Hvordan bør vi snakke med barna om koronaviruset?

Korrekt informasjon og gode råd om viruset finner du på fhi.no og helsenorge.no. Konkret informasjon vi kan gi til barna kan være (per 13. mars 2020):

- Viruset spres via dråpesmitte (nysing/hosting på hverandre) og kontaktsmitte (ta på personer eller gjenstander med virus). Viruset kan trolig overleve på flater fra timer til dager. Derfor må vi alle ta forholdsregler for å unngå smittespredning.

- De aller fleste sykdomstilfellene som har blitt rapportert (80 prosent) har kun gitt milde symptomer. Det er lite som tyder på at barn blir alvorlig syke av viruset. Vi vet at viruset kan være farlig for eldre personer, eller for folk som allerede er syke. De kan bli alvorlig syke eller dø. Vi vet også at det er veldig smittsomt. Derfor er det blant annet bestemt at skoler og barnehager skal stenges. Det kan virke skummelt, men betyr egentlig bare at vi forsøker å bekjempe viruset ved å begrense smitten. Jo færre som blir smittet, desto færre kan det bli farlig for.

- Foreløpig finnes ingen vaksine mot sykdommen, men dette jobbes med. De som blir syke får hjelp hos helsevesenet. De sykeste må på sykehus og får medisin. De som bare er litt syke kan være hjemme, men kan ikke være sammen med andre mennesker på en stund (14 dager).

Mange voksne snakker mye om situasjonen vi nå står i. Det kan være greit å understreke at de voksne fokuserer mye på viruset fordi de må holde seg oppdatert på «reglene» i samfunnet. Dette er de voksnes ansvar i slike situasjoner. Videre kan man si at mange voksne også blir urolige fordi man vet så lite om viruset. 

Barn er vare for usikkerhet og redsel hos voksne. Det er en god regel å trygge seg selv før man snakker med barn om skremmende temaer, slik at tryggheten kan smitte over på dem. Dersom man selv er oppriktig redd, bør man være ærlig på det, samtidig som man gir betryggende informasjon.

For eksempel kan vi si noe slikt: «Jeg er også redd, men nå gjøres mye for å bekjempe viruset, og det er bra! Vi kan bidra med å følge rådene for smitteverntiltak, som å vaske hendene og holde avstand. I tillegg virker det som om de fleste som får viruset bare blir litt syke. Vi voksne får beskjed om dette skulle endre seg, og da sier jeg ifra». 

Det er mange som reagerer med uro på Korona-pandemien. Alle som er sårbare for stress kan oppleve en økt aktivering og bli engstelige, irritable og opptre mindre rasjonelt enn ellers.

Når vi aner at noe er farlig reagerer kroppen automatisk. Musklene blir anspente og fordøyelsen kan stoppe opp. Når vi merker at kroppen går i faremodus blir vi redde. Det er naturlige reaksjoner, som hjelper oss til å flykte eller kjempe i farlige situasjoner. Når faren er diffus og teoretisk blir de naturlige reaksjoner forstyrrende. Da tenker vi mindre med fornuften og mer med følelsene.

Her er seks råd til å dempe uro og engstelse:

1) Sett deg inn i myndighetenes anbefalinger
Den beste informasjon om koronaviruset fins på helsenorge.no. Nyhetsmediet NRK.no er også nøktern og lett forståelig. Det er ikke lurt å søke informasjon i mindre seriøse medier, som kan overdrive og forvrenge for å skape sensasjon.

2) Begrens tiden du følger nyheter om pandemien
Vi trenger å følge rådene til myndighetene, men vi trenger ikke å oppdatere oss på nyhetene hele tiden - det vil bare øke stress og engstelse.

3) Fyll hodet med noe annet
Det er bra å holde seg opptatt med noe annet enn pandemien. Det kan være underholdning, spill, lek, lesing, podcast og hobbyer.

4) Bruk kroppen
Det enkleste og beste er i grunnen å være i fysisk aktivitet. Gå en tur. Det demper kroppens og hodets uro, styrker robustheten og gjør det lettere å sovne på kvelden.

5) Gjør noe for andre
Hjelp andre med praktiske ting eller med å roe seg ned. Hjelp gjennom å prøve ikke å bli syk og ikke å bringe smitte videre til andre, og gjennom ikke å handle mer enn en trenger.
Det er også en hjelp for andre å dempe sin egen uro, være en trygg person for andre.

6) Behold døgnrytmen
Stå opp tidlig, spis frokost, lunsj og middag på samme tidspunkt hver dag, gå i seng på samme tid. Rutiner skaper trygghet og forutsigbarhet, og forbygger konflikter. Kroppen er et vanedyr, mangel på struktur skaper uro.

Denne teksten er mest rettet mot barnegruppa. Husk at også ungdom kan ha spørsmål om koronaviruset og ha behov for informasjon!

Oppdatert informasjon fra offentlige helsemyndigheter finner du på fhi.no og helsenorge.no.

Melhus kommune har en egen koronatelefon, som også barn og unge kan ringe: 906 18 260. De kan også sende e-post til korona@melhus.kommune.no.

I tillegg har professor Atle Dyregrov og psykologspesialist Magne Raundalen hos Klinikk for krisepsykologi skrevet «Hva kan vi si til barn om Covid-19?». Les det på krisepsykologi.no

Gi barna nyttig og konkret informasjon om håndhygiene, hostevaner og at det anbefales lite nærkontakt. Retningslinjer om smittevern finner du på fhi.no.