Årsplan Kosekroken barnehage 2026-2027

«Et godt sted å leke, lære og være»

Kosekroken barnehage er den eldste barnehagen i Melhus, og ble startet av Nedre Melhus sanitetsforening for 49 år siden. Den ble overtatt av kommunen i 1992. Kosekroken barnehage er en del av enheten Nedre Melhus Barnehage, sammen med Gimsøya barnehage, Strandvegen barnehage, Tambartun barnehage og Presttrøa barnehage.

Kosekroken barnehage er en liten barnehage med tre avdelinger. Vi synes det er mange fordeler med å være så liten som vi er. Det er oversiktlig og forutsigbart for barna. Vi som jobber her legger vekt på å kjenne til alle barn, ansatte og foreldre. Barna har færre barn og voksne å forholde seg til, og de har større mulighet til å bli kjent med hverandre. Dette er med på å skape trygghet.

Slik er avdelingene hos oss høsten 2026:

• Mosetussene har 12 barn på 1 år
• Lyngtuslerne har 15 barn i alderen 2-4 år
• Skogstua har 12 barn i alderen 4-5 år

Kosekroken barnehage har et stort fokus på estetiske fag. Estetiske fag, og da fagområdet kunst, kultur og kreativitet, er med oss i barnehagehverdagen. Kompetanseheving i personalet knyttes opp mot disse fagene.

Et trygt, godt og utviklende barnehagemiljø

I Nedre Melhus barnehage har vi valgt å ha et trygt, godt og utviklende barnehagemiljø som fokusområde. Rammeplanen inneholder flere krav som har som formål å skape et barnehagemiljø som er trygt, godt og utviklende for barna.

Barnehageloven fikk i januar 2021 et nytt kapittel som handler om trygt og godt barnehagemiljø og hvordan barnehagen skal arbeide for å oppnå dette. Barn skal oppleve inkludering, tilhørighet og omsorg. Loven setter tydeligere krav til barnehagens arbeid med det psykososiale barnehagemiljøet. For det første stilles det krav om nulltoleranse. Barnehagen skal gripe inn når barn blir utsatt for mobbing eller andre krenkelser. Nulltoleranse handler også i stor grad om forebygging. Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å kontinuerlig arbeide for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna. Barnehagen har en aktivitetsplikt, som legger føringer for hva de som arbeider i barnehagen skal gjøre dersom det er mistanke om at ett eller flere barn ikke har et trygt, godt og utviklende barnehagemiljø.

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan kan vi formidle barnehagens verdigrunnlag
• Hvordan kan vi praktisere barnehagens verdigrunnlag
• Hvordan kan vi sikre at barna opplever at vi jobber etter barnehagens verdigrunnlag?
• Hvordan kan vi sannsynliggjøre at alle ansatte i barnehagen er kjent med hva det innebærer at verdigrunnlaget skal formidles, praktiseres og oppleves?

Barnehagens verdigrunnlag:

«Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling» (Rammeplanen, s. 7, 2027).

Trygt, godt og utviklende barnehagemiljø er plassert innerst i modellen fordi dette skal være et grunnleggende mål for alt vi gjør i barnehagen. Barna har en lovfesta rett til å ha det trygt og godt i barnehagen. Rammeplanen slår fast at barnehagen skal fremme læring og danning, noe som betyr at i dette trygge og gode barnehage- og lekemiljøet skal barna utvikle seg. De skal møte utfordringer, de skal ha en progresjon og de skal få erfaringer med å takle mestringer, skuffelser, sorger og gleder med god støtte fra ansatte og fra fellesskapet.

Å være en del av et fellesskap er helt sentralt i det å ha et trygt og godt barnehage- og lekemiljø. I barnehagen har vi mange ulike fellesskap i mindre og større grupper, på egen avdeling og på tvers av avdelinger. Barn som er trygge og i et godt barnehagemiljø vil ha gode muligheter for å utvikle seg for å medvirke i fellesskapet ut fra alder og modenhet.

Barnet skal få lov til å være et individ, å være seg selv. Samtidig skal barnet lære og erfare at det er en del av disse fellesskapene. Det innebærer erfaringer med å gi og ta, møte andre med respekt og anerkjennelse. Dette er krevende prosesser som innebærer god lek som flyter godt, konflikter hvor det må finnes gode løsninger, aktiviteter som krever samarbeid og forhandlinger og mange andre prosesser som støtter barnas utvikling av sosial kompetanse.

«Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen» (Rammeplanen, s. 7, 2017).

BTI

BTI er en satsing i Melhus kommune for å forbedre tjenestene til barn og unge og bedre samarbeidet på tvers av tjenestene. Målet er å oppdage sårbare barn tidlig, sikre helhet i oppfølgingen og samarbeide godt med familier.

Alle som jobber med barn og unge i kommunen skal jobbe systematisk for å gi nødvendig hjelp tidlig, samordne tiltakene og involvere barn, unge og familier. Målet er å redusere uheldig utvikling og være en forskjell for barn og unge som har det vanskelig.​

BTI - Bedre Tverrfaglig Innsats - Melhus kommune Lenke til et annet nettsted.

Barnets stemme

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan kan vi sikre at barn som ikke har et verbalt språk blir lyttet til?
• Hvordan kan vi verdsette mangfold og gjensidig respekt i møte med barns ulike uttrykk og meninger?
• Hva betyr det at barn skal oppleve demokratisk deltakelse
• Hvordan kan vi bruke ASK for sikre barnets stemme og barnets mulighet for å uttrykke seg? -Hvordan kan vi sannsynliggjøre at alle ansatte jobber for å løfte barnets stemme og lytte på ulike måter til barns ulike uttrykksmåter (verbale og non-verbale)?

«Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn» (Rammeplanen, s. 8, 2017). En viktig del av det å vurdere barnets beste er å lytte til barnets stemme og barnets synspunkt.

Barn gir uttrykk for sine meninger på mange ulike måter ut fra alder, modenhet og personlighet. I barnehagen må personalet være sensitive på barns uttrykksmåter. Det krever at personalet er tilstede og tett på barna, og at de lytter på mange ulike måter.

Rammeplanen krever at: Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Alle barn skal kunne få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra til og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter (Rammeplanen, s. 9, 2017).

Det kan være krevende å gi alle barn anledning til å ytre seg på den måten de klarer å uttrykke sine meninger på. Bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i form av bilder kan være til stor hjelp. Vi ser at ASK brukes mer og mer, og det gir gode resultater i at barna får støtte i å kunne uttrykke meninger og behov.

Barnehagen er forpliktet til å verdsette mangfold og gjensidig respekt, og dette gjelder mellom barn og mellom barn og voksne. Barnehagen skal i følge rammeplanen la «barna få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på» (Rammeplanen, s. 9, 2017). Dette innebærer at det må legges til rette for at barnas stemmer kan ytres i fellesskapet, og at det skal være trygt å si sin mening og å få andres synspunkter og perspektiver tilbake.

Inkludering

Refleksjonsspørsmål:

• Hvilke ulike fellesskap har vi i barnehagen/ på avdelinga?
• Hvordan kan vi sikre at barna føler en tilhørighet til fellesskapene i barnehagen?
• Hva betyr det at barna skal få ta del i, og medvirke i de fellesskapene de er en del av?
• Hvordan kan vi observere, vurdere og kartlegge at barna er en del av meningsfulle fellesskap? -Hvordan kan vi sannsynliggjøre at alle ansatte i barnehagen er kjent med hva det innebærer å ha en inkluderende praksis?

Barnehagen består av ulike fellesskap. Det kan være et fellesskap mellom noen få venner, det kan være fellesskap i lekegrupper, på avdelinga eller i hele barnehagen. Barna går ut og inn av de ulike fellesskapene i løpet av dagen, og de har flere fellesskap utenom barnehagen.

Barnehagen skal ha som mål å ha en inkluderende praksis. I barnehagens verdigrunnlag står det at «å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen» (Rammeplanen, s. 7, 2017). Det betyr at barnehagen må ha god kunnskap om barn som ikke opplever at de har en tilhørighet til et eller flere fellesskap. Barna skal også sikres å kunne ta del i, og medvirke, i de fellesskapene de er en del av.

Rammeplanen understreker at:

Gjennom å delta i barnehagens fellesskap skal barna få mulighet til å utvikle forståelse for samfunnet og den verden de er en del av. Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta (Rammeplanen, s. 8, 2017).

Barnehagen må ha gode rutiner for å observere, vurdere og kartlegge at alle barn får ta del i, og medvirke i fellesskapene de er en del av. I dette arbeidet må barnehagen sikre at barna føler en tilhørighet til fellesskapet i barnehagen.

Å sikre at barna er en del av ulike fellesskap i barnehagen gjelder alle barn. Det kan være utfordrende for enkelte barn å kunne være en del av et positivt fellesskap. Utvikling av barnas sosiale kompetanse er sentralt for å kunne delta positivt i fellesskapene, og for å bli inkludert. Enkelte barn kan trenge ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Rammeplanen forplikter da barnehagen når det står at personalet i noen tilfeller må «arbeide særlig målrettet og systematisk med å inkludere barnet i meningsfulle fellesskap» (Rammeplanen, s. 40, 2017). For barn som mottar spesialpedagogisk hjelp er det særlig viktig å ha inkluderende praksis som målsetting.

Barnet i trivsel

Refleksjonsspørsmål:

• Hva innebærer det at barnet er i trivsel?
• Hvordan kan vi gi barnet gode rammer for å bli kjent med seg selv som individ og som en del av ulike fellesskap?
• Hvordan kan vi observere, vurdere og kartlegge om barnet er i trivsel? -Hvordan kan vi sikre barnets stemme i vurderingen av om barnet er i trivsel?
• Hvordan kan vi sannsynliggjøre at alle ansatte jobber systematisk for å sikre at barna er i trivsel og at vi fanger opp de barna som vi er bekymra for eller som trenger ekstra støtte og tiltak?

Barnet i trivsel er et begrep vi har hentet fra Aalborg kommune i Danmark. At barnet er i trivsel handler om at barnet har det bra i barnehagen, at det har det så trygt at det tør å utfolde og utfordre seg selv. I våre barnehager er det «å bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, fundamentalt» (Rammeplanen, s. 8, 2017).

At barnet er i trivsel kan være et uvant begrep. Vi forstår dette som at barnet har det trygt og godt i barnehagen, noe som også må ses i sammenheng med hvordan barnet har det hjemme. I våre observasjoner, vurderinger og kartlegginger rundt barnets trivsel i barnehagen er det viktig å vurdere om barnet er i trivsel, om det er bekymring rundt barnets trivsel og om det må settes inn tiltak for sikre at barnets trivsel. En viktig del av vurderinga om barnet er i trivsel er barnets egen stemme og barnets innspill.

I rammeplanen finner vi at:

Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser (Rammeplanen, s. 11, 2017).

Et barn som er i trivsel vil ha gode forutsetninger for å utvikle god sosial kompetanse i barnehagens ulike fellesskap som barnet er en del av. Det vil være gode rammer for at barnet skal kunne bruke sin stemme og ytre seg.

Barn i barnehagealder skal bli kjent med seg selv og hvem de er, både som individer og som en del av ulike fellesskap. Rammeplanen påpeker at «barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner» (Rammeplanen, s. 8, 2017).

Relasjonskompetanse

Refleksjonsspørsmål:

• Hvordan jobber vi systematisk med å øke relasjonskunnskapen i barnehagen?
• Hvordan jobber vi systematisk for å øke relasjonskompetansen i barnehagen?
• Hvordan kartlegger vi relasjoner mellom barna i grupper, mellom barn og personalet og mellom personalet og foreldrene? -Hvordan jobber vi med å øke bevisstheten rundt det å være en rollemodell i å bygge gode relasjoner?
• Hvordan kan vi sannsynliggjøre at alle ansatte jobber systematisk med å bruke god relasjonskompetanse for å ivareta gode relasjoner i barnehagen?

Personalets relasjonskompetanse er avgjørende for kvaliteten på samspillet i barnehagen. Den grønne ringen i modellen omslutter de andre områdene i kjernen, og det er fordi relasjonskompetansen omslutter det hele og er det som avgjør kvaliteten i de andre områdene.

Personalet må ha en grunnleggende relasjonskunnskap. Det er kunnskap om hvor viktig gode relasjoner er for barn og voksne i barnehagen. Relasjonskunnskapen innebærer også teoretisk kunnskap om hvordan vi kan bygge gode relasjoner mellom barna og mellom barn og personale, i tillegg til gode relasjoner mellom foreldre, mellom foreldre og personale. Det å ha kunnskap om hvordan man kan reparere relasjoner eller hjelpe barn som trenger ekstra støtte i å etablere, vedlikeholde og reparere relasjoner til andre. Relasjonskunnskap handler både om teoretisk fagkunnskap og livslæring og erfaring fra praksis.

Relasjonskompetanse inneholder mer enn den teoretiske relasjonskunnskapen. Relasjonskompetansen innebærer å bruke relasjonskunnskapen i den utøvende pedagogiske praksisen. Da må personalet ta relasjonskunnskapen i bruk i arbeidet med barna, i samarbeidet med resten av personalet og i møtet med foreldrene. Relasjonskompetansen vil være en kombinasjon av iboende egenskaper, teoretisk relasjonskunnskap og livslæring/ erfaring.

Rammeplanen slår tydelig fast at personalet «skal ivareta relasjoner mellom barna i grupper, mellom barn og personalet og mellom personalet og foreldre» (Rammeplanen, s. 15, 2017). Dette arbeidet må være systematisk og grunnleggende for alt vi gjør i barnehagen.

Videre finner vi i rammeplanen at «barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller» (Rammeplanen, s. 15, 2017). En del av relasjonskompetansen er å være tydelige rollemodeller. Det kan være særlig krevende i møte med enkelte barn og foreldre, men det er personalets ansvar å ivareta og bygge disse relasjonene. Personalet må være bevisste på sin relasjon til barn, foreldre og sine kollegaer, og i de tilfellene denne relasjonen ikke er tilfredsstillende må det jobbes systematisk og faglig for å bygge opp en bedre relasjon. Å jobbe godt med det å være rollemodell og å ha en barnehage med høy relasjonskompetanse i sin praksis forutsetter et trygt ytringsklima og en god tilbakemeldingskultur.

Barnehagevise tema

Refleksjonsspørsmål:

• Hvordan har temaet vi jobber med bidratt til at barnet er i trivsel?
• Hvordan har temaet vi jobber med bidratt til at barnets stemme blir lyttet til?
• Hvordan har temaet vi jobber med bidratt til en inkluderende praksis?
• Hvordan har personalet brukt sin relasjonskompetanse for at målene for arbeidet er blitt realisert?
• Hvordan vil summen av de første fire punktene bidra til å sikre at barna har et trygt, godt og utviklende barnehagemiljø?

Satellittene rundt kjernefiguren med barnehagevise tema skal synliggjøre konkrete tema barnehagen jobber med.

I arbeidet med planlegging og vurdering må personalet se disse i sammenheng. Formålet med en slik modell er å synliggjøre at de teamene barnehagen jobber med vil bidra til å sikre at barna har et trygt, godt og utviklende barnehagemiljø. Vi har valgt de tre elementene barnets stemme, barnet i trivsel og inkluderende praksis som tre områder som er sentrale i dette arbeidet. Det gir barnehagen noen holdepunkter i arbeidet med planlegging og evaluering. I tillegg er personalets relasjonskompetanse verktøyet som må til for å få gode resultater av den utøvende pedagogiske praksisen.

«Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse» (Rammeplanen, s. 16, 2017) står det i rammeplanen. Denne modellen er ment som en støtte for å synliggjøre deler av oppdraget gitt i barnehageloven og rammeplanen.

Vi ser av rammeplanen at «styreren leder og følger opp arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og sørger for at hele personalgruppen involveres» (Rammeplanen, s. 16, 2017). Dette understreker ansvaret styreren har, samtidig som at hele personalgruppen skal involveres. Det er personalet som skal utføre den utøvende pedagogiske praksisen, og da er det viktig at det jobbes godt med dokumentasjon, vurdering og felles forståelse for oppdraget barnehagen er gitt i barnehageloven og rammeplanen.

Rammeplanen viser også til at «pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn» (Rammeplanen, s. 16, 2017). Dette gir pedagogiske ledere et ansvar for å lede dette arbeidet på sin avdeling samtidig som de skal være med å ta et ansvar for barnehagen som helhet. Pedagogiske ledere må se jobben som gjøres på egen avdeling opp mot de barnehagevise temaene og videre til de andre elementene i modellen slik det er beskrevet tidligere.

Rammeplanen er tydelig på at «barnehageeieren og alle som arbeider i barnehagen, skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse» (Rammeplanen, s. 15, 2017). Det understreker viktigheten av alle som jobber i barnehagen sin rolle i den utøvende pedagogiske praksisen.

Barnehagevise tema

Kunst, kultur og kreativitet

Arbeidet med kunst, kultur og kreativitet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. I år vil vi i Kosekroken barnehage ha særlig fokus på drama og teater. Ansatte skal motivere barna til å uttrykke seg via stemmebruk, gester, bevegelse i rom, bruk av rekvisitter og utforming av rommet som for eksempel kostymer, lyssetting og lydbilde. Målet med å jobbe med dette er å skape et trygt, godt og utviklende barnehagemiljø for alle barn. Et barn uttrykker seg med mye mer enn sitt verbale språk. Vi støtter oss på Reggio Emilio filosofien med et syn om at et barn har hundre språk. Vi må tilrettelegge for at de har mulighet til å uttrykke seg, utvikle ulike uttrykksformer, oppleve mestring og å være en del av fellesskapet.

Både barns lekedramaer, teaterforestillinger og dramaprosesser består av kontinuerlig forandrende bilder som er i bevegelse. De formgis med et komplekst sett virkemidler. Vi ansatte i Kosekroken barnehage skal i løpet av dette barnehageåret arbeide med felles tema på alle avdelingene, og også da ha særlig fokus på drama og teater. Felles tema for dette barnehageåret er “Elementene”. Det å ha et felles tema styrker fellesskapsfølelsen. Felles opplevelser rundt tema “Elementene” skal gi et utgangspunkt for lek, samtaler og samhørighet igjennom hele barnehageåret.

Avdelingene har fellessamlinger hver fredag. Da møtes alle for en felles stund med ulikt innslag som sang, musikk, dramatisering og dans/bevegelse.

Kompetanseheving for ansatte innen området kunst, kultur og kreativitet generelt (drama/teater i år spesielt) vil foregå gjennom hele barnehageåret. Dette blir en del av avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager.

Vi har delt inn arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i ulike tema over en 3-års periode. I fjor jobbet vi med litteratur og musikkbasert miljøbehandling. Dette barnehageåret skal vi ha hovedfokus på drama og teater. Barnehageåret 2027-2028 vil temaet bli forming/håndverk.

Drama og teater

Både barns late-som-lek og teaterkunst har sitt utspring i menneskets undring og behov for å begripe den verden vi lever i. Med den avstanden som en oppdiktet verden tillater, kan lek og teater gi oss mulighet til å avspeile, utforske og eksperimentere med utsnitt av vår virkelighet og vår fantasiverden som fascinerer og griper oss. Via drama og teater kan vi formgi og iscenesette våre indre forestillinger i symbolske handlinger. Vi kan fortolke og reflektere over våre opplevelser og komme nærmere en erkjennelse om vår omverden og om hvem vi er i verden, enten vi er aktører og formgivere eller tilskuere.

Tegn til tale

I Kosekroken barnehage bruker vi tegn til tale som en del av det pedagogiske opplegget for alle barn på alle avdelingene. Det blir brukt på ulike måter og i ulik grad avhengig av barnegruppene. Bakgrunnen for at vi bruker tegn til tale er at alle barn skal kunne kommunisere med hverandre. Barn som skal lære seg å snakke eller utvikle språket sitt tar i bruk tegn før de har lært å snakke om de får mulighet. Barn som får mulighet til å lære seg tegn begynner med andre ord å kommunisere før barn som ikke lærer tegn. Å lære tegn utvikler språket, samtidig som det kan være en lettelse for de barna som endelig får uttrykt behov eller følelser.

Barns språk utvikles best når barna befinner seg i et talende miljø. Kommunikasjon er grunnlaget for å kunne inngå i fellesskap med andre barn. Det er derfor viktig for oss å øke barnets mulighet for sosialt samspill. Hvis barnet bruker tegn, må vi voksne bruke tegn. For barna er det betydningsfullt å få en måte å uttrykke tanker, følelser og meninger på. Alle barna i barnehagen har rett på å bli hørt og forstått. Det er derfor vi synes tegn til tale er så viktig. Selv om mange av barna har en positiv språkutvikling, kan tegn til tale være en inkluderende faktor som gjør at barn som holder på å utvikle språket kan kommunisere med de som har kommet lenger i utviklingen. Derfor bruker vi tegn til tale med hele barnegruppa, ikke bare enkeltbarn.

Bildestøtte

I barnehagen gjennomfører vi mange ulike aktiviteter i løpet av en dag. Dagene kan være ulike og hverdagen kan føles uforutsigbar for mange barn. For mange barn er overgangene mellom aktiviteter det som er vanskelig. Her har vi i Kosekroken barnehagen stor tro på bilder som støtte for barna. Bildestøtte kan hjelpe barna med å oppnå forståelse for innholdet i selve aktiviteten. Barn som strever med å holde på oppmerksomheten, kan også ha nytte av visuelle hjelpemidler som konkreter og bilder. Bilder sammen med tegn til tale tydeliggjør beskjeder, overganger og aktiviteter.

Vi i Kosekroken barnehage bruker bildestøtte aktivt på alle avdelinger. Vi tenker at bildestøtte ikke bare trenger å bli brukt til enkeltbarn, men at alle barn på avdelinga har behov for bildestøtte. Bildestøtte blir brukt daglig for å sette dagsplan og struktur på dagen. Vi mener at barna i barnehagen trenger struktur, rammer og forutsigbarhet. Vi bruker bilderemser eller tavler hvor vi går igjennom dagen med bilder, tegn og beskrivelser. I overganger til neste aktivitet bruker vi bilder for å tydeliggjøre og forberede barnet på neste overgang. Barna vet da hva som skal foregå til enhver tid og hva som forventes av dem i neste situasjon. Denne forutsigbarheten gir barna trygghet og gjør at overgangene mellom aktiviteter blir lettere.

Aktive ansatte

I arbeidet med å fremme et trygt, godt og utviklende barnehagemiljø trengs aktive ansatte. Vi vil i år ha søkelys på hvordan vi er aktive ansatte gjennom vårt arbeid med kunst, kultur og kreativitet (drama og teater spesielt), bildestøtte og tegn til tale.

Aktive ansatte skal:

• bidra til at hvert barn finner måter å uttrykke sine behov og ønsker på
• legge til rette for et variert språkmiljø som gir hvert enkelt barn mulighet til å kommunisere med andre
• legge til rette for gode lekemiljøer, og inspirasjon til lek. Hjelpe barn til å etablere lek, eller til å komme inn i lek
• være lyttende og oppmerksomme på barnas egne uttrykk
• legge til rette for prosesser som fremmer barnas trivsel og utvikling
• jobbe for å skape gode relasjoner mellom voksen og barn, mellom barn og barn, og mellom voksne
• være en deltagende voksen, som deltar i lek og iscenesetter aktiviteter på barnas premisser
• daglig observere samhandling mellom barn i lek, overganger, måltider og tilrettelagte aktiviteter. Alle har ansvar for å bringe sine observasjoner videre. Dersom det er grunn til bekymring rundt hvordan et barn har det i barnehagen meldes dette til styrer. Det lages en aktivitetsplan for det videre arbeidet rundt barnet
• samarbeide tett med foreldrene
• gi barna opplevelser og utfordring i hverdagen, knyttet til hvert barns modenhet
• være med på å lage et klima for humor. Det handler mye om å være «her og nå» - å klare og sette andre ting på vent når man har det morsomt. Barn elsker fleip, tull og tøys. Humor frigir krefter og kreativitet, og er en kilde til livsglede
• oppleve faglig utvikling gjennom refleksjoner i barnehagehverdagen og på møter

Frilek

Den frie leken skal være den mest fremtredende aktiviteten i barnas liv i barnehagen. Lek er først og fremst noe barna opplever som morsomt og gledefylt, noe de har lyst til å gjøre av egen fri vilje. I leken tenker ikke barnet «nå lærer jeg noe» eller «nå er jeg flink». I leken opplever barnet noe vi kaller «flyt». Flyt er når barnet har liten indre motstand, kan glemme seg selv og bare være i aktiviteten. Barnet har en sterk opplevelse av frihet og kan utfolde seg fritt. Vi vet i dag hvor viktig det er å legge til rette gode lekemiljøer, og hvor viktig dette er for barns utvikling og læring. Vi vet at lek stimulerer alle områder av barns utvikling, både sosialt, motorisk, språklig og kognitivt. Vi voksne må være gode tilretteleggere og observatører slik at alle barn får gode lekeerfaringer.

Miljøarbeid

Barna skal gjennom vårt arbeid få kjennskap til kjøkkenhage og økologisk dyrkning. Barna skal få innsikt i hvordan vi kan selv dyrke egen mat som vi kan høste og lage mat av. Barna vil få en begynnende forståelse for at små ting vi gjør i hverdagen bidrar til å ta vare på miljøet og sørger for en bærekraftig utvikling. Kjøkkenhagen skal vi ansatte ta godt vare på sammen med barna, hvor barna blir med på å vanne, luke ugress og ser til at alt står bra til med kjøkkenhagen. Tilpasset barns alder og modenhet skal vi sørge for at barna får mulighet til å stille spørsmål og reflektere over prosessen med kjøkkenhagen. Barna skal få fortelle om egne erfaringer og opplevelser de måtte ha med å dyrke egen mat.

Kjøkkenhage og økologisk dyrkning

Mål 1: Barna skal få kjennskap til hvordan en kjøkkenhage blir til og hvorfor dyrkning er viktig:

• Alle barn og voksne skal være med på prosessen for hvordan en kjøkkenhage blir til Barna skal få delta i etablering og arbeid med kjøkkenhagen
• Samlinger med barna som er tilpasset alder og modenhet
• Vi bruker sansene: barna får kjenne på jorden: at den er kald og litt klissete

Mål 2: Barna skal få være med på hele prosessen, fra kassene settes på plass på bakken til grønnsakene høstes inn:

• Ansatte skal være gode rollemodeller
• Jorden skal i kassene og frøene skal såes
• Barna skal være med å høste inn grønnsakene og kutte de opp for å lage grønnsakssuppe.
• Barna skal bli med på vanning og luking av ugress.

Mål 3: Kjøkkenhage skal etableres i tilknytning hver avdeling:

• Vi lager tre kjøkkenhager: en til hver avdeling sånn at barna enklere kan følge med på hvordan det spirer og gror når de er ute og leker seg.

I tillegg til målene skal vi fortsatt ha fokus på energisparing, hagekompost, avfallssortering og gjenbruk.

Uteliv

Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Vi ønsker å legge til rette for at alle barn kan få gode opplevelser, der vi utforsker naturen og naturens mangfold sammen med dem. Barna skal oppleve bevegelsesglede, og etter hvert lære seg å ha respekt for naturen. Fysisk aktivitet og god fysisk helse virker positivt inn på mennesket sin psykiske helse. Vi vil motivere, oppmuntre og utfordre barna til å tøye egne grenser, og gjennom dette utvikle bedre kroppsbeherskelse, glede og mestring. I løpet av barnehagehverdagen skal barna via turer og prosjektarbeid utvikle forståelse for bærekraftig utvikling og tilegnelse seg respekt for å ta vare på naturen og naturens mangfold. 1- og 2-åringene har nok med å utforske nærområdet til barnehagen, og en tur for dem kan være å oppholde seg i Skogstuas uteområde. Det blir en naturlig progresjon i vårt arbeid med uteliv, knyttet til barnegruppenes alder og modenhet. Skogstua er en naturavdeling, der får arbeidet med uteliv et stort fokus i hverdagen.

Pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon inneholder følgende faste elementer:

• Observasjon
• Dokumentasjon
• Deling
• Refleksjon
• Tolkninger og valg

Pedagogisk dokumentasjon brukes for å se hva barna er opptatt av, for å forstå deres strategier for læring og som grunnlag for å drive prosjektarbeid i barnehagen (barns medvirkning). Med prosjektarbeid menes her et prosessorientert arbeid som tar utgangspunkt i tema eller et fenomen som barna er opptatt av. Hensikten er å skape en arena for utforskning, fordypning og forståelse. Et prosessorientert arbeid handler om å følge dynamikken mellom barna og temaet eller fenomenet som barna er opptatt av.

Pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsmåte for refleksjon, og skal forstyrre bestående måter å tenke og agere på. Det er verdiene, holdningene og praksisene til de ansatte, samt det fysiske miljøet i barnehagen, som skal være gjenstand for refleksjon. Hensikten er å skape en pedagogikk som ivaretar barnet som subjekt, med rett til aktiv deltakelse i egne læreprosesser. Personalet må observere og deretter reflektere sammen, for så å gjøre valg som støtter og videreutvikler det barna er opptatt av.

Fokus på barns egne strategier for læring vil være essensielt. Med strategier for læring menes de ulike måtene barn går i dialog med verden og undersøker og forstår den. For å se dette må vi tolke observasjoner. Pedagogisk dokumentasjon er ikke for å vise hva personalet eller barna har gjort, men for å skape et springbrett for hva som kan komme til å skje. For å få gjennomført arbeidet med pedagogisk dokumentasjon må vi sette av tid til refleksjoner i avdelingsmøter, teammøter, personalmøter og på planleggingsdager.

Observasjon

Vi skal jobbe med ulike observasjonsmetoder. I pedagogisk dokumentasjon vil en observasjon aldri være nøytral eller sann. De vil avhenge av tid og rom, hvem som er til stede, og av hvilken forforståelse hver enkelt har til hverandre og det som skjer. Vi observerer hver dag, men skal jobbe med skriftliggjøring av observasjonene.

Dokumentasjon

Dokumentasjon er nødvendig for at flere skal kunne ta del i det som noen har lagt merke til.

Personalet må være åpne for å stille spørsmål ved og drøfte hva dokumentasjonen forteller.

Vi skal jobbe med å forbedre oss på skriftlig dokumentasjon, og å bruke bilder og video som dokumentasjon.

Deling

Ansatte må gjøre observasjoner og dokumentasjoner tilgjengelige for hverandre ved å ta de med i interne møter, som avdelingsmøter. Hvis en ansatt dokumenterer «for seg selv» forsvinner muligheten til å ta flere perspektiver. Deling bidrar til nye spørsmål, tanker og løsninger – intensjonen er å lære sammen med andre. Hvis barna skal få et eieforhold til prosjektene må de også være inkludert i delingskulturen. Hva betyr fotografiene, observasjonsnotatene, tegningene og konstruksjonene som møteplass for barna? Bidrar de til å gjenkalle det gruppa gjorde sist? Inspirerer de til å gå videre i prosjektet? Skaper de refleksjon barna imellom?

Refleksjon

Refleksjon handler om bevisste tankeprosesser i møte med en dokumentasjon. Hensikten er å belyse det som er dokumentert på ulike måter. Refleksjon handler ikke om å bli enige, men om å bidra med ulike perspektiver i samme sak. Man må utfordre sitt eget og andres tankesett om hvordan barn lærer, og hva det er viktig å lære seg. Refleksjoner må styres av et ønske om forandring, en vilje til gjennomføring og en erkjennelse av at forandringer tar tid. Refleksjoner skal inneholde spørsmål og diskusjon framfor enighet og støtte. Man må øve seg i å tenke ulikt.

Tolkninger og valg

Tenkning, tolkning og valg er noe av pedagogikkens vesen. Personalet gjør aktive og mindre aktive valg som får konsekvenser for barna. Dokumentasjon gjør disse prosessene tilgjengelig for refleksjon. Dette kan gi økt bevissthet og korrigering av praksis. Dersom refleksjonene ikke fører til valg vil de være mindre nyttige for organisasjonen, for familiene og for barna. Vi skal derfor jobbe med å se på hvilke valg som kom ut av refleksjonene våre.

Sosial kompetanse

I barnehagen skal vi jobbe for at alle barn skal kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Vi skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Vi legger stor vekt på å utvikle god sosial kompetanse. Dette er en forutsetning for å fungere godt med andre, og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. Barns selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andre.

Sosial kompetanse er grunnlaget for å mestre og tilpasse seg miljøets sosiale verdier, krav og normer. Sosial kompetanse er en forutsetning for å danne vennskap, og en ressurs for å motvirke stress. Kosekroken velger å ta utgangspunkt i disse fem dimensjonene:

Progresjonsplan for vårt arbeid med sosial kompetanse

Progresjonsplanen er inndelt etter alder for å sikre og synliggjøre progresjon i arbeidet.

Vi forsøker å tilpasse punktene i progresjonsplanen ut fra barnets modenhet og utvikling, slik at alle barn kan oppleve utfordring og mestring.

Hvert område i progresjonsplanen har to til fire hovedmål, samt delmål og metoder for hvert

alders-/utviklingstrinn. Når det gjelder arbeid med utvikling av sosial kompetanse anser vi to metoder som sentrale:

• Voksne som rollemodeller: Personalet må selv gjøre det de ønsker at barnet skal gjøre. Barnet lærer i større grad av det vi gjør, enn det vi sier.
• Tilstedeværende voksne: Personalet skal være lett tilgjengelig for barnet og ha fokus på relasjoner og samspill. Personalet skal være en veileder for barnet i hverdagen.

Empati

Hovedmål:

Barnet tar andres perspektiv og viser medfølelse. Barnet opplever vennskap i barnehagen.

Samarbeid

Hovedmål:

• Barnet tar initiativ til samspill med andre barn.
• Barnet kan normer for samhandling.
• Barnet kan følge regler og beskjeder.
• Barnet kan dele, hjelpe andre og er gjensidig avhengig av andre barn.

Selvhevdelse

Hovedmål:

• Barnet setter egne grenser, respekterer andres grenser og finner løsninger i konfliktsituasjoner.
• Barnet opplever at det er betydningsfullt i fellesskapet.

Selvkontroll

Hovedmål:

• Barnet venter på tur, og er kompromissorientert.
• Barnet er bevisst sine egne følelser.
• Barnet har evne til å si nei framfor å følge noe negativt andre gjør.

Ansvarlighet

Hovedmål:

• Barnet har gode kommunikasjonsferdigheter.
• Barnet ser konsekvenser av sine valg (når det får bestemme noe).
• Barnet opplever at det får medvirke i barnehagedagen.
• Barnet har respekt for egne og andres eiendeler.

Felles tema for barnehageåret: Elementene

Avdeling Mosetussene «Elementene: luft, ild, jord og vann»

Mål:

• Elementene skal være en naturlig del av hverdagen på Mose
• Barna skal få utforske og erfare elementene gjennom lek, kunst og natur gjennom alle årstidene
• Barna skal lære å sette ord på og gjenkjenne de ulike elementene
• Barna skal oppleve glede og mestring gjennom kreative aktiviteter knyttet til jord, ild, vann og luft
  

Hvorfor?

• De ulike elementene gir oss en inngang til å stimulere sansene og oppmuntrer til undring og utforskningi naturen
• Å jobbe med elementene styrker barnas begrepsforståelse og språkknyttet til de ulike årstidene og bærekraftig miljøarbeid
• Gjennom arbeid med elementene utvikler barna en nærhet til naturen og nærmiljøet

Personalet skal:

• Legge til rette for at barna får møte de ulike elementene gjennom alle årstidene og i ulikt vær
• Bruke elementene aktivt i hverdagen, både inne og ute
• Gjennomføre planlagte prosjekter og spontane aktiviteter med fokus på jord, ild, luft og vann
• Bruke kunst, naturmaterialer, lys og skygge for å utforske de ulike elementene igjennom hele barnehageåret
• Støtte barnas språk ved å sette ord på elementer og beskrivelser
• Legge til rette for at barna kan være aktive deltakere og medskapere i prosesser med elementene

Arbeid med fagområdene knyttet til temaet:

Kunst kultur og kreativitet

• formingsaktiviteter med ulike materialer og teknikkerknyttet til elementene
• planlagte og spontane aktiviteter med fokus på elementer
• bruke elementer i dramatisering, dekor og visuelle uttrykk
• utforske elementer i kunst og kultur

Kommunikasjon, språk og tekst

• samtale om elementer og opplevelser i møte med dem
• bruke begreper knyttet til elementer i hverdagen og i lek
• rim, regler og sanger knyttet til elementer
• bruke bilder og symboler i ulike elementer til kommunikasjon

Etikk, religion og filosofi

• samtale om at ulike element i ulike årstider
• utforske hvordan elementene brukes i ulike kulturer og tradisjoner
• undre oss over hvordan de ulike elementene endrer seg i takt med naturen
• vise respekt for hverandres uttrykk og valg

Kropp, bevegelse og helse

• bruke hele kroppen med alle sansene til å utforske elementene
• bevegelsesleker knyttet til tema og i direkte kontakt med elementene.
• kjenne igjen elementene i omgivelsene og bruke sansene aktivt
• skape lekarenaer, hinderløyper og dans knyttet til elementene

Natur, miljø og teknologi

• finne og utforske elementene i naturen (vann, ild, luft, jord)
• bruke naturmaterialer og gjenbruksmaterialer
• eksperimentere med elementene som materiale og rom
• bruke teknologi til å dokumentere og utforske elementene digitalt

Nærmiljø og samfunn

• se på elementene i nærmiljøet
• inkludere foreldres og barns kulturelle perspektiver på elementene
• åpne for medvirkning og dele erfaringer og historier knyttet til elementer
• lage årskart og elementfortellinger sammen

Antall, rom og form

• sortere og gruppere etter materialer bestående av elementene
• utforske former og mønster med utgangspunkt i elementene
• bruke bøker, naturmaterialer og utstyr for å inspirere til sanselig og kroppslig romforståelse knyttet til elementene
• kombinere elementer i leke- og læringsaktiviteter

Avdeling Lyngtuslerne «Elementene»

Mål:

• Barna skal få kjennskap til de ulike elementene gjennom lek og erfaring
• Barna skal lære å sette ord på og gjenkjenne elementene i hverdagen
• Barna skal få bruke elementene som uttrykk i formingsaktiviteter, dans og drama
• Barna skal erfare elementene i natur, kunst, klær, mat og omgivelser
• Barna skal få oppleve glede og mestring gjennom bruk av elementene

Hvorfor?

• Bidra til språkutvikling gjennom begreper og beskrivelser
• Skape nysgjerrighet og undring rundt elementene i verden
• Kroppslig møte med elementene stimulerer sansene og utvikler estetisk sans
• Barna lærer gjennom hele kroppen – vi kan føle, se og skape med farger
• Skape samhold og inkludering ved å dele opplevelser og uttrykk
• Vi kan skape mening og bevisstigjøring av oss selv i verden igjennom samspill med elementene
• Forebygge mobbing og fremme inkludering gjennom arbeid med identitet og fellesskap
• Elementene finnes i alle kulturer og alle land – gir rom for samtale om mangfold
• Barna får forståelse for at alle uttrykker seg forskjellig, og at alt henger sammen

Personalet skal:

• Legge til rette for undring og utforsking av og rundt elementene
• Gi barna varierte erfaringer med elementene i ulike former igjennom alle årstidene
• Bruke elementene aktivt i hverdagen, både inne og ute
• Skape et inkluderende miljø der barnas uttrykk blir anerkjent og respektert
• Legge til rette for estetiske prosesser med kunst, form, dans og natur
• Være støttende og lyttende i barnas utforsking av elementene
• Anerkjenne barnas følelser og hjelpe dem uttrykke seg gjennom elementene og i møte med dem
• Legge til rette for fellesskap og trygghet i aktiviteter som bygger identitet

Arbeid med fagområdene knyttet til temaet:

Kunst, kultur og kreativitet

• formingsaktiviteter med fokus på møte med elementene og utforsking av dem
• samlingsstund med sanger, dans og fortellinger om elementene
• rollelek med kostymer og materialer knyttet til eller bestående av de ulike elementene
• prosjektarbeid med elementene som tema
• rommet som tredje pedagog – bruke elementene i eller som rommets utforming
• digitalt arbeid med tematikk knyttet til elementene

Kommunikasjon, språk og tekst

• barnegruppe-samtaler om elementene og opplevelser igjennom alle årstidene
• bruke elementene i visuell, digital og analog kommunikasjon
• bøker med tema elementene
• sanger og rim med fokus på elementene

Etikk, religion og filosofi

• utforske mangfold i hvordan ulike kulturer bruk og kunnskap knyttet til elementene
• utvikle respekt og toleranse for ulike preferanser knyttet til elementene
• snakke om hvordan bevissthet og kunnskap til elementene kan være knyttet til følelser og identitet

Kropp, bevegelse og helse

• utforske elementene gjennom sanser og bevegelse
• leker med elementene som tema: sortere, finne, bevege seg til
• begynnende forståelse for hvordan kroppen reagerer i møte med elementene i de ulike årstidene
• toleranse og samarbeid i gruppeaktiviteter med tema knyttet til elementene

Natur, miljø og teknologi

• lytte til og oppdage elementene i naturen (ild, jord, vann og luft)
• utforske og eksperimentere med elementene i endring i naturen
• lage materialer av de ulike elementene i naturen
• fotografere elementene i ulik form og lage digitale årskart

Nærmiljø og samfunn

• observere og utforske elementene i nærmiljøet
• samtale om hvordan elementene brukes i ulike kulturer og tradisjoner
• delta i aktiviteter med fokus på elementer i samspill med andre
• inkludere foreldre i aktiviteter knyttet til elementer i hjem og samfunn

Antall, rom og form

• sortere og gruppere elementer i ulik form
• utforske mønstre og former igjennom alle årstidene
• utforske og eksperimentere de ulike elementene i samspill med hverandre
• bruke kroppen og sansene til å oppdage og erfare elementene i (og som) rom og miljø

Avdeling Skogstua «Elementene»

Mål:

• Få kjennskap til ulike element gjennom lek og aktiviteter
• Få erfaring med å bruke elementene i ulike uttrykk som forming, dans, natur og eksperimentering
• Lære å sette ord på elementene og bruke dem aktivt i kommunikasjon
• Lære om hvordan elementene finnes i naturen, kulturen og i hverdagslivet
• Utforske hvordan elementene påvirker følelser, stemninger og uttrykk
• Oppleve mestring og glede gjennom kreative prosesser med elementer

Hvorfor?

• Språkutvikling gjennom begrep knyttet til elementene
• Skape nysgjerrighet og undring rundt det visuelle
• Styrke sansene og kroppslig læring – vi ser, føler, beveger og skaper med elementer
• Fremme estetisk utvikling og kreativ utfoldelse
• Bidra til identitetsbygging og selvstendighet gjennom egne uttrykk
• Elementene gir rom for samarbeid og fellesskapsfølelse
• Forebygge mobbing og fremme inkludering gjennom fokus på likheter og ulikheter i uttrykk
• Økt bevissthet om mangfold gjennom ulike kulturers bruk og kjennskap til elementene
• Elementene omgir oss hele tidene og samspillet med dem gir barn større bevissthet rundt opplevelsen av seg selv i verden på

Personalet skal:

• Legge til rette for undring og samtaler om elementene
• Gi barna erfaringer med å bruke elementene i ulike aktiviteter og sammenhenger
• Støtte barnas egne uttrykk og initiativ i utforsking av elementer
• Inkludere elementer i hverdagsrutiner, lekeområder og temaarbeid
• Skape et miljø hvor alle elementer – og alle barn – får plass
• Legge til rette for at barna får oppleve tilhørighet, trygghet og fellesskap
• Anerkjenne barnas følelser og hjelpe dem å uttrykke seg gjennom elementene som materialer og rom

Arbeid med fagområdene knyttet til temaet:

Kommunikasjon, språk og tekst

• Samtaler og undring rundt elementene igjennom alle årstidene
• Bruke elementene som utgangspunkt for å uttrykke tanker og følelser
• Sanger, rim og regler om elementene
• Lese bøker om elementene og beskrivelser i tekst

Kunst, kultur og kreativitet

• Formingsaktiviteter med utforsking av elementene som materialer igjennom året
• Skape kunstverk med naturmaterialer bestående av elementene i de ulike årstidene
• Samlingsstunder med fokus på elementene i bilder, dans og uttrykk
• Utforske elementene i ulike kulturer og tradisjoner

Etikk, religion, filosofi

• Samtale om hvordan elementene kan representere følelser og identitet
• Utvikle respekt og toleranse for ulik smak og preferanser knyttet til elementene
• Refleksjon rundt mangfold og elementenes symbolikk i ulike kulturer

Kropp, bevegelse og helse

• Leker knyttet til elementene der barna bruker kroppen aktivt
• Bruke elementene for å oppmuntre til bevegelse og kroppslig utforsking
• Dans og rytmeaktiviteter med tematikk knyttet til elementene
• Sanselek med ulike teksturer og samspill med de ulike elementene

Natur, miljø og teknologi

• Observere elementene i naturen på tur og i barnehagen
• Eksperimentere med elementene i nærmiljøet
• Fotografere og dokumentere elementene i natureni alle årstidene
• Bruke digitale verktøy til å lage årskart og prosjekter

Nærmiljø og samfunn

• Se etter og samtale om elementene i bygninger, klær, skilt og kjøretøy
• Undre oss over hvordan ulike kulturer bruker og har kunnskap om elementene
• Involvere foreldre i aktiviteter der elementene fra hjemlandet er i fokus
• Skape fellesskap rundt opplevelser og visuelle uttrykkknyttet til elementene

Antall, rom og form

• Sortere og gruppere elementene i form, tekstur, konstrast og mønster
• Kombinere elementer for å skape materiale i formingsaktiviteter
• Bruke elementer for å lære om rekkefølge, kategorier og sammenhenger
• Eksperimentere med plassering og kontraster i rommet

Årshjul/aktivitetsplan 2026-2027

Personalet 01.08.26-31.12.26