rammet av en naturulykke og får skade på eiendom eller objekter det ikke er mulig å forsikre gjennom en alminnelig privat forsikring. Søknadsfrist senest 3 måneder etter skadetidspunktet.

Ler mer om Naturskadeordningen Lenke til et annet nettsted.

Rovviltskade

Du har rett til å få erstatning hvis husdyr eller tamrein er skadet eller drept av bjørn, jerv, ulv, gaupe eller kongeørn. Søknad om erstatning skal sendes til Statsforvalteren.

Du må fylle ut elektronisk søknad om rovvilterstatning i elektronisk søknadssenter. Skjemaet må være fylt ut og sendt innen 1. november i tapsåret.

Erstatning for sau drept av fredet rovvilt - Søknadsskjema Lenke til et annet nettsted.

Forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt Lenke til et annet nettsted.

Næringsutvikling i landbruket

Les om næringsutvikling i landbruket

Produksjonstilskudd

Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse på en rekke ulike nasjonale tilskudd som foretak som driver med vanlig jordbruksproduksjon kan søke om.

Søknad skal leveres elektronisk.
15. mars er søknadsfristen for husdyrbrukere og 15. oktober er søknadsfristen for både husdyrbrukere og planteprodusenter, med mulighet for å etterregistrere enkelte opplysninger fram til 10. januar. Tilskuddet utbetales i løpet av februar.

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Regionale miljøtilskudd (RMP)

Regionale miljøtilskudd er betegnelsen på en rekke miljørettede tilskudd som varierer fra fylke til fylke. Alle foretak som er berettiget produksjonstilskudd kan søke. Ordningen skal fremme særskilte miljømål i landbruket, som å redusere forurensning, ivareta kulturlandskap og kulturminner, tilrettelegge for friluftsliv og ivareta biologisk mangfold.

Søk om regionalt miljøtilskudd Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Regionalt miljøtilskudd (Statsforvalteren i Trøndelag) Lenke til et annet nettsted.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Dette er en tilskuddsordning for de som gjennomfører miljøtiltak utover det som forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Formålet med SMIL er å fremme natur- og miljøverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket.

Kommunen har sin egen SMIL-strategi som utformes i dialog med faglagene i landbruket. For å kunne søke SMIL må du ha et landbruksforetak som er kvalifisert til å søke produksjonstilskudd. Eiere av landbrukseiendom kan søke selv om de leier bort jorda, forutsatt at det drives aktiv landbruksproduksjon der som kvalifiserer for tilskudd. Søknad sendes elektronisk og det er kommunen som behandler søknaden.

Send søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.

Søknadsfrister er 15. Juni og 15. August. Ved eventuelle ledige midler etter søknadsfristen bevilges søknader fortløpende av årets ramme.

Retningslinjer for Spesielle miljøtiltak i jordbruket i Melhus kommune

Hovedutfordringer:

  • Erosjon blant annet fra hydrotekniske anlegg. Tap av jord og derigjennom avrenning og forurensning av vann
  • Høstpløying kan føre til vann- og vinderosjon. Dette kan gi økt press på grøfteutløp og jordekanter og kan føre til forurensning av vann
  • Gjengroing av beiteareal, tap av biologisk mangfold og endring av det åpne kulturlandskapet
  • Ivareta Trøndertunet samt verneverdige bygninger og kulturminner
  • Ferdsel på eller i tilknytning til innmark kan i enkelte tilfeller medføre motstridende interesser

Strategier:

  • Tildele midler i tråd med forskrift og lokal strategi til miljøtiltak som er utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift
  • Samarbeidsprosjekt/fellestiltak prioriteres, derigjennom også planleggings- og tilretteleggingsprosjekter
Tilskuddssatser for SMIL i Melhus kommune
TiltakPrioritetTilskuddssats
Planleggings- og tilretteleggingstiltak

- Planlegging og organisering av fellestiltak
- Kartleggingsarbeid
- Skjøtselsplaner
1Inntil 100 %
Avrenning til vatn, hydrotekniske tiltak

- Utbedring av f.eks. kanaler, lukkingsanlegg, rørgater med inntakskummer m.m. Omfatter ikke utbedring av vanlig drenering
- Gjenåpning av bekkelukninger
- Erosjonssikring i/langs vassdrag (steinsetting)
- Utbedring av hydrotekniske anlegg i leirområder prioriteres dersom knapphet på midler
- SMIL kan vurderes som delfinansiering til helhetlige tiltak i bekker
150-70 %
Økologiske rensetiltak

- Fangdammer
250 %
Kulturlandskap og biologisk mangfold
- Rydding og istandsetting av gammel kulturmark
- Inngjerding av gammel kulturmark, permanent gjerde
- Virtuelle gjerder (Nofence/Monil)
- Gammel kulturmark som det ikke er gitt PT til de siste årene
- Inkl. klaver, batteri og lader
- Antall klaver blir sett i sammenheng med størrelse på areal med gammel kulturmark
250-70 %
Forurensing til luft
- Dekke over gjødsellager
250 %
Tilrettelegging/tilgjengelighet i kulturlandskapet

- Etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder
- Merking av ferdselsårer og utarbeidelse av enkel informasjon
- Investeringer i adkomst, porter, gjerdeklyv o.l.
350 %
Verneverdige bygninger, kulturmiljøer
- Fortrinnsvis knyttet til aktivt drevne og bosatte gårdsbruk
- Bygninger som del av et større kulturmiljø
430 % *)

Forklaring til tabell om tilskuddssatser for Melhus kommune

Prosentsats forstås som anbefalt prosenttilskudd av godkjent kostnadsoverslag for tiltak som angår SMIL-ordningen. Alle søknader behandles individuelt innenfor gjeldende regelverk og lokal strategi.

Lokal strategi er en overordnet veileder i SMIL-saker og er laget i samarbeid med faglaga i Melhus kommune. Alle søknader som er innenfor SMIL-ordningens formål vurderes og det kan ytes tilskudd selv om de ikke har hovedprioritet i lokal strategi, da først og fremst om det er ledige midler for inneværende år.

* Når det gjelder verneverdige bygninger foreslås det i utgangspunktet at maks tilskudd avgrenses til kr 100.000, -per sak. Det kan likevel vurderes høyere beløp til viktige prosjekter dersom det er ledige midler. Faglaga anbefaler at bygningsmessige tiltak med fordel kan avventes litt utpå året for å se an søknader på de andre og mer prioriterte områder først.

Satser for eget arbeid settes til 350 kroner per time (en følger Innovasjon Norge sine satser). For andre satser kan middelpriser hentet fra Norsk Landbruk og Bedre gårdsdrift benyttes. En ser det ikke hensiktsmessig å i detaljspesifisere alle priser, da en i saksbehandlingen skal vurdere og godkjenne kostnadsoverslag for det enkelte prosjekt.

Tiltak i beiteområder

Denne ordningen gjelder tilskudd til tiltak som bidrar til å legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene.

Søk om tilskudd til tiltak i beiteområder Lenke til et annet nettsted.

Søknadsfrist i Melhus kommune er 15. Februar. Ved eventuelle ledige midler etter søknadsfristen bevilges søknader fortløpende av årets ramme.

Tildeling

Hvert år søker kommunen tilskudd til tiltak i beiteområder, og får da tildelt en sum som kommunen kan fordele etter søknad fra beitelag o.l. (se retningslinjer nedenfor). Etter 10. september vil Statsforvalteren trekke inn eventuelle ubrukte tilskuddsmidler og omfordele de til andre kommuner etter behov.

Strategier

  • Tildele midler til organisert samarbeid i beiteområdene
  • Fremme samarbeid for å få til gode løsninger
  • Tilskudd kan tildeles enkeltbruk når det ikke er noe felles organisert samarbeid i det aktuelle området.
  • Melhus kommunes landbruksstrategi delmål 3 «Kulturlandskap og «fellesskapsverdiene» i landbruket viser til flere tiltak som gjelder beiting, blant annet:
  • Kartlegging av beiteressursene i utmarka
  • Arbeide for etablering av felles sperregjerder i utmarka

Retningslinjer for tiltak i beiteområder i Melhus kommune

Formål

Formålet med tilskuddet er å legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene.

Virkeområde

Tilskudd etter denne forskrift, tilskudd til tiltak i beiteområder, kan gis til beitelag og andre former for organisert samarbeid (beitelag, grunneierlag, radiobjellelag) som er registrert i enhetsregisteret, som driver næringsmessig beitedrift og som iverksetter investeringstiltak og/eller planlegging- og tilretteleggingsprosjekter i beiteområder. Enkeltforetak kan også søke.

Hva kan det gis tilskudd til

  • Faste installasjoner (inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag) for eksempel sperregjerder, sanke- og skilleanlegg med mer
  • Tilskudd til investeringer i teknologi som fremmer bruk av utmarka til beite, for eksempel radiobjeller og elektronisk gjerde (inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag)
  • Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter (inntil 70 %) kan gis for eksempel til utarbeidelse av planer for bruk av utmarksbeiter med mer

Bestemmelser og prioriteringer i Melhus

  • Søknader fra beitelag og lignende om fellestiltak i beiteområder vil bli prioritert, framfor søknader fra enkeltbrukere som ikke driver organisert beitebruk.
  • Ved tilskudd til sperregjerder og sanke-/skilleanlegg innvilges et tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag (. maks tilskuddssats ut fra rammer satt i forskrift).
  • Ved tilskudd til elektronisk overvåkning og til planleggings- og tilretteleggingstiltak der søker har mulighet til å søke samfinansiering av tiltaket med andre midler, kan kommunen fastsette lavere tilskuddssats enn maks sats fastsatt i forskrift.
  • Hvis søknadsomfanget blir større enn rammen for tilskudd kan søknader om tilskudd avslås med henvisning til knapphet på midler.
  • Følgende tiltak vil bli prioritert:
  • Sperregjerder, gjerne ferdigstillelse av allerede påbegynt tiltak
  • Tilskudd til teknologi som fremmer bruk av utmarka til beite, for eksempel radiobjeller og nofence

Krav til søknadene og søknadsfrist

  • Kostnadsoverslag, finansieringsplan og prosjektplan skal foreligge
  • Søknadsfrist for tilskudd til tiltak i beiteområder i Melhus er 15. februar. Søknad sendes kommunen der tiltaket skal gjennomføres
  • Ved søknad om tilskudd til faste installasjoner som sperregjerder og sankeanlegg i beiteområdene må det foreligge skriftlig avtale med grunneier om tiltaket. Avtaler skal legges ved søknaden, og skal ha minimum ti års varighet.
  • Verdi av eget arbeid:
    • Manuelt utført eget arbeid: 350 kr/time
  • Tiltakshaver er for øvrig selv ansvarlig for å hente inn nødvendige samtykker etter lover og regler som tiltaket faller inn under.

    Retningslinjene skal gjennomgås og revideres samtidig som nye retningslinjer for SMIL og NMSK.

Sist oppdatert

Fant du det du trengte?