Årsplan Flå barnehage 2025-2028

Nedenfor kan du lese årsplanen til Flå barnehage. Årsplanen er fastsatt i samarbeidsutvalget den 15.10.25.

Barnehagens verdigrunnlag

Barnehagens årsplan er et arbeidsredskap for personalet. Den bygger på nasjonale og lokale føringer. Årsplan gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid.

I vår barnehage er fellesskap grunnmuren. Vi tror at barn utvikler seg best i trygge, varme relasjoner- med rom for å være seg selv og bli møtt med respekt. Vi ønsker å utvikle levende møteplasser som bringer barn sammen til vennskap og lek ut fra ulike forutsetninger og interesser. Gjennom lek, nysgjerrighet og samarbeid gir vi rom for undring, utvikling og vennskap. Vi ønsker at barna skal få oppleve at de hører til, har betydning, blir sett og får tro på seg selv og andre.

I de neste årene vil relasjonsarbeid, sang, matematikk og arbeid med kjøkkenhage være aktiviteter vi vil fokusere litt ekstra på når vi utvikler møteplasser for barna.

Vi skal fra høsten 2025 starte et samarbeid med Matematikksenteret (NTNU) Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu., og ansatte i barnehagen har hatt faglig påfyll med musikkbasert miljøbehandling i barnehagen (Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg) som vi vil ta utgangpunkt i når vi planlegger for lek og aktiviteter.

Vi skal fortsette å utvikle relasjonen i det viktige foreldresamarbeidet. Sammen skal vi utvikle barnas lekemiljø slik at alle barn opplever trygghet og trivsel i barnehagen og på fritiden.

Barnehagen skal legge tilrette slik at foreldre med barn på samme alderstrinn får møtepunkt på møter og arrangement slik at de blir bedre kjent. Å bli kjent er et godt utgangspunkt i arbeidet med å bygge inkluderende felleskap for sine barn.

Flå barnehage gir et barnehagetilbud i to flotte barnehagebygg, i Lykkjvegen 23 og på Holtheflata 32.

Vi har flotte naturområder i nærheten av barnehagebyggene som gir gode muligheter for variert lek.

Personalet og avdelingene

Personalet på Flå går i ulike stillingsstørrelser. Til sammen blir stillingene antall årsverk som barnehagen er tildelt i sin økonomiske ramme. Melhus kommune har ramme for antall barnehageplasser. Dette styrer hvor mange plasser som er tilgjengelig ved opptak til den enkelte barnehage.

Ulike lovverk påvirker og styrer organisering av antall barn og sammensetting av avdelinger i barnehagen:

• Bemanningsnormen Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.for barnehager stiller krav om at barnehagen har en bemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år.
• Pedagognormen Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.innebærer at det skal være minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Barn skal regnes som tre år fra 1. august det året de fyller tre år. Det kan være færre/flere barn på gruppene så lenge pedagognorm og bemanningsnorm er oppfylt i sum innenfor barnehagen.
• Leke og oppholdsareal. Se informasjon om dette i vedtekter for barnehage. Vedtekter kommunale barnehager i Melhus kommune, pdf. pdf, 870 kB, åpnes i nytt vindu.
• Barnegruppene sine ulike forutsetninger og tilrettelegging for barn med særskilte behov.

Ulike stillinger i barnehagen

Enhetsleder: Enhetsleder har det overordna økonomiske, personalmessige og pedagogiske ansvaret for hele enheten. Jobber mye opp mot kommunalsjef og rådgivere i den administrative ledelsen.

Styrer: Styrer har det daglige økonomiske, personalmessige og pedagogiske ansvaret. Rammeplanen gir tydelige føringer for styrers ansvar med blant annet å «sørge for at arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse». Styreren deltar i styrernettverk med de andre styrerne i kommunen.

Pedagogisk leder: Rammeplanen viser til at «pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn». Pedagogisk leder har ansvaret for det pedagogiske innholdet på sin gruppe, og et medansvar for det pedagogiske innholdet i barnehagen som helhet. Pedagogisk leder har ansvar for å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere arbeidet i barnegruppen en er satt til å lede.

Barne- og ungdomsarbeider, barnepleier/ miljøarbeider: Spesialpedagogen har ansvar for å følge opp barn som har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Rammeplanen presiserer at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp skal inkluderes i barnegruppen og det allmennpedagogiske tilbudet. Det kan være andre enn spesialpedagogen som gir den spesialpedagogiske hjelpen, men da skal spesialpedagog og/ eller PPT veilede og følge opp det spesialpedagogiske arbeidet.

Andre ansatte: Barnehagen har renholdsarbeidere som har ansvaret for det daglige renholdet. I tillegg har barnehagen en driftsleder som har ansvar for byggene.

I periode vil det være elever, lærlinger, studenter og ansatte på arbeidstrening i barnehagen.

Planleggingsdager og feriestengt

Planleggingsdagene er en viktig arena for kompetanseutvikling.

Planleggingsdagene er sentrale for å imøtekomme rammeplanens krav om at barnehagen skal planlegge, dokumentere, vurdere og utvikle sitt pedagogiske innhold og sikre at arbeidet er i tråd med rammeplanen og barnehageloven.

Barnehagen er stengt på planlaggingsdager. Planleggingsdager i Melhus kommune.

Barnehagene i Melhus kommune stenger uke 28, 29 og 30. Barnehagen er også stengt påskeuka, julaften, mellomjula og nyttårsaften.

Barnehagens lovgrunnlag

Barnehagens innhold reguleres av både sentrale og lokale lover og forskrifter som eksempelvis:

• Lov om barnehager
• Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
• Økonomi- og handlingsplan for Melhus kommune
• Overgang barnehage - skole

Barnehagen som pedagogisk virksomhet

Barnehagen skal være en lærende organisasjon og en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene. Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen.

Planlegging

Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Planleggingen skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen.

Planlegging skal hele tiden ta utgangspunkt i barnas interesser, initiativ, forutsetninger og behov.

Vurdering

Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Avdelingsmøter er en viktig vurderings arena, derfor skal avdelingsmøter ha høy prioritet.

Dokumentasjon

Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. Pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsmetode vi bruker i barnehagen. Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre praksis. Det sentrale her er at vi skal reflektere sammen med barna og de skal finne egne løsninger. De skal i stor grad være med på å bestemme hva innholdet i barnehagen skal være, det handler om å forstå hvordan barn tenker og lærer.

Progresjonsarbeid

Progresjon betyr utvikling og fremskritt, alle barn skal utvikle seg, lære, oppleve fremgang og ha noe å strekke seg etter. Barna befinner seg på ulike utviklingsnivå og skal derfor få møte utfordringer som er tilpasset deres erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Personalet skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av det fysiske lekemiljøene inne- og utendørs.

For å sikre progresjon i det pedagogiske arbeidet er det viktig at personalet er tilstedeværende, deltakende og observerer barns lek og aktiviteter. Personalet må oppdage, følge opp og utvide det barna er opptatt av samtidig introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer.

Gjennom barnehageårene er det mange milepæler på ulike utviklingsområder som personalet tar utgangspunkt i når de planlegger og gjennomfører det pedagogiske innholdet i barnehagen.

På Flå barnehage har vi aldersinndelte grupper etter egen plan der jevngamle møtes til lek og aktiviteter.

Barnehagens formål og innhold

Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Arbeidet med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse og barns medvirkning skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns utvikling.

Omsorg

Omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet (RP, 2017). Omsorg er et fundament i alle menneskers liv og en grunnleggende del av arbeidet i barnehagen.

Personalet på Flå barnehage skal møte barnas behov for omsorg. Personalet skal sammen utvikle sensitivitet i å forstå barna innenfra, det vil si hva barna ønsker å uttrykke og medvirke i sin hverdag. Omsorgen skal være preget av godhet, raushet og respekt slik at barna kan oppleve anerkjennelse, trygghet og tilhørighet.

Lek

Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes (RP, 2017). Leken skal foregå på barnets premisser. Barnet leker fordi det er gøy. I leken skal barna få bruke sin kreativitet, få utforske og være nysgjerrig. De skal få oppleve glede, og få positive opplevelser. Barna skal få utvikle og erfare gode relasjoner med barn og personal, samt få støtte til å mestre motstand, krav og vanskelige følelser som kan oppstå i samspill og lek med andre.

Personalet skal legge til rette for spennende og varierte lekemiljøer tilpasset barnas forutsetninger, behov og interesser. Personalet skal være nær barna og bli bevisst på sin egen rolle og betydning i barns lek. Hvem er jeg i leken til barna? Rollen personal har i leken til barn har betydning for kvalitet i relasjonsarbeidet på barnehagen.

Personalet skal være brobyggere slik at alle barn inkluderes i leke fellesskapet. Det betyr at for noen barn er en voksne, som er leken og spennende, den viktige nøkkelen til å mestre og bli inkludert i fellesskapet med andre barn

Personalet skal organisere dagen i barnehagen slik at de viser respekt for leken gjennom å unngå unødvendige avbrytelser

Danning

Danning er en livslang prosess som handler om å utvikle evnen til å forstå seg selv og andre, bli selvstendig, ta ansvar, evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte i møte med andre.

Danning skjer gjennom gjensidig påvirkning, støtte fra voksne og egen deltakelse i samfunnet. Å forme sin egen identitet i møte med andre.

«Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og leik og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng». (Rammeplan 2017)

Personalet på Flå barnehage skal:

• Være gode rollemodeller som omtaler hverandre, barn, foreldre og andre med godhet, forståelse og respekt.
• Bygge trygge og inkluderende fellesskap.
• Oppdage og ta utgangspunkt i hverdagssituasjoner i samspill med barna til å undere over verdier og holdninger i det å være sammen i et fellesskap. Hvordan virker jeg inn på andre?
• Oppmuntre barn til å stille spørsmål, være nysgjerrige og reflektere.
• Naturliggjør forskjellighet og mangfold som ressurser for fellesskapet.
• Gi barn rom og mulighet til å påvikre sin egen hverdag.

Læring

Barnehagens formålsparagraf knytter danning opp mot læring i møte med omgivelsene. Med bakgrunn i barnehagens helhetlige læringssyn skjer læring gjennom lek og utforsking.

Personalet på Flå barnehage skal støtte, veilede, og legge til rette for et rikt og mangfoldig lekemiljø som inspirerer til lek og utforsking i samspill med andre. Dette gjelder både inne- og utemiljøet.

Sosial kompetanse- vennskap og fellesskap

Rammeplan sier: «I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet, og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap» (Rammeplan 2017).

Sosial kompetanse er verdifull ferdighet for å mestre samspill med andre. I leken får barna mulighet til å tilegne seg konkrete kunnskaper og erfaringer i samspill med andre barn.

Personalet skal legge til rette for utvikling av gode relasjoner og inkluderende fellesskap. Personalt skal støtte barnas initiativ til samspill, og støtte barna i å kunne ta andres perspektiv. Personalet støtter barna i å dele, følge normer for samhandling i fellesskap, sette grenser for seg selv og andre, og finne løsninger i konflikter.

Barns medvirkning

Rammeplan sier: «Barnehagen skal ivareta barns rett til medvirkning ved å legge til rette og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Alle barn skal kunne erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen»

(Rammeplan 2017).

Personalet skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer (verbalt, nonverbalt, estetiske uttrykk som tegning og dans). Vi skal lytte til hele barnets kropp, ikke bare til det verbale uttrykket. Barnet skal kunne virke med i sin egen hverdag. Å medvirke handler om noe dypere enn å få bestemme bok til samling og pålegg på brødskiva. Dette er dyptgående i menneske- og læringssyn. Barn skal få uttrykke sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. (Barnehageloven §3, Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art.12 nr.1). I barnehagen vil dette blant annet bety å bli hørt og forstått, få medvirke i egen hverdag, få oppleve trygghet, få uttrykke følelser, tanker og meninger, få uttrykke skaperglede, få erfare at det finnes mange ulike måter å forstå verden på og leve sammen på.

Medvirkning skal tilpasses barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov.

Barns medvirkning betyr også at det fysiske miljøet i barnehagen skal være tilpasset slik at de får anledning til dette. Møblering og lekesteder skal gjenspeile barnets rett til delaktighet i sin egen hverdag. Her vil tilgjengelighet og variasjon av leker og materialer være et viktig perspektiv. Eksempel: Er leker og materialer tilgjengelig til barna eller står de på høye hyller og må hentes ned av voksne?

Fagområder

De 7 fagområdene i rammeplan skal sees i sammenheng med barnas lek. Det er gjennom undring, utforsking og lek at barna utvikler kunnskap og ferdigheter.

Barns lek er grunnlaget for arbeidet med fagområdene, og barna rett til medvirkning skal også ivaretas.

Barnehagen vil ta utgangspunkt i barnas interesser og initiativ slik at arbeidet med fagområdene skal oppleves meningsfullt og spennende. Ulike prosjektarbeid vil være en av metodene for å oppnå dette.

Fagområdene er:

• Kommunikasjon, språk og tekst
• Kropp, bevegelse, mat og helse
• Kunst, kultur og kreativitet
• Natur, miljø og teknologi
• Antall, rom og form
• Etikk, religion og filosofi
• Nærmiljø og samfunn

Rammeplanen beskriver de ulike fagområdene, hvilke erfaringer barnehagen skal bidra til at barna får og hva personalet skal gjøre for å bidra til det.

Psykososialt barnehagemiljø

Alle barn har rett til å høre til et fellesskap.

I de nye lovbestemmelsene fra 01.01.21 står det at alle som arbeider i barnehagen skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Alle skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Det skal undersøkes, settes inn tiltak og utarbeides en skriftlig plan. Det er dette som er aktivitetsplikten.

Personalet på Flå barnehage skal hver dag jobbe for et godt og trygt barnehagemiljø for alle barn. Skjer det krenkelser og mobbing skal dette håndteres i henhold til lover, føringer og interne rutiner. Barnehageloven, rammeplanen og lokale styringsdokument legger grunnlaget for å jobbe med å utvikle og opprettholde et trygt og godt barnehagemiljø.

Et godt barnehagemiljø vil være preget av blant annet:

• personal som har kompetanse og engasjement til å arbeide forebyggende, og sette inn tiltak ved behov
• personal som legger til rette for trivsel for eksempel gjennom å veilede/støtte når noe blir vanskelig
• inkluderende fellesskap, trivsel og tilhørighet
• barns medvirkning
• personal som utvikler gode og varme relasjoner til og mellom barn
• personal som har høy bevissthet ift. å være rollemodell og veileder/ støtte for barna. Å være en god rollemodell innebærer blant annet å behandle barn med respekt, snakke positivt om alle barn/ foreldre/kollega, å respektere og være åpen for mangfold.
• barn som viser følelser og gir uttrykk for egne ønsker og behov
• barn som øver på å ta hensyn til andre gjennom som for eksempel å erfare at egne ønsker ikke alltid kan oppfylles når vi er en av flere barn i en gruppe.
• barn møter fysiske miljøer som inspirerer til lek, det vil si at det kontinuerlig utvikles møteplasser som bringer barn sammen i vennskap, lek og utforsking

Hvordan oppdage at barn ikke har det bra?

• personal er sammen med og nær barna i lek og aktiviteter.
• i samtale med barna
• et nært og tillitsbasert samarbeid med foreldre
• systematikk i observasjon og kartlegging. Vi benytter kartleggingsskjema der ansatte vurderer sin relasjon til barn og til foreldre, og vi setter inn tiltak der det er behov.
• være oppmerksomme på å se og følge opp negative samspill, ensomhet, utenforskap, barn som vandrer mye ...
• være oppmerksomme på og følge opp barn som omtaler andre barn negativt
• være oppmerksomme og støtte både utagerende barn og passive barn.
• ledelsen (styrer) må legge til rette for kompetanseutvikling. Styrer må gå foran i utviklingsarbeid gjennom å kjenne barnehagehverdagen til barn og ansatte. Det må jobbes systematisk og planmessig i personalgruppa med refleksjoner rundt barnehagens samfunnsmandat, verdier, kultur og den enkeltes ansvar.

Samarbeid med foreldre

Det er barnehagens ansvar å legge til rette for et foreldresamarbeid som bidrar til å forebygge mobbing og krenkelser. Foreldre skal involveres i barnehagens arbeid for et godt psykososialt miljø, både gjennom informasjon og medvirkning. Barnehagen skal legge til rette for en åpen og likeverdig dialog. Sammen skal foreldre og barnehage være det støttende laget rundt barn som samarbeider om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet.

På Flå barnehage skal det settes av tid på foreldremøtene slik at foreldre med barn på samme alderstrinn blir kjent og får sammen diskutere tema som fremmer gode og trygge oppvekstmiljø.

Personalet i barnehagen og foreldre kan se ulikt på hvordan et barn har det. Tiltakene rundt barn har størst effekt når det er godt samarbeidet i laget rundt barn, uavhengig om tiltak rettes individuelt eller i grupper.

Barnehage og foreldre har dermed et felles ansvar for at mobbing ikke får utvikle seg i barnehagen.

Dersom foreldre gir uttrykk for bekymring for at barn utsettes for krenkelser skal dette alltid tas på alvor. Det skal være lav terskel for å melde fra til barnehagen dersom foreldre opplever endret atferd og/ eller mistrivsel hos sitt barn. Foreldrene skal være trygge på at bekymringer blir fulgt opp og at nødvendige tiltak startes.

Barnehagen ønsker at foreldre tar kontakt med barnehagen så tidlig som mulig ved bekymring rundt sitt barns trivsel. Tidlig innsats vil hjelpe barnet på best mulig måte. Barnet er ikke tjent med at saker ikke tas opp eller tas opp på en uhensiktsmessig måte.

Personal og foreldre skal være varsomme med hva de sier og uttrykker når barn er til stede.

Personalet skal alltid være tilgjengelig for samtaler, spørsmål og for å gi veiledning ved behov. Voksne, både personal og foreldre, er barnas viktigste rollemodeller i arbeidet med å bygge et godt psykososialt miljø.

Overganger

«Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet skal få en trygg og god start i barnehagen» (Rammeplan 2017).

Når barnet begynner i barnehagen

I Rammeplanen finner vi at barnehagen skal legge til rette for, og tilpasse sin organisering, slik at barnet får en trygg og god oppstart i barnehagen. Barnet skal få tett oppfølging, og oppstarten i barnehagen gjøres i nært samarbeid med foreldrene. Mer detaljert om hvordan dette foregår beskrives i velkomstskrivet som alle nye familier for tilsendt før de begynner i barnehagen. Skrivet revideres hvert år. Melhus kommune har utarbeidet en plan for tilvenning i barnehagen (2025) som gjelder for alle kommunale barnehager.

Fra småbarn til storbarn

Barnehagen har rutiner for å legge til rette for besøksdager på storbarn. På besøksdagene blir barna kjent med personal, barn, rom og dagen på storbarn.

Barna blir kjent på storbarn gjennom hele året ved å ha spontane turer opp til avdelingene eller uteområdet. Etter påske er det faste besøksdager satt i system. Foreldre tilbys overgangssamtale med pedagogisk leder på storbarn.

Vi har et eget velkomstskriv til de som skal begynne på storbarn. Skrivet revideres hvert år.

Fra storbarn til skolen og SFO

Å forberede barna på overgangen til skolen er en kontinuerlig prosess gjennom alle årene i barnehagen.

Viktige ferdigheter å mestre når barn begynner på skolen er sosial kompetanse og selvstendighet. Rammeplanen peker på at «barnehagen skal legge til rette for at barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen».

Det siste året før skolestart vil barna få et tilbud i førskolegruppa som på Flå barnehage heter Bjørneklubben. Egen plan vil sendes foreldre.

Det er mange forventninger knyttet til det å bli førskolebarn. De er plutselig blitt de største i barnehagen. Førskolebarna får være med på nye og spennende aktiviteter, men de blir også møtt med nye krav fra omgivelsene. De er rollemodeller for de mindre barna. Førskolegruppen gir muligheter til å gå mer i dybden når det gjelder selvstendighetstrening, både sosialt og motorisk. Gjennom turer og tilrettelagte aktiviteter ønsker vi å bygge en positiv og inkluderende gruppefølelse frem mot skolestart der vi har barn som er nysgjerrige og motiverte til å begynne på skolen.

Bjørneklubben og personal deltar sammen på besøksdager på skolen etter egen plan. Der får de bli kjent med lærer og personal i SFO.

Mange barn begynner på SFO før de begynner på skolen og det er derfor viktig å sikre en god overgang til SFO.

Barnehagen og skolen/SFO har rutiner for å utveksle informasjon om barna i nært samarbeid med foreldrene.

Samarbeid

Samarbeid mellom hjem og barnehage

Som Rammeplanen beskriver skal barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foresatte og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.

Hvorfor er foreldresamarbeid viktig?

• Barnets beste. Foreldre kjenner barnet best, og barnehagen har fagkompetanse på barns utvikling og barns samspill og relasjoner i grupper. Dette gir til sammen en helhetlig kompetanse om barn som gjør at barn kan støttes på en god måte.
• God kommunikasjon mellom hjem og barnehagen gir trygghet for barn og foreldre. Barnehage og foreldre kan for eksempel sammen diskutere ulike krav, rutiner, verdier og forventninger.
• Tidlig innsats. Et godt foreldresamarbeid kan fange opp utfordringer tidlig slik at hensiktsmessige tiltak kan settes inn så tidlig som mulig til det beste for barnet.

Samarbeidet kan foregå i ulike former:

• Daglig dialog gjennom små samtaler når barna kommer og hentes i barnehagen
• Vi bruker Vigilo som kommunikasjonsverktøy til månedsplaner, praktisk informasjon m.m.
• Foreldresamtaler/overgangssamtaler. Minimum en samtale i året.
• Samarbeidsmøter mellom barnehage og FAU representanter barnehage, 1-2 x pr halvår. Et møte for medvirkning og dialog.
• Flå barnehage har samarbeidsutvalg (SU) hvor både foresatte, personalet og eier er representert. Dette utvalget skal sikre samarbeidet mellom barnehagen og barnas hjem.
• Foreldremøter. Avdeling og aldersinndelte grupper med informasjon og refleksjon.
• Ulike arrangementer, formelle og uformelle.

Samarbeid med Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

PPT er en sentral samarbeidspartner for barnehagen. Hver barnehage har sin faste kontaktperson i PPT som har en fast dag hver måned hvor barnehagen har mulighet til å drøfte problemstillinger og motta veiledning.

Barnehagen og foreldre har mulighet til å søke bistand hos PPT dersom det er behov for det for å sikre at barnet har en god utvikling. PPT bistår barnehagen i veiledning av personalet og foreldre ved behov.

Drøfting av barn gjøres alltid i samarbeid med foreldrene.

Samarbeid med barnevernstjenesten

Personalet i barnehagen har melde- og opplysningsplikt til barnevernstjenesten når de er bekymret for barnets omsorgssituasjon. Barnevernstjenesten har ulike tiltak ut fra hvilke behov familien har for støtte, veiledning og oppfølging.

Samarbeid med helsestasjonen

I enkelte saker samarbeider barnehagen med helsestasjonen i samarbeid med foreldrene.

Elever og studenter

Barnehagen kan i løpet av året ha besøk av elever som skal ha praksis i barnehage.

Barnehagen tar imot studenter fra Dronning Maud minnes høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Dette er viktig for å ta ansvar for utdannelsen av nye barnehagelærere og for å bringe ny kunnskap inn i barnehagen.

Fokusområder for perioden 2025-2028

Barns psykososiale læringsmiljø

På Flå ønsker vi å fortsette å utvikle god relasjonskvalitet mellom barn og barn, ansatte og barn, og mellom ansatte og foreldre.

Ansatte kartlegger sin relasjon to x pr barnehageår, en x på sin relasjon til foreldre og en x på sin relasjon med barn. Dette arbeidet gjøres på avdelingsmøter der kollega sammen setter inn evt tiltak til det beste for barn.

Sammen skal barnehage og foreldre bygge trygge og inkluderende barnefellesskap på Flå. Eksempler på tiltak vi har samarbeidet med foreldre om er:

• Tid til at foreldre på samme årskull får tid sammen på foreldremøter, bli kjent å diskutere sammen aktuelle problemstillinger.
• Samarbeidsmøter mellom barnehage og FAU representanter.

Veiledning og refleksjoner med bakgrunn i praksiserfaringer og faglig input (podkaster, forelesninger digitalt/ fysisk, fagartikler m.m.) vil være viktig arena for kompetanseheving. Å lære og utvikle egen praksis sammen kollega i et lærende fellesskap.

Videreutvikle foreldreaktiv tilvenningsmodell når barnet starter i barnehagen for første gang.

I løpet av 2025-2028: oppstart av BTI (bedre tverrfaglig innsats) modellen, en arbeidsmodell for å sikre tidlig og koordinert hjelp til barn og familier som har behov for støtte fra flere tjenester samtidig. Foreldre er involvert.

Barns fysiske læringsmiljø

Innredninger, lekeapparater, leker og materialer er barnas “lærebøker”. I barnehagen har vi planer og lovverk som skal oppfylles på lik linje som i skolen, jmfr rammeplan for barnehagen og barnehageloven.
Barn på Flå barnehage skal oppleve et rikt læringsmiljø. Det skal ligge faglige begrunnelser bak utformingen av det fysiske læringsmiljøet, for eksempel ved nye innkjøp velger vi leker og materialer ut fra “ mye av lite”. Da vil lekemijøet tilby flere å delta, og vi unngår at barn går rundt og verner på den leken det er bare en av. Lekemiljøet skal gi forutsetning for vennskap gjennom møteplasser som bringer barn sammen. Møteplasser vil si at vi skaper steder der samhandling mellom barn og voksne kan finne sted.
Vi skal fortsette arbeidet vi har staret iforhold til å utvikle gode lekemiljø innendørs, dette er en kontinuerlige prosesser som endrer seg ut fra barnas interesser og behov tilenhver tid.

I de neste 3 årene skal vi sette ekstra fokus på det fysiske miljøet i uterommene.
Store uoversiktige uteområder kan oppleves utrygt for mange barn. Vi ønsker å utvikle uteområder som vekker nysgjerrighet, inviterer til lek og gir rom for barns medvirkning.
Det handler ikke om å kjøpe dyre fastmonterte lekeapparater men å tilføre fleksible og løse materialer, naturlige elementer, og lage små rom i de store uterommene og utvikle møteplasser med tema- og prosjektlek som eks butikk/ bilverksted/ naturforskeplass, kreative soner m.m.
Vi er bevisst organisering slik at for eksempel løse materialer ligger tilgjengelige nært møteplassene.

Eksempler på ønsker og plan vi har for uterommene på Holtheflata og Lykkjvegen:

• Tilgjengelige naturmaterialer ( kongler, skjell, blader, blomster, stokker...)
• Podier/ staffeli der det tilbys maling/ tegne aktiviteter
• Rolige kroker med busker/ tepper/ hytter til eksempel rollelek
• Byggeområder der de kan eks bygge med tromler/ melkekasser/ planker/ tekstiler/ rør...
• Mulighet for vannlek
• Møteplasser ute for å lese bøker, danse og synge
  

Grønt flagg

Flå barnehagen skal i perioden søke om sertifisering til grønt flagg. Grønt flagg er en del av det internasjonale miljøprogrammet Eco-Schools og er organisert av FN- sambandet i Norge. Målet er å engasjere barn, ansatte og foreldre i miljøarbeid, bærekraftig utvikling og holdningsskapende arbeid på en praktisk og enkel måte. Vi ønsker at alle ansatte på Flå skal bli involvert og få et eierforhold til kjøkkenhagene, derfor har avdelingene fått ansvar for en liten parsell hver.

Vi på Flå vil søke om Grønt flagg gjennom arbeidet vi har startet i kjøkkenhagene på barnehagene. Å arbeide med kjøkkenhage syns vi på Flå er en fantastisk måte å gjøre miljøarbeid konkret på. Det engasjerer og involverer barn, ansatte og foreldre. Kjøkkenhage gir rom for utforsking og mulighet å medvirke gjennom å delta på praktiske aktiviteter som for eksempel å så frø, vanne, luke og høste. Kjøkkenhagen blir en møteplass for samspill, vennskap, språk, matematikk, naturfag, etikk og filosofi. Hvorfor skal vi ta vare på naturen og det rundt oss? Størrelse og antall på det vi høster, vi lærer begreper som er naturlig når vi jobber i kjøkkenhagen. Å ta ansvar for fellesskapet er bra for utvikling av omsorg, respekt og ansvarsfølelse. Å gjøre noe som er bra for andre enn seg selv kan øke følelsen av å kjenne på tilhørighet og glede- den viktige “ vi-følelsen”.
Foreldre har vært involvert i anskaffelse av planter og jord. De er også oppfordret til å hjelpe barnehagen med å ta vare på kjøkkenhagene våre.

Barna får se hvor mat kan komme fra, og kjøkkenhage fremmer forståelse av kretsløp. Vi har blomster i kjøkkenhagen slik at insektene får mat (nektar og pollen) og at insektene flyr med seg pollen fra blomst til blomst og hjelper dermed blomsten å lage frø og nye planter.
Kjøkkenhagen gir oss sanselige opplevelser gjennom å smake, lukte, kjenne og grave. Arbeidet gir oss erfaring at vi kan dyrke litt mat selv.

Språk og kommunikasjon og sang

Vi fortsette arbeidet slik at alle avdelinger tar i bruk ASK
(alternativ supplerende kommunikasjon) som en del av barnehagens ordinære barnehagetilbud. På noen avdelinger vil ASK brukes mer omfattende enn på andre avdelinger, men vi har et mål at alle avdelinger skal bruke ASK:

• dagsplan
• som støtte til å presentere ulike tema- tematavler.

I de neste årene skal vi synge mer på Flå barnehage. Sang skaper gode rammer for felles opplevelse og samhandling. Sang påvirker oss følelsesmessig og motorisk gjennom å aktivere, regulere og berolige.
Vi vil sette fokus på hverdagssangen, det vil si se mulighetene for å bruke sang i lek, til å starte overganger, under stell, ramme inn aktiviteter med start og stopp sanger, lage møteplasser med sang inne og ute m.m.
Vi fortsetter med generasjonssang, et samarbeid med “boligan” (Flå eldresenter som ligger midt imellom våre to barnehagebygg).

Alle avdelinger samles om en felles sangskatt for Flå: eget sanghefte og de store sangkortene med tegn til tale som er utdelt på alle avdelinger.

Samarbeid med Matematikksenteret

Alle ansatte får en faglig input på planleggingsdagen 14.08.2025 på hverdagsmatematikk. Hvordan samarbeidet skal tas inn i lek og aktiviteter inne og ute bestemmes underveis. Alle skal oversette noe til sin avdeling fra planleggingsdag 14.08, men samarbeidet vil kanskje spisses inn mot bestemte avdelinger/ aldersinndelte grupper.