Årsplan Gåsbakken barnehage 2025-2026

Nedenfor kan du lese årsplanen til Gåsbakken barnehage.

Om barnehagen

Gåsbakken barnehage ligger i samme bygning som Gåsbakken skole, og vi er et oppvekstsenter. Skolen ble bygd i 1962, og barnehagen flyttet inn og ble en del av enheten i 1997.

Barnehagen ble påbygd med ekstra areal i 2008, og høsten 2019 fikk vi nok et tilbygg med nye garderober og et flott inngangsparti med overbygd veranda.

I tillegg til vårt eget inne – og uteareal, har vi vanligvis muligheter til å benytte oss av skolens arealer i hverdagen. Det være seg gymsal, sløydsal, sfo-rom eller uterom. Dette barnehageåret har vi ikke anledning til dette, på grunn av byggeprosess ved enheten. Vi kan heldigvis fortsatt benytte oss av svømmehallen ved Eid skole og barnehage til svømmeopplæring gjennom hele året, og vi gleder oss til å ta i bruk nye og flotte areal når utbygging og ombygging ferdigstilles sommeren 2026.

Vi har to avdelinger:

• Småtroll: 9 barn 0-3 år
• Skogstuggu: 20 barn 3-6 år

Gåsbakken skole og barnehage har som hovedoppgave å gi alle barn i alderen 1-13 år et trygt og godt oppvekstmiljø. Vi er et stort team som har et felles ansvar for at alle barn skal ha det bra.

Lek og læring er tett vevd sammen i barnas liv. Barna lærer mens de leker, men leken har også en egenverdi. I førskolealderen er leken den viktigste aktiviteten i barnas liv, og utsagnet «lekende læring og lærende lek» er noe vi i barnehagen verdsetter høyt.

Oppvekstsenteret ligger i naturskjønne omgivelser med skog og mark på alle kanter. Fine turstier, akebakker, skilekbakke og skiløyper er rett utenfor døra. Vi har også en stor og fin gapahuk med naturlekeplass i skogen. Vi har naturlig nok stort fokus på natur og friluftsliv, og er ofte å se på tur, både korte og lange – med trivsel og gode opplevelser i fokus.

Hele oppvekstsenteret er i gang med en prosess for å bli Miljøsertifiserte med «Grønt flagg». Viktig miljøarbeid vi allerede gjør, skal settes i system sammen med barna.

Å trives i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for å lære. Et godt psykososialt miljø fremmer trivsel og utvikling for barna. Barna skal oppleve omsorg, trygghet og anerkjennelse her ved Gåsbakken barnehage. Ansatte skal gi barna medbestemmelse, de skal oppleve lek, læring og mestring. Vi skal bygge gode og trygge relasjoner mellom barna, voksne og barna, og mellom voksne. Et positivt miljø i barnehagen skal gi barna frihet og glede.

Stillinger og ansvarsoppgaver

Enhetsleder

Enhetsleder har det overordna økonomiske, personalmessige og pedagogiske ansvaret for hele enheten. Jobber mye opp mot kommunalsjef og barnehagefaglig rådgiver og med styrerne.

Styrer

Styrer har det daglige økonomiske, personalmessige og pedagogiske ansvaret. Rammeplanen gir tydelige føringer for styrers ansvar med blant annet å «sørge for at arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse». Styreren deltar i styrernettverk med de andre styrerne i kommunen

Sekretær

Daglig økonomisk, HMS, lønns- og personalmessig ansvar. Superbruker for kommunens Vigilo-tjeneste.

Pedagogisk leder

Rammeplanen viser til at «pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn». Pedagogisk leder har ansvar for det pedagogiske innholdet på sin avdeling, og et medansvar for det pedagogiske innholdet i barnehagen som helhet. Pedagogisk leder har ansvar for å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere arbeidet i barnegruppen en er satt til å lede.

Fagarbeider/ barne- og ungdomsarbeider og assistent

Fagarbeideren og assistenten har et medansvar for det pedagogiske innholdet på avdelinga og i barnehagen som helhet. Fagarbeideren skal delta i planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppa.

Spesialpedagog

Spesialpedagogen har ansvar for å følge opp barn som har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Rammeplanen presiserer at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp skal inkluderes i barnegruppen og det allmennpedagogiske tilbudet. Det kan være andre enn spesialpedagogen som gir den spesialpedagogiske hjelpen, som for eksempel en fagarbeider, men spesialpedagogen er uansett ansvarlig for den spesialpedagogiske oppfølginga.

Andre ansatte

Alle barnehagene har renholdsarbeidere som har ansvaret for det daglige renholdet. I tillegg har oppvekstsenteret en driftsleder som har ansvar for byggene.

Åpningstid, ferie og planleggingsdager

Se oversikt over ferier og planleggingsdager for barnehager og skoler

Barnehagens lovgrunnlag

Barnehagens innhold reguleres av både sentrale og lokale lover og forskrifter:

• Lov om barnehager
• Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
• Økonomi- og handlingsplan for Melhus kommune
• Helhetlig kompetanseutviklingsplan for barnehage, skole og PPT
• Tiltaksplan for minoritetsspråklige barn
• Overgang barnehage - skole

Les mer om barnehage i Melhus her

Barnehagens verdigrunnlag

Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid.

Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. Barnehagen er også en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar til å legge grunnlaget for et godt liv. Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre.

Barna skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden. Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker også sine egne liv. Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner.

Viktige og sentrale begreper som omtales nærmere i Rammeplanen for barnehager er barn og barndom, demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling og 7

livsmestring og helse. Den beste arenaen for å jobbe med dette er i møtet mellom ansatte og barn i barnehagehverdagen.

Barnehagen som pedagogisk virksomhet

Barnehagen skal være en lærende organisasjon og en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene. Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen.

Planlegging

Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Planleggingen skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen.

Vurdering

Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring

Dokumentasjon

Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. Pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsmetode vi bruker i barnehagen. Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre praksis. Det sentrale her er at vi skal reflektere sammen med barna og de skal finne egne løsninger. De skal i stor grad være med på å bestemme hva innholdet i barnehagen skal være, det handler om å forstå hvordan barn tenker og lærer.

Barns medvirkning

Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og 8

modenhet. Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta.

Progresjonsarbeid

Det skal være en progresjon for barna i barnehagen. Progresjon betyr utvikling og fremskritt, alle barn skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Barna befinner seg på ulike utviklingsnivå og skal derfor få møte utfordringer som er tilpasset deres erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Barnehagens formål og innhold

Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Arbeidet med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling

Omsorg

Rammeplanen skriver at omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet. Barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger.

Personalet skal:

• Være gode rollemodeller for barna gjennom å vise respekt og empati overfor barn, ansatte og foreldre
• Se, høre og anerkjenne barnet, og samtidig ta avgjørelser på vegne av barnet som det ikke er moden nok til å ta selv
• Bidra til at barnet kan utvikle tillit til seg selv og andre
• Bi positive tilbake- meldinger når barn viser omsorg for andre
• Etablere og utvikle gode relasjoner til barn og foreldre og mellom barna

Planlegging

Dette er grunnlaget for alt vi gjør i barnehagen. Planlegginga for omsorg gjøres i hovedsak i arbeidet med barnehagens verdigrunnlag og pedagogiske grunnsyn. Planlegginga av arbeidet med omsorg for enkeltbarnet starter før barna begynner i barnehagen. Da legges det en plan for å ta imot barnet på en god måte og bli kjent med barnet og dets behov og familien. Planlegginga gjøres på avdelings-, leder- og personalmøter, på planleggingsdager og i pedagogenes og fagarbeidernes planleggingstid. Enhetsleder og styrer gjør en del planlegging på overordna nivå.

Dokumentasjon

Arbeidet med omsorg dokumenteres gjennom praksishistorier og bilder. Dette danner grunnlaget for å vurdere barnehagens praksis. Praksishistoriene kan være av ulik art og innhold.

Vurdering

Vurdering av barnas omsorgsbehov både som enkeltbarn og i barnegruppa som helhet gjøres både på barnehagenivå, på avdelingsnivå og på individnivå. Denne vurderinga gjøres ut fra dokumentasjonen som foreligger. Eksempler på vurdering av pedagogisk dokumentasjon kan være å bruke praksishistorier som grunnlag for refleksjon i personalgruppa. Bilder kan også være gode utgangspunkt for faglig refleksjon.

Barnets stemme

Barn har ulike uttrykksformer som de ansatte må være sensitive for. Barn gir uttrykk for omsorgsbehov på ulike vis, og noen barn gir villedende signaler som personalet må tolke. Omsorgen barna viser hverandre er en viktig del av barnekulturen som ansatte må bygge opp under.

Progresjon

Behovet for omsorg omhandler også en progresjon med tanke på selvstendighet. Det handler om selvstendighet i å håndtere følelser, praktiske gjøremål, konflikter med mere. Det betyr at omsorgsbehovet endrer seg etter hvert som barna blir eldre, men det blir ikke noe mindre.

Lek

I Rammeplanen understrekes det at leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek - alene og sammen med andre.

Personalet skal

• Tilrettelegge, inspirere og bidra aktivt til lek
• Bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek, alene eller sammen med andre
• Vise stor respekt for barnas lek og deres lekebehov
• Være til stedeværende ansatte som er tilstrekkelig deltakende i barnas lek for å veilede, støtte og videreutvikle barnas lek
• Gi barna tid til lek og unngå unødvendige avbrytelser

Planlegging

For å oppfylles Rammeplanens føringer om at leken skal ha en sentral plass i barnehagen kreves det god planlegging for leken i barnehagen. Det må planlegges ut fra det fysiske miljøet ute og inne. Det må planlegges ut fra både enkeltbarnets og barnegruppas lekekompetanse. Personalet må ha et bevisst forhold til balansen mellom lek i små grupper som barna velger selv, små grupper som er styrt, lek alene og lek i hele barnegruppa. Planlegginga gjøres på avdelings-, leder- og personalmøter, på planleggingsdager og i pedagogenes og fagarbeidernes planleggingstid. Enhetsleder og styrer gjør en del planlegging på overordna nivå.

Dokumentasjon

Dokumentasjon av barnas lek vil i hovedsak være praksishistorier og observasjoner. Det kan brukes ulike observasjonsmetoder og verktøy i tillegg til praksishistorier av ulik art.

Vurdering

Med utgangspunkt i foreliggende dokumentasjon kan personalet reflektere rundt enkeltbarns og barnegruppas lekekompetanse. Barnehagen har et uttrykk ansvar for å bidra til at alle barn inkluderes og inkluderer i leken. Personalet skal foreta faglige vurderinger for å skape et godt leke- og læringsmiljø som en god ramme for leken.

Barnets stemme

Leken er barnas arena. Leken er i stor grad initiert og styrt av barna. Likevel ser vi at det er svært viktig at personalet er bevisste på å bidra til å inspirere til lek og inspirere til videreutvikling av leken. Dette må ta utgangspunkt i barnas initiativ og interesser. Barna har en særdeles sterk stemme i leken.

Progresjon

Personalet må inneha en høy kompetanse om leken og dens utvikling. Personalet skal støtte barna i lekeutviklinga og i deres utvikling av lekekompetanse. Det er stor forskjell på leken til yngste barna og leken til de eldste. Personalet skal kjenne til kjennetegn for typiske trekk for lekeutviklinga og støtte barna der de er for å bidra til en god utvikling.

Danning

Rammeplanen sier at barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap. Barnehagen skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og følges opp. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet. Barnehagen skal bidra til å fremme barnas tilhørighet til samfunnet, natur og kultur.

I barnehagen skal barna få delta i beslutningsprosesser og utvikling av felles innhold. Barna skal støttes i å uttrykke synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. Gjennom samspill, dialog, lek og utforsking skal barnehagen bidra til at barna utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer.

Personalet skal

• Være gode rollemodeller som framsnakker hverandre, viser godhet og samhold
• Være bevisste på å formidle en bærekraftig utvikling med respekt for naturen
• Benytte seg av hverdagsepisoder til å filosofere, samtale og undre seg over livet og ulike verdier
• Synliggjøre og verdsette ulike behov, meninger og perspektiver
• Følge opp barnas initiativ og uttrykksmåter

Planlegging

Danning er en del av den livslange læringa som skjer i barnehagen. Danning må jobbes med i alle deler av barnehagehverdagen. Personalet må ha en plan for hvordan de følger opp barna og veileder dem i ulike situasjoner og aktiviteter i barnehagen. Planlegginga innbefatter å finne gode rutiner og en mest mulig felles pedagogisk plattform og planlegginga må gi en ramme for hvordan en skal forholde seg til etableringa, opprettholdelse og utviklinga av relasjoner til barna. Planlegginga gjøres på avdelings-, leder- og personalmøter, på planleggingsdager og i pedagogenes og fagarbeidernes planleggingstid. Enhetsleder og styrer gjør en del planlegging på overordna nivå.

Dokumentasjon

Dokumentasjon av arbeidet med danning vil gjøres med praksishistorier og ulike observasjoner. I enkelttilfeller kan det vurderes en kartlegging med ulike kartleggingsverktøy.

Vurdering

Ut fra den ulike dokumentasjonen foretar personalet en refleksjon rundt barns danningsprosess i barnehagen. Det er viktig at personalet vurderer barnas rolle og grad av inkludering i barnegruppa som helhet.

Barnets stemme

Barnas stemme i sin egen danning er viktig. Barnas danning innebærer å finne sin egen stemme i samfunnet, bli bevisst sin rett til å yte motstand, etisk vurderingsevne og handlingskompetanse som Rammeplanen påpeker. Det er svært viktig at personalet har en stor takhøyde for barnas ulike uttrykksmåter og være åpne for å følge barnas initiativ og undring.

Progresjon

Danningsprosessen er en livslang prosess hvor det er stor utvikling i den tiden barna går i barnehagen. Personalet må ta en kontinuerlig vurdering av hvilke krav, forventninger og rammer barna skal bli møtt med.

Læring

I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring.

Personalet skal

• Være bevisste på barnas helhetlige lærings-prosesser hvor de lærer gjennom alle hverdags-situasjoner i barnehagen, da særlig gjennom lek
• Være bevisste på at læring skjer i fellesskap med andre
• Være til stede i barnas aller viktigste læringsarena, leken
• Gi barna rike og varierte opplevelser og erfaringer
• Følge barnas initiativ og under seg sammen med dem

Planlegging

Planlegging for barns læring handler mye om å legge gode rammer for gode læringsprosesser. Det må legges en god plan for en hverdag hvor personalet utnytter mulighetene for læring i barnehagehverdagen. Planlegginga må ta høyde for barnehagens tradisjon for et helhetlig læringssyn. Leken er barnas viktigste læringsarena og det må planlegges for gode lekemiljø i barnehagen. Personalet må ta høyde for både læringsprosesser på kort og lang sikt. Planlegginga gjøres på avdelings-, leder- og personalmøter, på planleggingsdager og i pedagogenes og fagarbeidernes planleggingstid. Enhetsleder og styrer gjør en del planlegging på overordna nivå.

Dokumentasjon

Dokumentasjon av barnas læringsprosesser kan gjøres med praksishistorier, bilder og eventuelt video. Det er viktig at personalet har fokus på aktiviteter i dokumentasjonen.

Vurdering

Vurderingen av læring skal i utgangspunktet gjøres for barnegruppa. Det er viktig at personalet vurderer læringsprosessene og det skal ikke vurderes læringsmål for enkeltbarn. Personalet må alltid være bevisste på deres egen rolle i å legge til rette for barns læringsprosesser og hvordan de kan videreutvikle disse.

Barnets stemme

Det er svært viktig at personalet er sensitive for barnas initiativ i læring. Indre motivasjon er en viktig faktor i læring og klarer personalet å følge barnas interesse vil det være større sjanse for en god motivasjon.

Progresjon

Barns læringsprosesser tar utgangspunkt i barnets nåværende ståsted. Det betyr at personalet må tilstrebe å legge realistiske mål og forventninger for barna og barnegruppa. Personalet må her ta hensyn til modenhet og ikke utelukkende ut fra barnets alder.

Vennskap og fellesskap – sosial kompetanse

Rammeplanen understreker at sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov.

Personalet skal

• Etablere et godt leke- og læringsmiljø i barnehagen. lære barna gode lekestrategier
• Framsnakke barna i positivt samspill og se barna i fellesskap med andre
• Bidra til at barna ser hverandre og å bruke sin og andres kompetanse i leken
• Støtte barna som trenger hjelp for å bli inkludert i leken

Planlegging

Planlegging for å styrke barnas sosiale kompetanse må gjøres på et strukturelt nivå og på et pedagogisk nivå. Det strukturelle går på hvordan personalet deler inn barnegruppa, hvordan det fysiske rommet organiseres og hvor de ansatte plasserer seg blant annet. Det pedagogiske handler om hva de ansatte gjør i møtet med barna. Det må planlegges både organiserte aktiviteter, men igjen må personalet være bevisste på at leken er den viktigste arenaen. Planlegginga gjøres på avdelings-, leder- og personalmøter, på planleggingsdager og i pedagogenes og fagarbeidernes planleggingstid. Enhetsleder og styrer gjør en del planlegging på overordna nivå.

Dokumentasjon

Dokumentasjon av arbeidet med sosial kompetanse kan gjøres med praksishistorier, bilder, video og kartlegginger med mere. Det finnes ulike observasjonsverktøy for å kartlegge sosiale relasjoner blant barna.

Vurdering

Ut fra den foreliggende dokumentasjonen må personalet vurdere sosiale relasjoner i barnegruppa. Rammeplanen understreker barnehagens ansvar for at alle barn er en del av det sosiale fellesskapet. Personalet må vurdere både fellesskapets behov og enkeltbarnets behov. Vurderinga må legge vekt på de ansattes ansvar og rolle i den dokumentasjonen som foreligger, og reflektere rundt utviklingsmuligheter.

Barnets stemme

Det er viktig at barna får uttrykke seg på ulike måter om hvordan de har det i barnehagen. I barnehagealder må det kombineres med observasjoner fra de ansatte og samtale med foreldrene. Leken er som tidligere nevnt den viktigste arenaen, og leken er en arena hvor barnets stemme står sterkt. Det er likevel viktig at ansatte er bevisste på hvordan barna uttrykker ulike ønsker og behov på, spesielt med tanke på utestenging av leken og lignende negative ytringer.

Progresjon

Det skjer en stor utvikling i den sosiale kompetansen i den tida barna går i barnehagen. Fra de yngste sin parallellek til de eldste sin avanserte rollelek. Personalet må tilrettelegge for utvikling av den sosiale kompetansen ut fra barnets modenhet. Det er svært positivt med mindre grupper, hvor man kan øke antallet barn som er med etter hvert som barna utvikler en større sosial kompetanse.

Kommunikasjon og språk

I Rammeplanen ser vi at barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling.

Personalet skal

• Være bevisste på de mulighetene hverdags-samtalene med barna gir
• Lese bøker, fortelle eventyr og fortellinger. Vi har barnehage-bibliotek i alle barnehagene som er et godt tilbud til både ansatte og foreldre
• Vi har barnehage-bibliotek i alle barnehagene som er et godt tilbud til være bevisst på at vi har barn fra ulike språkmiljø
• Legge til rette for et rikt språkmiljø
• Bruke sang, rim og regler både i samlings-stunder og spontant i hverdagen

Planlegging

Planlegging av et godt språkmiljø i barnehagen må omhandle materiell som skal være tilgjengelig for barna og de ansatte, hvordan materiellet skal brukes og hva personalet må være bevisste på i barnehagehverdagen. Arbeidet med kommunikasjon og språk går igjen i alt vi gjør, og personalet må planlegge ut fra både organiserte aktiviteter og spontane læringssituasjoner. Barnehagen har et helhetlig læringssyn og kommunikasjon og språk må ses på i en sammenheng med alt annet i barnehagen. Planlegginga gjøres på avdelings-, leder- og personalmøter, på planleggingsdager og i pedagogenes og fagarbeidernes planleggingstid. Enhetsleder og styrer gjør en del planlegging på overordna nivå.

Dokumentasjon

Dokumentasjon av arbeidet med kommunikasjon og språk gjøres i stor grad gjennom observasjon. Det er viktig å ha et fokus på språkmiljøet og de ansattes arbeid med dette området. Unntaksvis kan det foretas kartlegginger av enkeltbarn hvor det vurderes pedagogisk nødvendig.

Barnets stemme

Det er viktig at personalet er sensitive for barnas ulike uttrykk. Mange barn er glad i å dele, spørre, snakke og kommunisere på ulike måter. Det er viktig at personalet er bevisste på de barna som ikke er så aktive i utgangspunktet. Personalet må være åpne for ulike uttrykksformer.

Progresjon

Personalet må ha gode kunnskaper om barns språkutvikling for å kunne tilpasse språkmiljøet ut fra barnas modenhet og utviklingsnivå. Personalet må være bevisste på progresjon både i det materiellet som tilbys og i det pedagogiske arbeidet med kommunikasjon og språk.

Samarbeid

Samarbeid mellom hjem og barnehage

Som Rammeplanen beskriver skal barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.

Det er viktig at barnehagen og hjemmet har god dialog om barnets trygghet, trivsel og utvikling. Ting som skjer i barnehagen eller i hjemmet har innvirkning på barnet,og en åpenhet rundt dette gjør at både barnehagen og foreldre/foresatte i større grad kan forstå og støtte barnet.

Samarbeidet kan foregå i ulike former:

• Daglig kontakt
• Vi bruker Vigilo som kommunikasjonsverktøy og til dokumentasjon
• Barnehagen bruker også sosiale medier for å dokumentere aktiviteter og innhold i barnehagehverdagen på oppvekstsenteret sin egen facebookside
• Vi sender rapporter med bilder på vigilo og vi henger opp bilder både i gangen og inne på avdelingen, slik at både dere foreldre og barna har mulighet til å se hva vi har drevet med
• Foreldresamtaler og overgangssamtaler
• Vi har et foreldreutvalg (FAU) og et samarbeidsutvalg (SU) hvor både foreldre, personalet og eier er representert. Dette utvalget skal sikre samarbeidet mellom barnehagen og barnas hjem. Møter i FAU og SU er viktige arenaer for å diskutere barnehagens innhold. FAU blir valgt på foreldremøte, og Representanter til SU velges fra FAU. Det er ett felles FAU og SU hos Gåsbakken skole og barnehage
• Foreldremøter
• Arrangement
• Evalueringer og undersøkelser

Foreldrene har medvirkning i barnehagens arbeid med planlegging og evaluering. Dette gjøres i de formene som er nevnt over. I tillegg til de ulike formene for møter hvor man har ulike deler av barnehagens innhold som tema får foreldrene annethvert år muligheten til å gi en vurdering av barnehagen gjennom en foreldreundersøkelse fra Udir . Januar 2026 er det tid for neste undersøkelse

Barnehagens arbeid med planlegging, gjennomføring og dokumentasjon/vurdering er beskrevet tidligere i denne årsplanen. Foreldrenes medvirkning er hensyntatt i de planene som utarbeides.

Samarbeid med Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

PPT er en sentral samarbeidspartner for barnehagen. Hver barnehage har sin faste kontaktperson i PPT som har en fast dag hver måned hvor barnehagen har mulighet til å drøfte problemstillinger og motta veiledning.

Barnehagen og foreldre har mulighet til å søke bistand hos PPT dersom det er behov for det for å sikre at barnet har en god utvikling. PPT bistår barnehagen i veiledning av personalet og foreldre ved behov.

Drøfting av navngitte barn gjøres alltid kun etter samtykke fra foreldre.

PPT kan henvise til andre instanser ved behov, dette kan være for eksempel være fysioterapeut, Tronsletten habiliteringssenter, BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk), Melhus sansesenter med mere.

Samarbeid med barnevernstjenesten

Formålet med samarbeidet er å sikre barnets beste i samråd med Barnekonvensjonen art.3. Vi skal oppdage, melde fra og følge opp barn som kan ha behov for ekstra hjelp og støtte. Vi i barnehagen skal samarbeide med barnevernet om å forebygge omsorgssvikt ved tidlig innsats, og sammen legge til rette for at barnehagen kan være en trygg arena for barnet.

Samarbeid med helsestasjonen

I enkelte saker samarbeider barnehagen med helsestasjonen etter samtykke fra foreldre.

Elever og studenter

Barnehagene har i løpet av året gjerne besøk av elever som skal ha praksis i barnehage både fra ungdomsskolen og videregående.

Barnehagen kan også ta imot studenter fra Dronning Maud minnes høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Dette er viktig for å ta ansvar for utdannelsen av nye barnehagelærere og for å bringe ny kunnskap inn i barnehagen.

Øvrig samarbeid

Melhus kommune er med i det interkommunale kompetansenettverket Gauldalsregionen. Gauldalsregionen er nettverk for kompetanseutvikling for ansatte i barnehage, skole og PPT.

Gåsbakken skole og barnehage har et felles tverrfaglig nettverk sammen med Eid skole og barnehage. Det gir et flott grunnlag for å skape et trygt og godt og felles barnehage – og skolemiljø for alle barna og ungdommene her på Hølonda.

Fagområder og progresjonsplaner

I Rammeplanen er det definert sju fagområder barnehagen skal jobbe med. Det er viktig å understreke at med utgangspunkt i barnehagens helhetlige læringssyn vil en alltid jobbe tverrfaglig og innenfor flere fagområder på samme tid. Oppdelinga i de ulike fagområdene gir personalet en strukturert oversikt som de tar med seg i planlegging, dokumentasjon og evaluering av barnehagens innhold.

Rammeplanen viser også til at «fagområdene skal ses i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold». Den viser videre til at arbeidet med fagområdene må være basert på barns medvirkning og at «arbeidet med fagområdene skal kunne oppleves som en meningsfull og morsom del av barnas hverdag». Det er altså gjennom aktiviteter, samspill og relasjoner i hverdagen i barnehagen barna får erfaringer og kunnskaper i tråd med det helhetlige læringssynet barnehagen har.

Fagområdene er:

• Kommunikasjon, språk og tekst
• Kropp, bevegelse, mat og helse
• Kunst, kultur og kreativitet
• Natur, miljø og teknologi
• Antall, rom og form
• Etikk, religion og filosofi
• Nærmiljø og samfunn

Rammeplanen beskriver de ulike fagområdene, hvilke erfaringer barnehagen skal bidra til at barna får og hva personalet skal gjøre for å bidra til det. 19

Det er viktig å merke seg at alle målene og føringene i Rammeplanen retter seg mot personalet. Det tydeliggjør at det er personalet det settes krav og forventninger til, ikke barna. Barnehagen skal bidra til å gi barna ulike opplevelser og erfaringer som de tar med seg i det helhetlige læringssynet.

Kompetanseutvikling

DiCoTe: Forskning på digital kompetanse i barnehagen

Barnehagen vår deltar i utviklingsprosjektet som handler om programmering og koding. Forskningsprosjektet DiCoTe har som mål å gi barnehagelærere nødvendig kompetanse i bruk av ulike verktøyene. Verktøyene som vi bruker i vår barnehage er Kubo coding og Rugged robot. Ved å bruke kodeleker støtter det barns ferdigheter som beregningsmessig tenking, kreativitet, kritisk tenking og problemløsning. Kodeleker en morsom og praktisk måte å støtte og utvikle alle disse ferdighetene med barn. Gjennom bruk av kodeleker vi kan berike og støtte barns lek og læring.

Liene og Hege er med på dette fra vår barnehage, og er flotte representanter sammen med noen få andre barnehager i landet.

Ask

ASK - står for Alternativ Supplerende Kommunikasjon. Alle trenger språk for å utvikle seg. Å kommunisere på andre måter enn gjennom talespråk kalles alternativ supplerende kommunikasjon, forkortet til ASK. ASK er et språk, en måte å uttrykke seg på, og er for noen helt nødvendig for språklig, sosial og faglig utvikling. Hele barnehagen med personalet i spissen, skal jobbe med dette i avdelingene og med hele barnegruppa.

Tegn-til-tale

Tegn-til-tale er et hjelpemiddel for å tydeliggjøre talespråket til barn og unge og dermed styrke samspill og språkutvikling. Vi sier at tegn-til-tale er forlengelsen av språket ditt. Vi bruker tegn-til-tale aktivt i hverdagen opp mot hele barnegruppa, i tillegg supplere vi med 20

bilde-kort for å forsterke tegnene. Vi bruker tegn-til-tale i samlingsstund, til sanger, rutinesituasjoner, ved matbordet, i frilek og alt vi gjør gjennom hele dagen, for å styrke kommunikasjonen med barna. Hele personalet er kurset i tegn-til-tale, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle oss videre.

Inkludering

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis ses som helhet for oppvekst i Melhus. Vi er i gang med å utarbeide en felles strategi for inkluderende praksis og mer skreddersydde tilbud til elever i Melhusskolen.

Felles aktiviteter

Brannvern

I september er den årlige brannvernuka, og da snakker vi og lærer om brannvern og vi får besøk av brannbilen. Vi har også valgt å bruke brannbamsen Bjørnis som et pedagogisk verktøy, da vi vet at han er veldig populær hos barna. De fleste barn synes brann er skremmende. Derfor er det viktig å snakke med barna om det. Gode samtaler bidrar til at barna får økt forståelse, og de blir trygge på at sikkerheten er godt ivaretatt av de voksne. Å være godt forberedt gir trygghet. Dette opplegget gir barna muligheten til å forberede seg på både de praktiske og de mer følelsesladde forhold ved en brannøvelse. Gjennom film og bilder skal vi gjennomgå forskjellige punkter – røykvarsleren, hvorfor man ikke skal gjemme seg hvis det brenner, nødnummeret, fyrstikker og lys. 23

Jakt

På Hølonda er det lange tradisjoner for jakt. Og i forbindelse med elgjakta om høsten har vi gode tradisjoner og erfaringer i samarbeid med jaktlag. Vi har uker der vi har dette som tema, og barna får kjennskap til hva jakt er, hvorfor vi driver med jakt, og hva som skjer fra dyret blir skutt til de kommer på matbordet vårt. Hvor detaljert dette arbeidet gjøres i barnegruppa, avhenger av barnas alder, modenhet og utvikling.

Besteforeldrekaffe og julebakst Besteforeldrekaffe er et lite arrangement til besteforeldre eller noen andre barnet kjenner godt på småbarn. Barna underholder, og det blir servert kaffe og noe til.

Storbarn inviterer besteforeldre eller andre de kjenner godt til å komme å bake pepperkaker sammen med oss i barnehagen før jul.

Barnehagen skal med slike arrangement legge vekt på å styrke tilknytning til lokalsamfunnet, og la barna få vise frem fra sin hverdag til besteforeldre eller andre de er glade i.

Bygda kaffe Første torsdag i hver måned har vi bygda kaffe hvor skolen og barnehagen stiller med ulike typer underholdning. Det er en åpen dag hvor alle er velkomne til å delta, kjøpe seg kaffe og lodd. Vi ønsker med dette å skape et fellesskap ved å bruke enheten som et samlingspunkt for bygda. Inntektene går til aktiviteter og opplevelser for elevene. Til tross for at vi dette barnehageåret ikke har noen gymsal å være i, ønsker vi å gjennomføre bygdakaffe. Vi kan være utendørs, eller vi skal være i misjonshuset. Karneval Vi legger til rette for mangfold og en festdag for ulikheter. Barna kler seg ut og kan leve seg inn i utvalgte roller. Bursdager Bursdager feires med fokus på barnet som fyller år. Vi har krone og kappe, sang, vi sender opp raketter og ''veier'' barnet, fine ord og gode klemmer! Det blir gjort stas på jubilanten!

Høytider

I barnehagen markerer vi høytider og nasjonaldager knyttet til mangfoldet som er representert i barnegruppa. Vi lar barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. (Rammeplanen, s.54)

Gjennom disse markeringene lærer vi om og synliggjør ulike kulturer, samtidig som barnehagen skal bidra til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre. 24

Vi har felles nedtelling til jul med felles adventssamling hver uke. Da tenner vi lys, synger sanger og dramatiserer for hverandre. Avdelingsvise samlinger er mer tilrettelagte ut ifra utvikling og alder.

Storbarnsavdelingen deltar også i advventssamling for barnehager i Hølonda kirke.

Påskehøytiden markeres også i barnehagen. Det er ulike forberedelser og tilnærminger til temaet frem mot påske, men alle har spennende aktiviteter, påskeverksted og samlinger der vi snakker om hvordan og hvorfor vi feirer påske.

Miljø og resirkulering

I Rammeplanen er det et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling, og undersøke «kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen».

Det er viktig at barna også lærer at de selv kan være med å utgjøre en forskjell – og at alle de små tiltakene de kan gjøre hver dag faktisk nytter! Vi skal blant annet jobbe med resirkulering og plukking av søppel når man er ute på tur i skog og mark. Barn får tidlig lære at søppel skal kastes i søppelbøtten, og at det ikke hører hjemme i naturen. Det kan være både farlig for dyr og miljøet om det blir liggende, og det er noe barna fort blir opptatt av. Kildesortering gjør at vi kan ta bedre vare på miljøet, og at vi kan utnytte naturressursene våre bedre. Vi sorterer avfall i plast, papir, glas/metall, restavfall. Vi sår og planter, lager grønnsakshage, spiser bær i skogen og lager mat av det naturen gir oss. Det blir også synlig gjennom ulike formings aktiviteter gjennom året. Der vi tar i bruk ulike materialer, for å produsere kunst, fremfor å kaste.

Dette er et tema vi jobber gjennom hele året sammen på hele oppvekstsenteret, og vi håper å kunne bli miljøsertifisert i løpet av dette barnehage- og skoleåret.

Avdelingens planer for året 2025-2026

Dette året har vi valgt å ha et felles årshjul for hele barnehagen, der vi har overordnede tema for hver måned. Noen tema går over flere måneder, slik at vi har mulighet til å fordype oss mer i hvert enkelt tema, uten stress og samtidig la barna medvirke underveis i prosessen. På årshjulet står det også skrevet opp faste aktiviteter, som skal skje denne måneden. De fleste aktivitetene er felles for både stor og småbarn, men vi har noen få som er avdelingsvis, dette for at aktivitetene skal være tilpasset barnas alder, og sikre progresjon i nye opplevelser og erfaringer.

Gåsbakken barnehage 2025-2026

Felles tema for barnehageåret 25-26: Vennskap og sosial kompetanse

Vennskap gir trygghet, tilhørighet og glede i hverdagen. Gjennom vennskap utvikler barna viktige sosiale ferdigheter som empati, samarbeid og konfliktløsning. Sosial kompetanse er nødvendig for å kunne få og behold venner – for eksempel å dele, inkludere andre og vise respekt.

Lek er den viktigste arenaen for å knytte vennskap og trene på sosiale ferdigheter.

Barnehagen har en viktig rolle i å støtte barnas relasjoner, fremme inkludering og hjelpe dem til å håndtere utfordringer i vennskap.

Sosial kompetanse i barnehagen handler om barnas evner til å samhandle positivt med andre. Viktige områder er:

• Empati: forstå og ta hensyn til andres følelser
• Selvkontroll: vente på tur og håndtere impulser
• Prososial atferd: dele, hjelpe og inkludere
• Selvhevdelse: uttrykke egne behov på en god måte
• Lekekompetanse: Delta og følge regler i lek
• Ansvarlighet: Ta ansvar for egne handlinger og fellesskapet

Barnehagen støtter dette gjennom lek, veiledning og voksne som gode rollemodeller

Avdelingene vil tilpasse aktiviteter og opplegg etter alder og utvikling

Småtroll

Vi starter alltid barnehage året med en tilvennings periode. Vi bruker å lage et bilde-hus til barnet som blir brukt mye i hverdagen. På denne måten blir vi også bedre kjent med barnet og barnets familie. Det viktigste i starten av året er at barna skal bli trygge både på de voksne og de andre barna, og samtidig finne seg godt til rette i gruppa si.

Aktiviteter På småbarn har vi en del faste aktiviteter som vi holder på med, både i store og små grupper. Det er bordaktiviteter (maling, perling, pusling osv.), turer og utelek, gymsalen, baking, lese stunder og mye mer. Alle disse tilrettelagte aktivitetene er med på å gi barna opplevelser og erfaringer i fellesskap med andre barn, de lærer å samarbeide, utvikle vennskap og det å være en del av et felleskap.

De opplever sanseopplevelser, bevegelsesglede, motorisk utvikling og mestring gjennom kroppslige aktiviteter. Bøker har en naturlig plass på småbarnsavdelingen hele året. Vi kommer til å lære om hvordan vi håndterer bøkene, og lære oss å ta vare på dem. Vi ønsker å gi gode og nære opplevelser der vi leser og snakker med barna både i mindre grupper og i samlingsstund, og vi leser mye i bøker på barnas eget initiativ. Vi oppfordrer også dere foreldre til å lese sammen med barna, og for de som ønsker det, er det mulig å ta med seg lånebøker fra biblioteket hjem. 27

Friluftsliv og turer

Hos oss på småbarn ønsker vi å bruke nærmiljøet rundt oss, og fokuset ligger i å bli kjent med naturområder og turområder i og rundt barnehagen. Vårt fokus ligger i gode turopplevelser, og i de små hverdagsopplevelser sammen med barna i naturområdet. I løpet av barnehageåret drar vi på gårdsbesøk, ser på planter, dyr og spor ute i skogen, og viktige erfaringer i hvordan vi skal ta vare på naturen på best mulig måte, og holde den ryddig.

Selvstendighet

«Det jeg hører, det glemmer jeg. det jeg ser, husker jeg, det jeg gjør, det forstår jeg». Vi har hele tiden stort fokus på barns selvstendighet – vi motivere og inspirerer barna til å bli selvstendige. I ulike situasjoner gir vi barna TID – rydde matfatet, gå trappen selv, vaske hender, øve kle av/på, hjelpe hverandre – da har barna mulighet til å kjenne på mestringsfølelsen. Barna klarer det utroligste med positiv oppbakking og tilstedeværende foreldre og barnehageansatte!

I høstens måneder er temaet kropp og sanser. Da lærer vi om de ulike kroppsdelene, hvordan de fungerer, om sansene våre gjennom å se, høre, smake, lukte og føle. Og vi bruker kroppen vår aktivt i både fin og grov motorisk lek. Barna får erfaringer med fysisk aktivitet både ute og inne.

Etter jul har vi valgt å ha eventyr som tema. Det blir mange ulike eventyr vi skal introdusere for barna. Samtidig skal vi fordype oss mer i eventyret om «Geitekillingen som kunne telle til ti».

Det kommer ofte en periode med mye innetid, pga. kaldere vær, da er det fint å jobbe med eventyr og det fysiske lekemiljøet som kan skape litt magi og læring gjennom den! Vi ønsker å jobbe med eventyr fordi det stimulerer barnas fantasi, språk og fortellerkompetanse, og bidrar til sosial utvikling. Eventyr gir barna en trygg arena å utforske vanskelige følelser gjennom et symbolspråk, og de lærer om kultur, moral og sosiale normer. Gjentagelse og bruk av konkreter gjør eventyrene tilgjengelige og inspirerer til rollelek og kreativitet.

I Mars gleder vi oss over stadig lyserer dager og mer tid utendørs for de minste også. Plutselig kommer påsken, påskeforberedelser - og alt spennende det innebærer, også for de minste

April, mai og juni har vi valgt å ha temaet natur og nærmiljø, det gir mange muligheter for friluftsliv, turer i skog og mark, og ellers rundt i nærmiljøet. Da satser vi på mye utelek og fysisk aktivitet både i og rundt barnehagen. Vi drar på gårdsbesøk, følger naturens utvikling fra vår til sommer, og sår og planter slik at nytt liv får spire.

Årstidene

I barnehagen følger vi årstidene både når det gjelder aktiviteter og tema. Vi ser på trærne, snakker om forandringene i naturen, lærer å kjenne de ulike årstidene og hva som kjennetegner dem. Vi smaker på mat som hører til ulike årstider og utforsker snø og vann. 28

Medvirkning

På småbarn har vi valgt å ha åpne planer, noe som gjør at barna lettere kan være med å medvirke i sin egen barnehagehverdag. Barna får medvirke med at vi tar tak i deres interesser og utforsker det videre, de får påvirke hvor vi går på tur og hva vi gjør underveis på turene. De har medvirkning i frileken, i forhold til hva de ønsker å leke med, hvordan de ønsker å gjøre ting under formingsaktiviteter og andre bordaktiviteter. Under måltidene får de selv bestemmer hva de eks. vil ha på brødskiva. Noen ganger får også barna medvirke på om vi skal leke inne, ute, gymsalen osv. Vi som jobber med så småbarn er lydhøre på hva barna uttrykker, vi lærer dem å kjenne på hva de liker og hvilke interesser de har, og planlegger ut ifra barnegruppas behov og interesser.

Skogstuggu

Året starter med tilvenning og innkjøring for at de yngste skal få tid til å finne sin plass på storbarnsavdelingen. De skal bli kjent med rutiner i nye omgivelser. Relasjoner skal skapes, og både voksne og barn skal oppleve trygghet og glede i hverdagen.

Kropp og sanser er høstens temaer. Da lærer vi om hvordan kroppen fungerer, og om å bruke sansene våre gjennom å se, høre, lukte, smake og føle. Vi har fokus på både fin og grovmotorisk lek, for å bli kjent med kroppen vår. Vi er opptatte av at barna får erfaringer med fysisk aktivitet både ute og inne. Vi legger vekt på selvstendighet og eget kroppsbilde, hvordan vi setter grenser for egen kropp, og lærer barna om hvordan de kan ta vare på egen helse. Å ta vare på egen helse omhandler både fysisk aktivitet, hygiene og mat. Det å få støtte til å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser er også viktig for å fremme livsmestring og god helse!

Allerede i November starter juleforberedelsene i barnehage , og i adventstiden prøver vi å roe helt ned. Vi har aktiviteter tilpasset alder og interesser, og vi har pepperkakebaking 29

sammen med besteforeldre eller andre nære personer. Vi har juleverksted, og vi snakker om hvorfor vi feirer Jul. Vi ønsker å skape en koselig og rolig førjulstid, og skape forventninger hos barna.

Etter jul fordyper vi oss litt ekstra i eventyr og fortellinger. Eventyr i barnehagen stimulerer barns fantasi, språk og sosiale ferdigheter ved å formidle kultur, verdier og moral gjennom levende fortellinger, dramatisering, sanger og formingsaktiviteter. Vi kommer til å gi barna tilgang på et større utvalg av eventyr, og samtidig fordype oss i noen. Hvilke eventyr dette blir skjer etter et samspill mellom oss voksne og barna, der barna får medvirke etter ønsker og interesser. Eventyr i barnehagen er bra for språkutviklingen, da barna lærer nye ord, begreper og setningsstrukturer, og utvikler sin fortellerevne og sitt ordforråd. Det er også med på å utvikle barnas fantasi og kreativitet, da eventyrene tar barna med til en annen verden, noe som styrker fantasien og inspiserer til kreativ lek.

Vi skal også i denne perioden ha felles tema med skolen i forbindelse med vinter-OL.

Natur og nærmiljø er tema vi har lagt til vår og sommer månedene april, mai og juni. Vi kommer til å bruke naturen og nærmiljøet rundt barnehagen til turer og opplevelser gjennom hele året, men kommer til å ha ekstra fokus på dette når våren kommer og vi igjen får større mulighet til å komme oss rundt. Med dette ønsker å legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Vi skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, opplever tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper.

Våren og sommeren er en tid der det skjer mye, og vi har mange tradisjonelle aktiviteter og opplevelser vi legger til rette for i denne perioden. Det er mye vi skal rekke over!

Barns medvirkning på storbarn: vi har hele tiden barns medvirkning i bakhodet når vi legger planer for alt som skal skje i barnehagen. Barns medvirkning i barnehagen handler om å gi barn mulighet til å uttrykke sine meninger, ønsker og behov, og at personalet tar disse på alvor for å påvirke egen hverdag og utvikling. Gjennom å ha månedlige ha-med-dager får barna være med å påvirke, de får komme med ønsker i hverdagen, de får ta egne valg, både store og små, noe som er viktig å trene på, da det kan være vanskelig å ta selvstendige valg. Vi voksne er lyttende og observerende for barnas uttrykk, da ikke alle er så gode på å uttrykke egne ønsker, og vi tar barnas interesser på alvor, selv om det ikke betyr at barna får bestemme alt. Eksempel på barns medvirkning er hvor vi går på tur, hva de leker med, leketøy, sykkeldag, valg av pålegg, innelek eller utelek, formingsaktiviteter osv. 30

Natur og nærmiljø

Vi ønsker å legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Vi skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, opplever tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. Vi kommer til å bruke naturen og nærmiljøet rundt barnehagen til turer og opplevelser gjennom hele året.

Grønne tanker – glade barn

Dette er et psykopedagogisk materiell rettet mot å stimulere barnas tanker- og følelsesbevissthet. Dette er en metode for å hjelpe barn til å utvikle gode holdninger til seg selv og andre. Barna kan også få hjelp til å fremme evnen til egenomsorg og prososial adferd. Gjennom å bli bevisst hvordan og hva man tenker, kan man påvirke sitt eget humør og iblant ta bedre valg. Grønne tanker- og glade barn kan hjelpe de voksne og barna i barnehagen til å snakke om og øve på å gjøre lure valg når følelsene og de automatiske tankene skaper vansker. Grønne tanker- glade barn er et tiltak for å fremme helsebringende samtaler. Glede, trygghet og tilhørighet stimuleres av samtaler. Barna kan øve seg på å snakke vennlig til seg selv og andre.

Friluftsuker

Frilufts uker ved «Skogstuggu» gir oss fantastiske muligheter til å oppleve og bruke naturen. Det er uker som fylles av mye ulik grov-, fin og sansemotorisk stimulering. Fri lek i naturen er viktigst, men vi bruker også noe tilrettelagte aktiviteter hvor vi kan undre oss sammen med barna og lære nye ting.

FORUT

Barna på storbarn får gjennom dette arbeidet et lærerikt innblikk om hverdagen og livet til barn fra andre land. En fin måte å vise frem likheter og ulikheter sammenlignet med Norge, og vi vekker nysgjerrighet og bidrar til toleranse overfor en mangfoldig verden. Vi viser solidaritet, og vi selger egenproduserte ting, lodd, kaffe og kaker til inntekt for FORUT sitt arbeid.

Samefolkets dag

Vi leser bøker, hører på musikk og forteller om samiske tradisjoner. Barna blir kjent med den samiske kulturen.

Ski og akedag

Både store og små koser seg ute i barnehagen med diverse vinter aktiviteter hele tiden. På ski og akedagen er det kjørt opp skiløype ved skolen, liten akebakke i barnehagens område og barna kan også utfordre mere fart og spenning i stor akebakke bak skolen. Vi får besøk av barna fra Eid barnehage på Korsvegen. En flott tradisjon med glade barn og voksne!

Førskolegruppa

Barna skal utvikle selvstendighet og ferdigheter som vil gjøre overgangen til skolen god.

Det er stor stas når man endelig får bli med i førskolegruppa. Barna skal bli enda bedre kjent med hverandre og føle en tilhørighet til de andre barna i gruppa.

Vi skal ha skoleforberedende aktiviteter med oppgaveboka «Trampoline». I trampoline legges det vekt på lek og læring, undring og refleksjon, språkstimulering og begrepsforståelse. Vi vil også fokusere på utvikling av sosial og emosjonell kompetanse. Sosial kompetanse er en styrke å ha med seg i bagasjen på veien videre i livet, så vi fokuserer mye på hvordan vi skal være mot hverandre for at alle skal ha det bra.

Natur og friluftsliv har vi mye av. Og vi er heldige som hver dag har muligheter til å være i naturen når vi skal lære om den. Vi går på turer i nærmiljøet og er ute i barnehagen. Vi ønsker å gi barna spennende opplevelser og utfordringer, magiske øyeblikk, lek og trivsel.

Viktigst av alt er at barna skal bli så glade i å være i skog og mark, at de senere får et ønske om å verne om den. (Bærekraftig utvikling)

Selvstendighetstrening er det mange ganger om dagen, i ulike sammenhenger. Og alle har blant annet egne tursekker de bruker når vi skal på tur. Sekken skal inneholde drikkeflaske med vann, spisevotter og et skift med sokker longs og truse. Sekken og innholdet skal de ta ansvar for selv på hele turen, og de skal henges på plass igjen når vi er tilbake i barnehagen.

Vi får midler fra Statsforvalteren til å gjennomføre svømmeopplæring i barnehage. Det vil si at vi får en del turer i bassenget ved Eid. Det vil være en verdifull tid med tilvenning til svømmeopplæringen. Når vi har bassengtid vil de også trene på selvstendighet da de skal vaske seg selv og ha orden på klærne sine i garderoben.

Barna gis større ansvar og frihet utover året, noe vi ser de vokser mye på. 32

Barnehagen har samtale med skolen på våren. I denne samtalen er det fokus på barnets positive egenskaper. Vi snakker om hvordan skolen kan støtte barna når de begynner på skolen.

Målet er å skape gode forventninger og at alle skal ha en positiv forventning til å begynne på skolen.

Vi har turer, bytur og aktiviteter som er forbeholt denne gjengen. Noe å glede seg til.

Livsgledebarnehage

Vi har på storbarn siden høsten 2023 vært en livsgledebarnehage. En livsgledebarnehage besøker eldre i sitt nærmiljø jevnlig, og skaper gode opplevelser gjennom felles aktiviteter. Ved å stimulere til felles aktiviteter, vil de eldre få muligheten til å være en ressurs for barn og unge. Samspillet mellom gammel og ung har en helsefremmende effekt for alle involverte.

Vi kommer i første omgang til å besøke Hølonda helse og omsorgssenter på Korsvegen annenhver måned gjennom hele året.