Melhus kommune har de siste årene hatt en årlig befolkningsøkning på mellom 1 og 1,5 %. Melhus er en attraktiv kommune å bo i og dette bidrar til høye boligpriser, dette kan gjøre at en del grupper faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Med en økende befolkning vil en også merke større boligsosiale utfordringer, da en del av befolkningen naturlig nok vil slite med ulike utfordringer. Melhus kommune har et ansvar bl.a gjennom lov om sosiale tjenester å hjelpe disse innbyggerne inn i tilfredsstillende boformer.  Det kan være ved akutte tilfeller å skaffe midlertidig bolig, eller mer permanente boordninger for de som har mer varige problemer med bosetting. Planen beskriver forskjellige virkemidler for å løse disse utfordringene på.

Kommunens boligsosiale handlingsplan har som mål at kommunen skal hjelpe de vanskeligstilte bedre enn de gjør i dag. Dette skal gjøres gjennom et mer tydelig og samordnet tjenesteapparat. Ved å ha en mer bevisst holdning til hvilke virkemidler kommunen har til rådighet og en aktiv bruk av disse kan kommunen forhåpentligvis hjelpe flere vanskeligstilte med bolig.

Dette skal først og fremst sikres gjennom bedre samhandling internt mellom virksomhetene som har med boligspørsmål i kommunen å gjøre og bedre utnytting av virkemidler og ansvarsplassering. Andre viktige virkemidler er god og framtidsretta arealplanlegging, en bevisst holdning til kjøp av boliger og tomtearealer og samarbeid med private aktører om utbyggingsprosjekter.

 

 

 

Innholdsfortegnelse

1.    INNLEDNING.. 3

1.1      Boligsosial handlingsplan. 3

1.2      Organisering av planarbeidet 3

1.3      Mål og forankring. 4

1.4.     Mål for det boligsosiale arbeidet i Melhus Kommune. 4

2.    Befolkning og boforhold.. 5

2.1      Innbyggertall og befolkningssammensetning. 5

2.2      Framskriving av innbyggertall 5

2.3      Boliger og boforhold i Melhus. 6

3.    Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. 7

3.1.     Kartleggingsresultatene. 7

3.2      Ikke kartlagte. 8

3.3      Bruk av midlertidig husvære: 9

3.4      Hovedutfordringer de neste årene. 9

4.    Kommunens rolle.. 10

4.1.     Lovfestede oppgaver: 10

4.2      Kommunens virkemidler i boligpolitikken. 11

4.3.     Melhus Tomteselskap. 14

5.    Ulike boformer.. 15

6     LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER I HUSBANKEN.. 16

6.1      Grunnlån. 16

6.2      Startlån. 16

6.3      Boligtilskudd. 17

7.    Eksisterende kommunal boligmasse i Melhus. 19

7.1      Tilrettelagte boliger. 19

7.2      Øvrige boliger/gjennomgangsboliger 20

7.3      Boliger for flyktninger 20

8.    Bemanning av boliger.. 22

9.    Organisering av boligtildeling og boligforvaltning i melhus kommune. 23

9.1.     Boligtildeling. 23

9.2      Forvaltning av det øvrige boligarbeidet. 24

9.3      Økonomisk rådgiving, formidling av husbankens låne- og tilskuddsordninger 24

10.  Forslag til nye samhandlingsrutiner.. 24

11.  igangsatte og PLANLAGTE BYGGEPROSJEKTER pr nov 2010. 26

12.  Tiltaksdel.. 27

 

 

1.      INNLEDNING

 

I 2004 vedtok Melhus kommune sin første boligpolitiske handlingsplan. Planen tok i hovedsak for seg boligsosiale problemstillinger, men beskrev i noen grad også mer boligpolitiske problemstillinger.  Tiden er nå inne for å rullere denne planen og har i den forbindelse hatt fokus på de boligsosiale delen. Planen er derfor omdøpt til boligsosial handlingsplan. Det er i forbindelse med rulleringen av planen gjort en kartlegging av registrerte vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom dataprogrammet bokart som er utarbeidet av husbanken til dette formålet for å skaffe oss en oppdatert oversikt over denne gruppen som bakgrunn for planarbeidet.

 

Prosjektet fra midlertidig til varig bolig.

 

Siden høsten 2004 har i det i Melhus kommune vært kjørt flere prosjekter med ulike perspektiv på bolig. Gjennom dette arbeidet har det blitt klart at det er rom for forbedringer for deler av boligarbeidet i kommunen. I perioden 2007-2009 deltok kommunen med midler fra Sosial- og helsedirektoratet og Husbanken i et prosjekt med totalt 10 norske kommuner, der vi fikk  muligheten til å sette fokus på de områdene innenfor det boligsosiale arbeidet som trengte ekstra fokus.

 

Prosjektet har vært organisert under virksomheten familie og forebygging og jobbet etter følgende

 

Hovedmål:

Skape et mer oversiktlig, strukturert og fremtidsrettet boligsosialt arbeid på alle plan i kommunen, som bidrar til å sikre varig botilbud til vanskeligstilte som trenger det.

 

Rullering av boligsosial handlingsplan var definert som en del av prosjektet fra midlertidig til varig bolig.

 

Sluttrapporten for prosjekt fra midlertidig til varig bolig er vedlagt planen.

 

1.1       Boligsosial handlingsplan

I det boligsosiale arbeidet skal det legges vekt på at kommunen skal gi bistand til vanskeligstilte både til å etablere seg i bolig og til å bli boende i bolig

 

Viktig innhold i en boligsosial handlingsplan er derfor:

  • befolknings og boforholdsbeskrivelse
  • kartlegging av vanskeligstilte gruppers boligbehov
  • kartlegging og vurdering av statlige og kommunale virkemidler
  • organisering av kommunens boligoppgaver
  • bedre utnyttelse av boligmassen
  • mer målrettet bruk av virkemidler
  • satsingsområder, strategier og tiltak

1.2              Organisering av planarbeidet

Prosjektet har vært organisert med en styringsgruppe bestående av aktuelle virksomhetsledere og en prosjektgruppe ledet av Elisabeth Bjørnbeth som har vært prosjektleder.

Styringsgruppe for prosjektet har vært den samme styringsgruppa som har fungert i prosjektet fra midlertidig til varig bolig. Styringsgruppa har bestått av aktuelle virksomhetsledere og en assisterende rådmann.

 

Det har også vært representanter fra brukergruppene involvert i arbeidet gjennom prosjektet fra midlertidig til varig bolig. Andre berørte i organisasjonen har vært tatt med i planarbeidet ved behov.

1.3              Mål og forankring

Kommunens visjon:

Melhus kommune skal være en mangfoldig kommune der det er mulig å være modig.

 

Boligpolitisk handlingsplan er en del av kommunens samlede planverk og er forankret i kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt av kommunestyret høsten 2009.

 

Følgende mål og strategier i samfunnsdelen er førende for arbeidet med boligsosial handlingsplan:

 

Fra kapittel Voksne:

Mål: Melhus skal ha et tjenestetilbud som sikrer befolkningen nødvendig hjelp når de kommer opp i vanskelige situasjoner. Satse på hjelp til selvhjelp.

Strategi: De ulike virksomhetene i kommunen må samarbeide for å skaffe tilfredsstillende botilbud til vanskeligstilte grupper, både akutte løsninger og mer permanente løsninger.

 

Fra kapittel Eldre:

Mål: Kommunen skal tilrettelegge for at alle kan bo lengst mulig hjemme. Det skal gis et riktig og differensiert omsorgstilbud basert på den enkeltes behov.

Strategi: Omsorg og botilbud skal gis på det nivået det er behov for det.

 

1.4.            Mål for det boligsosiale arbeidet i Melhus Kommune  

Følgende mål fastsettes for det boligsosiale arbeidet i Melhus kommune:

 

  • Melhus kommune skal møte vanskeligstilte boligsøkende med en samordnet, helhetlig og oversiktlig boligtjeneste.
  • Kommunen skal til enhver tid være i stand til å hjelpe de innbyggerne som trenger det mest med tanke på bosetting.
  • Melhus kommune skal ha gode rutiner for å skaffe gjennomgangsboliger for den delen av befolkningen som akutt har behov for midlertidig bosetting.
  • Kommunen skal bistå vanskeligstilte innbyggere med å skaffe seg og beholde egen bolig.
  • Kommunen skal være pådriver til å etablere rimelige boliger til grupper som har vanskelig for å etablere seg i det ordinære boligmarkedet.
  • Melhus kommunes boliger skal ha en enkel, men god standard og være utformet slik at de har en fleksibel bruk.

2.      Befolkning og boforhold

2.1       Innbyggertall og befolkningssammensetning  

Melhus kommune hadde pr 01.01.10 14.841 innbyggere. Befolkningsveksten i kommunen har ligget på ca 1 %- 1,5% de senere årene. De siste 5 årene har befolkningen økt med ca 850 personer. I løpet av 2009 økte Melhus befolkning med 208 personer. Pr 31.08 2010 hadde befolkningen økt med 86 personer i 2010. En særlig utfordring er det at den eldre delen av befolkningen øker.

 

 

Fig 1.

Figuren viser fordelingen på ulike aldersgrupper i 2000, 2005 og 2009. Den øverste linjen viser befolkningen totalt.

 

2.2       Framskriving av innbyggertall

I kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i oktober 2009 er følgende mål formulert: Melhus skal oppleves som en attraktiv kommune å bo og arbeide i. Det skal legges til rette for en årlig befolkningsvekst på inntil 1½ %. Veksten de senere årene har ligget rund denne størrelsesorden, men aldri høyere enn 1,5%, heller litt i underkant.

 

Med en tilsvarende vekst de neste 10 årene vil Melhus kommune i 2020 ha vel 16 600 innbyggere. Og vel 17000 i 2025. Prognosen er beregnet i KOMPAS og er basert på en vekst på ca 1,3 % i året.

 

Fig 2.

 

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

14 841

15 066

15 182

15 406

15 543

15 678

15 833

16 002

16 172

16 407

16 631

16 846

17 033

 

 

 

Fig 3. 

 

Folkemengden fra 20 år og oppover etter alder 1. januar. Prognose

 

Tall fra KOMPAS

 

 

 

 

Endring 2010-2025

 

 

2010

2025

Antall

Prosent

 

20-44 

4909

5503

798

+12,1

 

  45-66 

3990

4458

546

+11,7

 

  67-79 

1193

1929

732

+64,3

 

  80-89 

477

687

213

+44,2

 

  90 +   

68

122

54

+87,1

           

 

Den største utfordringen framover ser vi ut til å få i gruppen over 80 år. Denne gruppen vil øke kraftig i årene som kommer, spesielt fra 2018-2020 og mye mer enn det som var forventet så sent som i 2002. Dette er en gruppe som det kan følge betydelige boligsosiale utfordringer med. Mange bor i eldre eneboliger og vil ha behov for å flytte i mer lettstelte leiligheter og mange vil ha behov for bistand i hjemmet. En må forvente at størstedelen av denne gruppen har god nok økonomi til å ordne med boligsituasjonen sin selv, men jo større denne gruppen er jo flere vil det være som trenger kommunal bistand for å få en tilfredsstillende bosituasjon.

 

2.3       Boliger og boforhold i Melhus

I følge folke- og boligtellingen hadde vi 5 207 boliger i Melhus kommune i 2001. Av disse er ca 39% bygd etter 1981. Boligmassen i Melhus preges av et stort antall eneboliger, og det bodde gjennomsnittlig 2,58 personer i hver bolig. Pr 2009 bodde det gjennomsnittlig 2,3 personer pr bolig. Det er beregnet at Melhus kommune har behov for +- 100 boliger pr år for å opprettholde en befolkningsvekst på rundt 1,3 % årlig.

 

Tabellen under viser hvor mange boliger som er bygd av de forskjellige typene de siste tre årene. Vi ser at bygging av antall eneboliger har vært nedadgående, men bygging av tomannsboliger, rekkehus og småhus er økende i Melhus. En anser dette som en positiv trend, da Melhus har hatt en veldig sterk overvekt av eneboliger i sin boligmasse.

 

Fig 4:

 

 

2007

2008

2009

Enebolig

46

30

26

Tomannsbolig

1

6

16

Rekkehus, kjedehus, andre småhus

0

18

39

Boligblokk

22

0

32

Bygning for bofellesskap

18

9

6

Andre bygningstyper

2

0

29

 

 

 

 

En stor andel av boligene i Melhus er fortsatt eneboliger selv om denne andelen har sunket noe. For alle de andre boligkategoriene ligger vi til dels betydelig lavere enn gjennomsnittet i fylket, men andelen er klart økende både for bofelleskap og tettere leilighetsbebyggelse. Dette anses som positivt i forhold til de problemstillinger som denne planen skal ivareta.

 

 

 

3.      Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

 

I forbindelse med planarbeidet er det innført et kartleggingssystem (Bokart) i boligarbeidet i kommunen, slik at vi kan ha en bedre oversikt over de behovene som foreligger og hvilket fokus arbeidet med bolig må ha. Vi har fremdeles en del utfordringer knytta til å få en god nok kartlegging, slik at vi kan ta ut gode nok rapporter som kan legges til grunn for boligarbeidet i kommunen. Dette krever kompetanseheving og oppfølging av de som skal være systemansvarlige og de som skal gjennomføre kartleggingen.

 

Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes i første rekke husstander som står uten bolig, som har bolig der leieforholdet er i ferd med å opphøre, eller som har en lite egnet bolig i forhold til sin livssituasjon og har vanskelig for å løse denne situasjonen på egenhånd.

 

Kartleggingen foregår gjennom instansene som til daglig har ansvar for håndtering av boligsøknader og fordeling av boliger. Dette vil si de fire virksomhetene for helse og omsorg, samt Familie og forebygging.

 

Kartleggingen tar altså utgangspunkt i husstander som er kontakt med kommunens tjenesteapparat og som ikke har fått løst sitt boligproblem. Flere andre grupper kan også ha problemer med å etablere seg på boligmarkedet uten å være i kontakt med kommunens tjenesteapparat. Dette gjelder spesielt ungdom i etableringsfasen. Disse vil ikke bli registrert i en slik kartlegging (bare de mest vanskeligstilte av dem). Heller ikke flyktninger kommunen har vedtatt å ta imot, men som ikke har flyttet hit enda, er med i denne kartleggingen. Boliger til disse vil altså komme i tillegg til det behovet som er avdekket gjennom kartleggingen.

 

3.1.      Kartleggingsresultatene.

 

Totalt er det registrert 154 husstander i Bokart per desember 2010 som hadde behov for endring av sin boligsituasjon.

 

 

De registrerte husstandene omfattet 255 personer og av disse var det 68 barn under 18 år.

 

3.1.1    Alderssammensetning og målgruppe

 

Tallene som kommer fram under gjelder den hovedkartlagte i husstanden, altså den personen som har vært i kontakt med hjelpeapparatet og som representerer husstanden når denne består av flere enn en person. I de 154 husstandene som er kartlagt er 29 av de hovedkartlagte under 24 år, mens 37 er over 75 år. Av den yngste gruppen er 11 oppgitt som utviklingshemmet, mens de øvrige har andre problemstillinger som årsak til sitt boligproblem. Av gruppen over 75 år er ”annen funksjonshemming” hovedproblemet til den vanskelige boligsituasjonen. Dette betyr i hovedsak at de ikke kan bo i sin nåværende bolig lenger av helsemessige årsaker.

 

3.1.2    Nåværende bosituasjon og anbefalt tiltakstype

Av de som er kartlagt er 24 registrert uten bolig, 15 kan miste boligen sin mens 105 er registrert med uegnet bolig. Hovedårsaken til at boligen er uegnet er oppgitt som, uegnet bomiljø, og manglende tjenestetilpassing, en del bor også hjemme hos familie og foresatte (19 stk). For alle de kartlagte anbefales annen bolig som nødvendig tiltak.  For 28 stk anbefales ordinær bolig uten oppfølging, for 13 anbefales ordinær bolig med oppfølging, for 72 anbefales samlokalisert bolig uten oppfølging og for 29 anbefales samlokalisert bolig med oppfølging.

 

3.1.3    Sammensatte problemstillinger

De kartlagte er registrert med en primær og en sekundær årsak til sine boligproblemer, dette fordi det ofte er sammensatte problemstillinger som er årsak til at de blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Av statistikken ser vi at de som er registrert som sosialt vanskeligstilte også gjerne har problemstillinger f.eks innenfor rus/ og eller psykiatri.

 

3.1.4    Husstandens sammensetning og målgruppe

Av de kartlagte er 91 husstander registrert som enslige. 43 av disse er over 55 år, mens 19 er over 75 år. 22 husstander er par uten barn, mens 21 er enslige med barn. Kun 6 av de kartlagte husstandene er par med barn. For par uten barn og enslige er annen funksjonshemming hovedårsaken til boligproblemet. En del enslige er også registrert som sosialt vanskeligstilte eller psykiatri som primærmålgrupper.

 

Boliger for utviklingshemmede

Boliger for utviklingshemmede er en utfordring fordi disse også som regel trenger oppfølging fra hjelpeapparatet. Bo og avlastning viser til at det er en gruppe på 4 personer over 18 år som umiddelbart har behov for bolig, de fleste av disse trenger bolig med døgnbemanning (bofellesskap). På litt lenger sikt (5-6 år) vil ca ytterligere 15 personer som er kjent i dag ha behov for bolig, 5-6 av disse med døgnbemanning.  I tillegg kjenner vi pr i dag til en gruppe på ca 10 personer som vil ha behov for bolig på enda lenger sikt. 11 utviklingshemmede er registrert i bokart pr d.d, de fleste av disse er under 24 år.

 

I tillegg kjenner vi også til i alle fall 8 barn/ungdommer med sammensatte problemer, men ikke pu, vil ha behov for bolig med varierende grad av hjelp. Det ringer også innimellom personer som sier at de kommer til å flytte til Melhus, per nov 2010 er det 3 som har sagt de kommer til å flytte til Melhus, alle er voksne og vil trenge bolig, type bofellesskap når de kommer i løpet av ca 1-2 år.

 

 

3.2       Ikke kartlagte

Det er en utfordring å få kartlagt unge mellom 15 – 25 år. Men virksomhetene innen Helse- og omsorg og Familie og forebygging har sammen meldt at de i de senere år har registrert et antall unge mennesker, knyttet til tjenestene, som de vet at innen kort tid vil trenge boliger og tilhørende tjenester. Disse er ikke med i kartleggingen som er nevnt ovenfor.

 

3.3       Bruk av midlertidig husvære:

Tabellen under gir en oversikt på hvor mye som er brukt pr år, de tre siste årene på midlertidig husvære. Altså de som akutt har hatt behov for bolig og som er leid inn på campingplass, hotell hospits og lignende.

År

2007

2008

2009

2010

Sum

8.200

76.424

133.547

kr. 126.512,- pr 01.12

 

 

 

Dette viser en stor økning i bruk av midler til å avhjelpe de mest prekære manglene på bolig fra 2007 til 2009. Tallene for 2007 er veldig små og kan være forbundet med feil.

 

3.4       Hovedutfordringer de neste årene

 

Vi står ovenfor flere utfordringer rundt boligsituasjonen fremover, både på system og individnivå. Melhus er en kommune i vekst og det er derfor ingen grunn til å tro at antall vanskeligstilte blir færre i årene som kommer. Utfordringene er slik vi ser det fordelt i to hovedkategorier:

 

3.4.1    Skaffe boliger til vanskeligstilte:

 

Unge med store og sammensatte utfordringer. Disse har behov for bolig, avlastningsordninger, hverdags- og botreningstiltak. Man ser et ”rullerende” / konstant behov på ca 5 - 6 ungdommer i den tyngste kategorien. I tillegg har man de med lettere utfordringer, men også disse setter store krav til omgivelsene og bolig- og oppfølgingstiltakene, for å settes enda bedre i stand til å fungere i det daglige. Både generelt og i forhold til skole, utdanning, i samfunnet forøvrig.

 

En opplever store og sårbare individuelle utfordringer i gruppa. Graden av uensartetheten varierer og kan vanskeliggjøre i forhold til tanken på å lage for store fellesboliger/boligkompleks.

 

 

Unge enslige som lever en vagabond tilværelse, er en gruppe som vi dessverre ikke fullt ut får synliggjort gjennom kartleggingen. Mange av disse kan være så unge som 15-16 år og de kan opprettholde denne tilværelsen i flere år før de blir synlig for hjelpeinstansene. Og da vil andre problemer som mangel på skole, jobb og legetilsyn bidra at de blir synlige igjen. Det er viktig at vi som kommune er bevisst disse personene, og er forbredt på hvor resursskrevende de vil være når de igjen kommer til overflaten og har behov for bistand. Denne gruppen vil ha store problemer med å etablere seg på det ordinære boligmarkedet, og vil søke til kommunen for å få hjelp til bolig.

 

Vanskeligstilte eldre er en gruppe som har økt noe i antall siden siste kartlegging, og de vil fortsette å øke ut fra det vi kjenner til om befolkningssammensetningen. Mange av disse er i en situasjon at de eier sin egen bolig, de kan dermed frigjøre kapital og gå til anskaffelse av en mer egnet bolig på egen hånd. I forhold til denne gruppen er det også viktig å være bevisst mulighetene som ligger innenfor tilskuddsordningene til husbanken. Det vil være noen som uavhengig av økonomisk situasjon vil ha behov for tilrettelagt bolig med bemanning.

 

Rus/psykiatri er en gruppe som i stor grad vil ha behov for individuelle løsninger. De med enkle diagnoser og med lite synlige problemer vil være enklere å håndtere med tanke på løsninger, men de som har alvorlige sammensatte problem som krever tett oppfølging og tilrettelegging vil by problemer ved bosetting. Her blir det viktig å tenke nytt og utradisjonelt med tanke på mulige løsninger, enkeltstående boenheter i skjermet miljø vil være det optimale. I noen av disse vil det også være behov for bemanning.

 

Vanskeligstilte enslige og enslige forsørgere er en gruppe som kan slite med å etablere seg på det ordinære boligmarkedet. For en del av disse er utsiktene til anskaffelse av egen bolig med utgangspunkt i kun en inntekt, med dagens boligutgifter dårlige. Disse kan bl.a hjelpes gjennom lån og tilskuddsordninger, en må ha fokus på at de skal kunne klare å håndtere sine boutgifter selv.

 

3.4.2    Systemutvikling og organisering av boligarbeidet:

 

Gjennom planarbeidet og arbeidet med prosjekt fra midlertidig til varig bolig har vi gjort endringer underveis både i forhold til kartlegging og interne rutiner, dette er allikevel noe som det må jobbes mer med.

 

Det er innført nye rutiner i forbindelse med innføring av  Bokart og kartlegging av vanskeligstilte med bl.a felles søknadsskjema.

 

Det er et stort behov for å gjøre noe med hvordan vi organiserer og samordner boligarbeidet vårt for på best mulig å møte de utfordringene vi står overfor. Vi kommer tilbake til dette under kap 10.

 

4.      Kommunens rolle

4.1.      Lovfestede oppgaver:

Kommunen har gjennom lovverket plikt til å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte:

 

Lov om sosiale tjenester. 

§ 1-1. Lovens formål.

       Formålet med denne loven er

  1. å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
  2. bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

 

§3-4 Boliger til vanskeligstilte

”Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelp- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.”

 

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

§ 1. Lovens formål

Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

 

§ 27. Midlertidig botilbud

Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.

 

 

Alle har ansvar for å skaffe seg sin egen bolig, men økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å klare å skaffe seg bolig eller beholde sin bolig. En del av denne brukergruppen opplever å få et plutselig boligbehov på grunn av en krisesituasjon de må ha hjelp til å håndtere. Så lenge sosialtjenesten ikke har stående ledige gjennomgangsboliger må de løse problemet med å finne alternative løsninger som campinghytter, motell, hotell etc. Dette krever mye arbeid da det er sjelden en alternativ løsning står klar.

 

NAV v/ sosialtjenesten arbeider for at kommunen skal skaffe boliger til vanskeligstilte ved at de hjelper til å søke i leiemarkedet og melder boligbehov til virksomheten Bygg- og eiendom.

 

Det lovpålagte ansvaret å skaffe boliger til vanskeligstilte innebærer ikke at kommunen nødvendigvis skal bygge og eie slike boliger selv, men medvirke til ved å bruke alle virkemidler som finnes (tilskudd, lån, bostøtte etc.) og ved sin politikk/påvirkningskraft, til at så mange som mulig kan eie eller leie bolig. Noen ganger er det likevel nødvendig at kommunen bygger eller kjøper og eier boliger for vanskeligstilte

 

Kommunen har et ansvar som pådriver til at det finnes/bygges boliger som imøtekommer behovene for de som er vanskeligstilte på boligmarkedet.

 

 

4.2       Kommunens virkemidler i boligpolitikken

4.2.1    Planlegging

 

Planlegging etter Plan- og bygningsloven:

Kommunen har virkemidler gjennom plan- og bygningsloven ved vedtak av kommuneplanens samfunnsdel, kommunal planstrategi, kommuneplanens arealdel, områderegulering og detaljregulering til å gjøre vedtak som kan har betydning for kommunens boligpolitikk.

 

Tematiske planer

Gjennom tematiske planer utformer kommunen sin politikk på forkjellige områder. Kommunen bør gjennom sin planstrategi bestemme hvilke tematiske planer kommunen skal utarbeide og rullere i løpet av en valgperiode.

 

Boligsosial handlingsplan er et eksempel på en tematisk plan. I tillegg har bl.a Ruspolitisk handlingsplan, Pleie- og omsorgsplan, Plan for psykisk helsearbeid og Flyktningeplan elementer av boligpolitikk i seg. Gjennom disse planene er det viktig at plassering og utforming av boligene blir vurdert i en driftskostnadssammenheng. Dette med tanke på geografisk spredning, samlet boligmasse (mer effektiv personalbruk), nærhet til det etablerte tjenesteapparatet og sentrumsnærhet.

 

Melhus kommune legger nå opp til en ny planstruktur som krever en mer tverrfaglig tenkning. Det er tenkt at det skal lages temaplaner for barn- og unge, voksne og eldre der alle tjenester og tiltak tilknyttet disse gruppene blir innarbeidet. Hovedmål og tiltak i boligpolitisk handlingsplan må innarbeides i alle disse delplanene, avhengig av hvilken gruppe tiltaka retter seg mot.

 

4.2.2        Utbyggingsavtaler

 

Utbyggingsavtaler reguleres i plan- og bygningslovens kap 17.

Gjennom utbyggingsavtaler kan det avtales utbygging av nødvendig infrastruktur, hvilke typer boliger som skal bygges i et område m.v. Kommunen har de siste årene i større grad enn tidligere inngått utbyggingsavtaler med private utbyggere for bl.a å få bygd nødvendige gang- og sykkelveger mv i tilknytning til nye boligfelt, men kan nok i større grad enn det som er tilfelle i dag bruke bestemmelsene i et boligpolitisk/boligsosialt øyemed.

I plan og bygningslovens § 17-3 heter det bl.a:

”Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris”

 

 

4.2.3        Grunnerverv

Melhus kommune eier svært begrenset med arealer som kan være aktuelle til utbygging av boliger for vanskeligstilte grupper. Kommunen må til enhver tid vurdere om den skal være en mer aktiv oppkjøper for å få bedre styring over utviklingen utvikling av næringsarealer og boligarealer, og vurdere spesielt om enkelte områder skal reguleres til formål som gir kommunen hjemmel til å erverve grunn for å gjennomføre sine boligsosiale mål.

 

Når kommunen ikke er grunneier er vi i mye større grad prisgitt utbyggers byggeplaner. Kommunens styringsmuligheter vil da være gjennom kommuneplanen og reguleringsplaner med bestemmelser samt utbyggingsavtaler. I forhold til utvikling av gode boligprosjekter for vanskeligstilte vil det være en fordel om kommunen eide egnede arealer til dette formålet. På den måten kunne kommunen selv legge premissene for utbyggingen i mye større grad enn det vi kan når vi ikke er grunneiere, enten kommunen velger å bygge ut selv eller i regi av andre aktører.  

 

 

4.2.4.      Kommunen som aktiv utbygger og oppkjøper

Dersom kommunen selv er aktiv utbygger er dette et viktig virkemiddel for på gjennomføre en boligpolitikk.

 

Kommunen bør aktivt følge med i markedet slik at en til enhver tid kan vurdere om det er eiendommer på markedet som kan hjelpe til å løse boligproblemer eller kommunen av andre grunner burde kjøpe. Dette gjelder spesielt sentrumsnære boliger/eiendommer som også kan gi kommunen bedre virkemidler til bl.a å drive en mer gjennomførbar sentrumsplanlegging.

 

Melhus kommune vedtok i 2009 å bevilge 5.mill til kjøp av boliger til vanskeligstilte. Dette har gjort arbeidet med å skaffe vanskeligstilte lettere i en periode fordi man da kan handle raskt når egnede boliger dukker opp på markedet. Det bør vurderes om dette skal gjøres til en fast ordning ved at det settes av et årlig beløp til denne type investeringer og at pengene settes inn på fond som benyttes til formålet. Det har vært en uttalt politikk siden sist boligpolitiske plan ble vedtatt at beboere i kommunale boliger skal få mulighet til å kjøpe boligen de bor i når de blir i stand til det. Denne praksisen bør vurderes. Ved eventuelt salg av kommunale boliger bør pengene gå tilbake til det samme fondet slik at det kan kjøpes nye boliger som kan erstatte de som går ut av systemet.

 

På samme måte er det bevilget 10 mill til erverv av boliger som kommunen har vedtatt å bosette gjennom flyktningeplanen.

 

Kommunen kan søke boligtilskudd gjennom husbanken for å bygge utleieboliger for vanskeligstilte.

Uten tilskudd blir det mye vanskeligere for kommunen å bygge og eie slike boliger fordi husleien kan bli for høy. Se eget kapittel om husbankens tilskuddsordninger.

 

Som grunneier og initiativtaker kan kommunen gjennom anbudsrunder være pådriver for bygging av rimelige boliger for vanskeligstilte. Kommunen kan være tjent med å gå inn på slike ordninger for å gjennomføre sin boligpolitikk..

 

Det er likevel et mål at flest mulig av de som er i stand til det skal eie sin egen bolig, slik at kommunen kan konsentrere seg om å tilrettelegge for de som trenger det aller mest.

 

4.2.5.   Samarbeid med andre

Mange av de som bor i kommunens tilrettelagte boliger har evne til å eie/leie sin egen bolig.

Gjennom samarbeid kan en påvirke at andre aktører i boligmarkedet bygger den type boliger som disse etterspør.

 

Samarbeid med andre vil også være aktuelt ved etablering av ungdomsboliger.

 

En kan f.eks i større grad enn nå benytte Melhus Tomteselskap aktivt for å nå boligsosiale mål, men også private firma er viktige samarbeidspartnere.

Det kan også være aktuelt med interkommunalt samarbeid for å løse boligsosiale utfordringer. Samhandlingsreformen kan aktualisere dette ytterligere.

 

Blakstadmodellen er et eksempel på hvordan samarbeid mellom flere aktører kan bidra til å oppnå bl.a  boligsosiale mål. Blakstadmodellen er et samarbeid mellom Froland kommune, Blakstad vgs, UiA i Grimstad og Husbanken Region sør. Innleid arkitekt er Bengt G. Michalsen. Kommunen er oppdragsgiver, utbygger og innkjøper. Blakstad vgs er entreprenør med faglig byggeansvar og utfører trebygging, muring, rørleggerarbeid og solfangerbygging. I tillegg kommer underleverandører på elektro og ventilasjon. Her får elever i videregående skole kompetanse og erfaring samtidig som kommunen får bygget egnede og klimatilpassede boliger. Du kan lese mer om Blakstadmodellen her

 

 

4.2.6.   Formidling av Husbankens låne- og tilskuddsordninger

Ved å aktivt bruke og formidle husbankens låne- og tilskuddsordninger kan kommunen bl.a bidra til at eldre kan bo lenger i egen bolig – og at flere får mulighet til å finansiere sin egen bolig. Ved bruk av tilskudd til privat oppførte boliger gjennom samarbeid med utbyggingsfirma kan kommunen forbeholde seg rett til tildeling av boligen ved eierskifte.

 

Kommunen selv kan også benytte seg av disse ordningene for å bygge boliger til vanskeligstilte.

 

4.2.7.   Formidling og tildeling av kommunale boliger

Gjennom formidling og tildeling av kommunale boliger utfører kommunen sin boligsosiale politikk. Hvordan kommunen praktiserer tidsavgrensede avtaler og andre virkemidler skal gjenspeile de politiske målsettingene om å hjelpe de som trenger det mest.  Det er viktig at boligmassen er stor nok hvis en skal nå dette målet.

 

4.2.8.   Boligrådgiving

Det er tydelig at flere av kommunens leietakere ikke har tilegnet seg akseptable boferdigheter. Det bør derfor ses på muligheten for å innføre en ”skolerings-enhet” som kan bistå disse med oppgaver og ivaretakelse knyttet til bolig. Det er her tale om spesiell veiledning som må til i forbindelse med å bo i en kommunal utleiebolig (veiledning for å ta best mulig vare på boligen, oppfølging i forbindelse med at husleiebetalingen uteblir, vedlikehold av boligen, rettigheter og plikter, arbeidet med å skaffe annen/egen bolig etc.)

 

Det å bo i en kommunal gjennomgangsbolig skal være et midlertidig tiltak for å avhjelpe en vanskelig situasjon. Et av utfordringene vi har i dag er at folk bor for lenge i sin kommunale bolig. For å hjelpe folk ut av kommunal bolig og inn på det ordinære boligmarkedet, og få større gjennomgang i boligene, vil det være behov for slik oppfølging og rådgiving av de som bor i kommunale boliger. Dersom kommunens boliger i større grad fungerer som gjennomgangsboliger vil vi være i stand til å hjelpe flere vanskeligstilte over tid.

 

Det bør lages en klar beskrivelse av hva innholdet i tjenesten skal være og den kan sikkert legges til en virksomhet som opererer med lignende funksjoner, men dette bør ikke skje uten at det tilføres ressurser sammen med mandatet. Oppgavene bør være knyttet til økonomisk veiledning i forhold til nåværende og framtidig bosituasjon og informasjon og opplæring om hvilket ansvar som påhviler en leieboer i en kommunal leilighet og oppfølging i forhold til dette.

 

Et slikt tilbud vil kunne gi bedre utnyttelse og mer fleksibel bruk av kommunale gjennomgangsboliger samtidig som det vil gi økonomisk gevinst med færre husleierestanser og mindre ødeleggelser i våre utleieboliger ved ansvarliggjøring og løpende oppfølging av leietakerne.

4.3.      Melhus Tomteselskap

Melhus tomteselskap ble stiftet 7.10.1965.

 

Formål: erverve arealer i Melhus kommune passende til tomter, gjøre disse byggeklare, overdra dem til tomtesøkere og dertil hørende virksomhet.

 

Aksjeeiere:      Melhus kommune                   90 %

                        Melhusbanken                                    10 %  

 

Melhus Tomteselskap har siden oppstarten arbeidet ut fra det mål å kunne tilby boligtomter i alle tettsteder i Melhus kommune, men mangler i dag ledige tomter på Kvål, Ler og Lundamo. Etter generalforsamlingen i 1998 ble det i vedtektene også åpnet for at tomteselskapet selv kan stå for utbygging av tomtene. Tomteselskapet har foreløpig ikke benyttet seg av denne muligheten. Pr oktober 2010 opplyser Melhus Tomteselskap at de kun har 22 ledige tomter. 10 av disse er på Løvset i nedre Melhus. De øvrige 12 er fordelt på Hovin, Korsvegen og Gåsbakken.

 

I nedre Melhus er det sterk konkurranse fra private utbyggingsselskap om de arealene som er regulert til boligbygging. Som en følge av dette er markedsprisen på sentrumsnære arealer blitt presset opp. Tomteselskapet opptrer her på lik linje med andre private aktører.

Tomteprisene i de andre tettstedene i Melhus har en viss sosial profil siden Tomteselskapet ikke utnytter markedet maksimalt, men har vedtatt en fast dekningsgrad pr. tomt som bl.a skal dekke administrasjonskostnader. Dekningsandelen er differensiert for de enkelte tettsted. Tomteselskapets har lagt til rette boligtomter i alle tettstedene i kommunen og har på den måten vært et politisk virkemiddel. Mange av tomteprosjektene i de mindre tettstedene har vært underskuddsprosjekter pga at etterspørselen har vært for liten. Salget av disse tomtene har gått svært tregt og det er fremdeles ledige tomter mange år etter at tomtene er gjort byggeklare. Det har derfor vært nødvendig å ha prosjekter med overskudd i de deler av kommunen hvor markedet for boligtomter er større for å holde budsjettet i balanse.

 

Tomteselskapet har egne vedtekter, sist revidert på generalforsamling den 17.06.2009.

 

Kommunen vedtok i juni 2009 en strategi for kommunens eierskap i ulike foretak. I vedtaket om Melhus tomteselskap heter det:

” Melhus kommune beholder eierskapet som i dag. Melhus kommunes strategi for selskapet:

Melhus kommune ønsker gjennom selskapet å sørge for fremtidsrettede og miljøriktige løsninger i utbyggingsområder. Det er viktig at selskapet både tar samfunnsansvar og driver etter forretningsmessige prinsipper.

 

Melhus kommune forventer at selskapet tar initiativ for å sikre boligbygging innen alle sentra av kommunen. Melhus kommune forventer at selskapet bygger opp tilstrekkelig egenkapital til å utøve sin aktivitet, jfr bedriftens mål. Melhus kommune vil vurdere sammenslåing mellom AS Melhus tomteselskap og Melhus næringsareal AS”

 

Det kan være aktuelt med et nærere samarbeid mellom kommunen og Melhus Tomteselskap AS om kjøp av tomter til oppsetting av boliger for vanskeligstilte.

5.      Ulike boformer

For å ha et variert tilbud som passer til alle er det viktig at kommunen har tilbud innenfor forskjellige boformer. Man kan eie eller leie bolig. Innenfor leilighetsmarkedet finnes det leilighetskomplekser som er organisert som selveierleiligheter eller som borettslag. Kjøp av bolig finansieres for de fleste med en kombinasjon av evt. egenkapital og ulike kombinasjoner av lån i Husbank, privatbank og startlån  (+evt. tilskudd for vanskeligstilte) fra kommunen.

 

Husbanken skal som hovedregel ha 1.prioritets pant i eiendommen. Rentenivået i Husbanken vil vanligvis ligge under rentenivået i private banker. Kommunens startlån følger Husbankens rentevilkår og vil kunne dekke toppfinansieringen av boligen (egne retningslinjer for denne ordningen). Når man låner i sin privatbank vil rentesatsen gjerne bli fastsatt ut fra om lånet er innenfor 60, 80, 90 eller evt 100% av salgsverdi. Det vil være til dels store forskjeller på belåning innenfor henholdsvis 60 og 100 % av salgstakst.

 

Et borettslag er et samvirkeforetak som har som formål å gi andelseierene bruksrett til egen bolig i foretakets eiendom (borett).

 

Av Burettslagslova kap 4 framgår at kommunen kan eige inntil 10% andelene i et borettslag uten at dette framgår av vedtektene (§ 4-2). I tillegg åpner § 4-3 for at kommunene kan eie inntil 20% av boligmassen i et borettslag i tilegg til det som framgår av § 4-2, så fremt dette framgår av vedtektene. Til sammen 30%.

 

 

6        LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER I HUSBANKEN

 

Gjennom ulike låne- og tilskuddsordninger skal Husbanken bidra til å oppfylle de nasjonale mål for boligpolitikken.

 

6.1       Grunnlån

Grunnlån skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende boliger. Grunnlån skal finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander som er i etableringsfasen, samt sikre nødvendig boligforsyning i distriktene.

 

Til nye boliger kan Husbanken gi grunnlån på inntil 80 % av prosjektkostnadene eller salgsprisen dersom prosjektet tilfredsstiller kriteriene for universell utforming og miljø.

 

Ved utbedring kan grunnlån utgjøre inntil 100% av utbedringskostnadene Husbanken godkjenner.

 

 

6.2       Startlån

Midler som kommunene låner i Husbanken for videre utlån til innbyggerne i kommunen.

 

Startlån er en behovsprøvd låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi, som unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og andre med boligetableringsproblemer, skal kunne skaffe seg en nøktern og egnet bolig.

 

Startlån kan gis til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, til toppfinansiering ved bygging av bolig, til utbedring av nåværende bolig og til refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig.

 

Det forutsettes at boligen ikke er dyrere enn at låntaker over tid klarer å betjene boutgiftene og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold.

 

Kommunen kan gi forhåndsgodkjenning på at låntaker vil få startlån hvis han finner en egnet bolig med kjøpesum innenfor et bestemt beløp.

 

Melhus kommune har egne retningslinjer for tildeling av startlån, se www.melhus.kommune.no

I tabellene nedenfor ser på hvordan man utnytter ordningene fra husbanken og utviklingen av dette.

 

Startlån gitt i Melhus kommune

 

Antall

Beløp

2003

14

3 605 000

2005

15

3 990 085

2009

31

12 882 700

Startlån ble innført 01.01.03 etter en sammenslåing av kommunens etableringslån og Husbankens kjøpslån. Bruken har økt jevnt fra 2003 til 2008. Private banker har i perioden etter at startlån ble innført vært rause med utlån til boligformål.

I 2008 ble utlånet på startlån nesten fordoblet i forhold til 2007. Dette skyldes uro i markedet med bla finanskrisen høsten 2008 og store deler av 2009. Finanskrisen har medført at private banker har blitt mer tilbakeholdne med sine utlån. I dag låner private banker hovedsakelig ut 75-80% av lånebehovet ved boligkjøp. Dersom søkere ikke får fullfinansiering i private banker eller ikke har egenkapital vil startlånet være et godt alternativ. Private banker har i dag god kjennskap til startlånet og henviser mange lånsøkere til kommunen når de selv ikke kan gi lån. Finanskrisen er en medvirkende årsak til at utlånet på startlån har økt betraktelig både i 2008 og 2009.

Selv om Melhus kommune har økt bruk av startlån de 2 siste årene har vi fortsatt noe å gå på. Til sammenligning kan tas frem at Malvik kommune med ca 12 500 innbyggere har lånt ut ca 36 millioner i startlån i 2008 og ca 45 millioner i 2009.

 

6.3       Boligtilskudd

Boligtilskudd skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

 

 

  1. Boligtilskudd til etablering, utbedring og tilpasning til enkeltpersoner:

Boligtilskudd er midler kommunen får tildelt fra Husbanken etter visse kriterier, for videre tildeling til innbyggere i kommunen. Rammen kommunen får tildelt variere fra år til år. Dersom Husbankens ramme er liten eller kommunen ikke oppfyller Husbankens kriterier for tildeling, kan kommunen risikere å ikke få tildelt midler.

 

Boligtilskudd til etablering, utbedring og tilpasning til enkeltpersoner kan gis sammen med lån. Tilskuddet gis etter økonomisk behovsprøving. Det legges vekt på at husstandens situasjon er av varig karakter. Ved tilskudd til tilpasning legges det vekt på at noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne fungere i boligen.

 

Dersom søker på grunn av betalingsproblemer har vanskeligheter med å beholde boligen kan det i helt spesielle tilfeller gis startlån og boligtilskudd til refinansiering.

 

Størrelsen på tilskuddet gis ut fra en helhetsvurdering av den enkeltes økonomi, behov og muligheter for støtte fra andre offentlige støtteordninger, samt annen finansiering.

 

Melhus kommune har egne retningslinjer for tildeling av boligtilskudd, se www.melhus.kommune.no

 

 

 

  1. Boligtilskudd for kommuner, selskaper, stiftelser o.l.

Kommunen kan søke Husbanken om boligtilskudd for etablering og utbedring av egne utleieboliger, som bidrar til boligtiltak for bostedsløse, rusmisbrukere, flyktninger, funksjonshemmede og andre spesielt vanskeligstilte.

 

Størrelsen på tilskuddet skal som hovedregel ikke overstige 20 % av godkjente anleggskostnader eller salgspris. Til utleieboliger som skal brukes til å forebygge og bekjempe bostedsløshet hvor det kreves et helhetlig hjelpeapparat kan det gis tilskudd med inntil 40 % av godkjente anleggskostnader eller salgspris.

 

 

  1. Boligtilskudd til utredning og prosjektering

Dersom det er behov for spesialtilpasning av boligen, for eksempel på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan Husbanken gi tilskudd til profesjonell prosjekteringshjelp.

 

Tilskuddet kan for tiden dekke utgifter til faglig bistand med inntil kr 12.000 pr sak. Det kan også gis tilskudd til utredning i forkant av prosjekteringen på inntil kr 12.000 pr sak. I spesielle tilfeller kan det gis høyere tilskudd.

 

Tilskuddet kan gis både i forbindelse med kjøp, utbedring og bygging av ny bolig. I forbindelse med prosjekteringen anbefales et tett samarbeid med kommunens ergoterapeut.

 

 

  1. Bostøtte

Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en trygg og god bolig.

 

Alle over 18 år kan søke bostøtte, med unntak av studenter uten barn med rett til lån fra Statens lånekasse og personer i førstegangstjeneste/siviltjeneste. Bostøtten er behovsprøvd, og det er forholdet mellom inntekter og boutgifter som avgjør om husstanden får bostøtte. Boligen må være en godkjent helårsbolig. Det må som hovedregel være en selvstendig bolig med egen inngang, bad/toalett og kjøkkenfunksjon.

 

Det er månedlige vedtak på bostøtte. Søknadsfristen er den 14. i hver måned, og utbetaling skjer ca. den 10. i måneden etter. Det er situasjonen den 1. i måneden som legges til grunn når bostøtten beregnes.
 

 

 

 

6.5 Vurdering av kommunal bostøtte

Kommunen kan vurdere å innføre en egen kommunal bostøtteordning for å unngå at folk må ty til sosialstønad for å klare bokostnadene sine. En slik ordning behøver ikke nødvendigvis bety økte kostnader for kommunen. Enkelte kommuner har en slik ordning.

Kommunal bostøtte kan være et supplement til statlig bostøtte og kan bidra til at husstander med svak økonomi kan opprette eller opprettholde et selvstendig boforhold. Dette er ikke vurdert som et aktuelt tiltak å gå inn på for Melhus kommune nå.

7.      Eksisterende kommunal boligmasse i Melhus

Melhus kommune eide pr. mars 2010 267 stk. kommunale boliger fordelt slik:

224 tilrettelagte boliger (inkl. boliger for psykisk utviklingshemmede) – 42 sosiale boliger – 1 prestebolig.

7.1              Tilrettelagte boliger.

De 224 tilrettelagte boligene disponeres av pleie og omsorg (blir ofte i dagligtale omtalt som omsorgsboliger). Det er boliger av forskjellig størrelse og standard som er mer og mindre tilrettelagt for funksjonshemmede og andre brukere med spesielle behov (inkl. boliger for psykisk utviklingshemmede). Det er distriktene som tildeler. De fleste tilrettelagte boligene er lokalisert i nærheten av et eldresenter/sykehjem. En god del av leilighetene er samlokalisert i form av flere leiligheter i samme bygning og har fellesarealer som kan brukes til felles aktiviteter, ulike arrangementer,  personalbase etc. Størsteparten av boligene er bygd i tidsrommet 1985 – 2002. Dette tilsier at standarden på de eldste boligene nå begynner å bli noe slitt og trenger vedlikehold.

 

De 224 tilrettelagte boligene er lokalisert slik:

99 i Melhus / Gimse 

11 på Kvål

19 på Flå

53 på Lundamo

6 på Hovin

21 på Korsvegen

8 på Gåsbakken

 

På bakgrunn av vedtatte planer om utbygging av Buen sykehjem, vil det i årene 2013 og 2014 bli bygd ca 30 nye omsorgsboliger i nedre Melhus.

 

Det er størst behov for tilrettelagte sentrumsnære boliger. Kommunen bør stimulere til at disse i størst mulig grad bør bygges ut av private i samarbeid med kommunen og ved hjelp av husbankens låne- og tilskuddsordninger. I nedre Melhus synes tilgangen på ordinære leiligheter av denne typen å være bra og mange av de som står som søkere på kommunale omsorgsleiligheter kan eie og bo i sin egen ordinære sentrumsnære leilighet. Det er likevel behov for samlokaliserte boliger med og uten bemanning også i denne delen av kommunen.

 

Det er viktig med jevnlige kartlegginger slik at vi får en oversikt over hvor stor del av de boligsøkende det private markedet ivaretar.

 

7.2              Øvrige boliger/gjennomgangsboliger

De 42 øvrige kommunale boligene vi har rundt om kring i kommunen er av forskjellig størrelse og standard. Det er NAV/sosialtjenesten som tildeler disse boligene. Kommunen har en del eldre og meget dårlige boliger som sårt trenger oppussing. I de boligene/leilighetene som er kjøpt de senere år er standarden god. En del boliger/leiligheter blir brukt litt hardere enn andre, og de trenger oppussing raskere selv om de kan være forholdsvis nye.

 

De 42 gjennomgangsboligene er lokalisert slik:

  • 8 på Gimse
  • 15 på Melhus
  • 4 på Kvål
  • 9 på Lundamo
  • 2 på Hovin

 

Hovedtyngden av kommunale gjennomgangsboliger er disponert av flyktninger. Kartleggingsresultatene viser at vi har stort behov for gjennomgangsboliger. Det er svært viktig å få gjennomgang i alle disse boligene. Dette kan gjøres ved at beboerne får hjelp til å kjøpe sin bolig etter 3 års botid, eller at de hjelpes over i annen bolig.

 

Det er til enhver tid mangel på boliger til vanskeligstilte. NAV/Sosialtjenesten sammen med Bygg og Eiendom er på utkikk etter aktuelle boliger for de som er vanskeligstilte på boligmarkedet.

 

Gjennomgangsboliger for vanskeligstilte bør ikke være for store og ha enkel standard da disse skal være avhjelpende boliger i en overgangsperiode og målet er å få husstanden ut på det ordinære boligmarkedet. En styrket boligrådgiving vil kunne effektivisere bruken av gjennomgangsboliger. Disse boligene bør ligge sentralt og nær kollektivtransportårer da det ofte er brukergrupper som ikke har egen bil. Melhus, Kvål, Ler og Lundamo og eventuelt Hovin er de mest aktuelle stedene for slike boliger. Slike boliger bør bygges slik at utvendig vedlikehold og hagearbeid kan ivaretas på en enkel måte. Et kommunalt tomteområde i Vollmarka kan være et aktuelt sted å bygge et boligprosjekt av denne type. Kommunen kan søke boligtilskudd gjennom husbanken for å etablere utleieleiligheter.

 

Botid for kommunale gjennomgangsboliger bør være maks 3 år. Leieforholdet kan innenfor leieperioden sies opp med en gjensidig oppsigelsesfrist på en måned. Dette bør ivaretas gjennom tidsavgrensede leiekontrakter der det framgår at leietaker selv er pliktig til å søke om forlengelse av kommunal bolig før seks måneder av kontrakten utløper. Dette for å vurdere behovet for fortsatt kommunal bolig, og for å sikre at Bygg og Eiendom kan gå inn å ta nødvendig vedlikehold av boligen.

 

 

7.3              Boliger for flyktninger

 

Kommunen har siden 1998 mottatt og bosatt mellom 15 – 20 flyktninger pr. år. For 2011 er målsettingen å kunne bosette 15 flyktninger + familiegjenforening . Det er tatt forbehold om at egnede boliger kan skaffes. Det er en målsetting at alle flyktninger skal ha en tilpasset bolig som er innflyttingsklar ved ankomst til kommunen. Erfaringer i forhold til anskaffelse av bolig, har vist at vi har for ca. 50% av nybosatte leier boliger fra det private markedet.

 

Kommunen er ansvarlig for å tilby egnet bolig til flyktninger som flytter til Melhus. Det gis som hovedregel kun ett tilbud om bolig, men i forbindelse med familiegjenforeninger må kommunen bidra med egnet bolig ut fra familiestørrelse. Det er en utfordring å skaffe nok boliger. Boliger skaffes både på det private markedet og ved anskaffelse av kommunale boliger. Disse bør ligge i områder med god offentlig kommunikasjon. Kommunen må ha oversikt over hvilke boliger som er aktuelle i god tid før bosetting. Det er også viktig at husleien ikke er høyere enn at flyktningene selv vil kunne betjene den uten store problemer når de blir selvhjulpne.

 

Kommunen har brukt Husbankens finansieringsordninger for å anskaffe boliger. Det har ved tidligere kjøp vært tatt opp lån og med inntil 30 % tilskudd som fullfinansierer boligen. Pr. dd. er tilskuddet satt til inntil 20 %.

 

Det er et mål at flyktningene kjøper egen bolig etter hvert som de er økonomisk i stand til det, evt. med hjelp av tilskudd og lån fra Husbanken.

 

Det har vært solgt noen boliger til flyktninger som kom til Melhus på 80-tallet. Av flyktninger bosatt etter 01.12.1998 og fram til i dag er kun 2 boliger/leiligheter solgt til beboerne. Mange flyktninger har selvstendig inntekt og kan søke kommunen om Startlån og tilskudd. I boligpolitisk handlingsplan vedtatt i 2004 ble det uttalt at det skal legges til rette for at flyktninger skal få mulighet til å kjøpe den kommunale boligen de disponerer når det ligger til rette for dette. Dette bl.a pga at de skal få bli boende i det nærmiljøet de er etablert i. Det er ønskelig at denne muligheten opprettholdes.

 

Boliger for flyktninger kan godt være spredt i kommunen, men de bør være sentrumsnære og med tilgang på god offentlig kommunikasjon. Flyktninger bør bo i vanlige boområder i kommunen. Det er ikke hensiktsmessig å bygge større leilighetskomplekser som bare er beregnet på flyktninger.

 

7.3.1    Utfordringer knyttet til boliger i forbindelse med bosetting             

Det kan være en utfordring å skaffe bolig eller leilighet for nybosatte flyktninger. Det er flyktningetjenesten som har koordineringsansvaret for å  skaffe egnet bolig fordi henvendelsene fra IMDI, flyktningmottak og enkeltpersoner kommer til flyktningtjenesten. Det er svært liten utskiftning i de eksisterende kommunale boligene, slik at det hele tiden er behov for å skaffe nye.

 

Tabell: Hvordan bor flyktninger, fordelt på antall bosatt fra jan. 2003 til pr. 31.12.09:

 

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Ant. pers. i kommunal bolig/leilighet

11

6

13

11

11

14

15

Ant. leiligheter

3

2

4

3

3

3

6

Ant. familier

3

2

3

3

3

3

5

Ant. enslige

 

 

1

 

 

 

 

Ant. pers. i privat leilighet

11

6

2

8

8

7

5

Ant. leiligheter

5

5

2

3

8

5

4

Ant. familier

3

 

 

3

3

2

1

Ant. enslige

3

6

2

 

5

3

3

Ant. nyanskaffede kommunale boliger

3

1

1

0

1

3

2

Ant. solgte kommunale boliger

 

 

 

 

1

 

1

 

 

Siden 2004 har kommunen anskaffet 6 leiligheter/boliger i tillegg bosettes flyktninger i private utleieleiligheter. En utfordring er at markedet til tider ikke er stort nok. Vi bruker mye og tid og ressurser på dette arbeidet. Pr.d.d. bor det flyktninger i 20 private leiligheter. Skal vi opprettholde bosetting av flyktninger bør tilgangen på kommunale leiligheter økes til minimum 3 - 4 nye 2- og 3 roms -leiligheter hvert år.

8.      Bemanning av boliger

Gjennom kartleggingen kom det fram at mange av de som har et boligbehov også har et hjelpebehov som krever bemanning i eller i nærheten av boligen. Beskrivelse av bemanningsbehov og beregning av driftskostnader ligger ikke i mandatet til arbeidet med boligsosial handlingsplan. Det er stort behov for samhandling mellom de som skal bygge boliger og tjenesteapparatet ved planlegging av nye boliger.

 

Følgende punkt er viktig å ta med seg i planleggingen av hvordan bemanningen av boliger skal være:

  • Gjennom Handlingsplan for eldre fikk Melhus kommune bygget mange samlokaliserte boliger med fellesareal/personalbase som kan benyttes til å imøtekomme behovet for flere sykehjemsplasser og andre skjermede botilbud (heldøgns pleie og omsorg). Flere av disse boligkompleksene (Flå eldresenter, Kroa eldresenter, tilrettelagte boliger i Hølonda Helsehus etc.) kan brukes til å gi et tilbud helt opp til et sykehjemsnivå hvis de blir bemannet etter det behovet. Dette er en situasjon som oppleves i mange kommuner i dag og i den sentrale sluttrapporten for handlingsplanen kom de med en klar utfordring til kommunene at arbeidet videre må endre fokus fra husbygging til etablering av tjenester/personale i husene.  ”Fra hus til hender”!
  • Idrettsvegen er et bofellesskap for mennesker med ulike typer psykiske lidelser. Idrettsveien har egen personalbase som yter tjenester til beboerne i bofellesskapet, men også til hjemmeboende i samme målgruppe. Behovet for denne typen boligtilbud er svært stort. En framtidig økning i tilbudet kan med fordel gjennomføres som en utvidelse av Idrettsveien – for på den måten å utnytte eksisterende personalressurser.
  • Andre boligkomplekser (Søberg, tilrettelagte boliger ved Horg sykehjem, tilrettelagte boliger på Gåsbakken etc.) kan brukes til å etablere et skjermet tilbud til ulike brukergrupper som trenger et skjermet botilbud i større eller mindre omfang. Her vil vi bl.a nevne at videreutvikling av egnede botilbud for gruppa rusmissbrukere, med tett oppfølging fra miljøterapeut/ boveileder, tas opp i rusplanen som er under revisjon.
  • Bemanning av boliger som er under planlegging er også viktig. Flere prosjekter vil ikke være gjennomførbare uten at det etableres bemanning i boligene.

 

For Melhus kommune vil det være svært kostnadsbesparende å være aktiv ift. å bygge ut boliger for de gruppene som har behov for samlokaliserte boliger. Ved å samlokalisere flere boliger vil en få best mulig personalutnyttelse. Dette i motsetning til at den enkelte etablerer seg i separate boliger som må bemannes. Slike løsninger gir også bedre sosialt nettverk for beboerne, større fagmiljøer, bedre muligheter for å ta inn lærlinger m.v

 

Det er på bakgrunn av dette svært viktig at nye boliger som skal bemannes, planlegges og bygges slik at de kan ta store personalgrupper og teknisk medisinsk utstyr, og at det tas hensyn til at boligene også skal være en arbeidsplass. Når behovet er der må det settes av midler til drift av slike bemannede boliger.

 

 

 

9.      Organisering av boligtildeling og boligforvaltning i melhus kommune.

Dagens organisering av boligarbeidet i Melhus kommune byr på utfordringer, bl.a i forhold til samordning og samhandling. Dette har vært drøftet i forbindelse med planarbeidet. Nedenfor er dagens organisering beskrevet og i kap 10 beskrives et forslag til nye samhandlingsrutiner for å yte bedre tjenester på dette området.

9.1.      Boligtildeling.

Boligtildelingen i kommunen skjer i lokale inntaksteam slik:

 

NAV Sosialtjenesten:

 

  • Disponerer og tildeler boliger til sosialt vanskeligstilte (sosialboliger/gjennomgangsboliger).
  • Boligetterspørsel/-behov registreres i Bokart.
  • Ekstrem mangel på denne type bolig gjør denne jobben vanskelig.
  • Søkerliste over sosialt vanskeligstilte som trenger hjelp til å skaffe seg bolig ajourføres av saksbehandlere.

 

  • Eget boligutvalg
  • Bestående av ansatte fra Nav sosialtjenesten og psykiatritjenesten.
  • Månedlige møter – eller ved ledig bolig
  • Har utarbeidet rutiner for tildeling av boliger
  • Kriterier for tildeling av boliger vektlegges, i tillegg til en faglig helhetsvurdering av søkerens situasjon.

 

Flyktningtjenesten:

 

  • Disponerer og tildeler egne boliger ved bosetting av flyktninger.
  • Etter 2 år som deltaker i introduksjonsprogrammet likestilles flyktningene med de øvrige innbyggerne i Melhus, og faller inn under de generelle kriteriene.

 

Helse og omsorgstjenesten (nedre Melhus, Horg/Flå og Hølonda):

 

  • Tilrettelagte boliger som kommunen disponerer tildeles av inntaksteamene i pleie- og omsorg. Dette fordi at de tilrettelagte boligene er en del av totaltilbudet som pleie og omsorg har å ”spille” på.
  • Hvert distrikt har en egen oversikt over boligmassen de disponerer.
  • Distriktene har hver sine søkerlister over de som har søkt på tilrettelagt bolig.
  • Søkerlistene ajourføres av boligansvarlig / kontoransatte i hvert distrikt.
  • I tillegg registreres alle boligsøkere på Bokart.
  • Ett inntaksteam i hvert av de tre distriktene bestående av distriktsleder, leder for hjemmetjenesten, leder for sykehjemmet, tilsynslege, evt. boligansvarlig, evt. leder for tiltak funksjonshemmede, evt. representant fra sosialtjenesten.
    • Inntaksteamet tildeler pleie og omsorgstjenester, inkludert boliger.
    • Møter annenhver uke hvor alle søknader på tjenester fra pleie –og omsorgstjenesten behandles.
    • Tildelingen av tilrettelagt bolig skjer etter en tverrfaglig vurdering / totalvurdering av søkerens situasjon på det tidspunkt det er en ledig bolig.
    • Innbyggere i Melhus kommune har førsteprioritet.
    • Ingen nedskrevne kriterier for tildeling av boliger.

9.2  Forvaltning av det øvrige boligarbeidet.

Helse og omsorg, og sosialtjenesten melder fra til bygg- og eiendomsavdelingen hvem som er leietakere i de ulike boligene.

Kommunens bygg- og eiendomsavdeling har ansvaret for drift og vedlikehold av all boligmassen som kommunen disponerer.

Bygg- og eiendomsavdelingen administrerer kontraktinngåelse, samt inndrivelse av husleie fra alle tilrettelagte boliger og sosialboliger.

Når det gjenstår 6 måneder av leiekontrakten om kommunal utleiebolig, skal Nav sosialtjenesten informeres slik at de kan initiere et samarbeid for å se på leietakers muligheter på boligmarkedet før kontrakten går ut.

 

Bygg- og eiendomsavdelingen håper på sikt å være à jour med vedlikehold av alle kommunale boliger/leiligheter. Dette på bakgrunn av vedtaket som ble fattet i Melhus kommunestyre den 17.09.2002 hvor det ble vedtatt et nytt husleieregulativ for alle kommunale boliger. Alle boligene skal opp på gjengs leie i prisnivå, og økningen i husleiene skal brukes til vedlikehold av alle kommunale boliger/leiligheter.

I tillegg må kommunen bli flinkere til å praktisere loven med tanke på indre vedlikehold i leilighetene. Når noen flytter ut skal leiligheten ha stort sett samme standard som ved innflytting, dette når en ser bort fra vanlig slitasje/elde. I denne sammenheng bør bruk av depositum vurderes.

9.3  Økonomisk rådgiving, formidling av husbankens låne- og tilskuddsordninger

Ansvar for all økonomisk rådgiving, bostøtteordningen og formidling av husbankens låne- og tilskuddsordninger ligger i dag til NAV sosialtjenesten.

Når det gjenstår 6 måneder av kontrakten om leie av kommunal utleiebolig, skal denne instansen informeres slik at de kan initiere et samarbeid for å se på leietakers muligheter på boligmarkedet.

 

10.    Forslag til nye samhandlingsrutiner

 

Gjennom arbeidet med boligsosial handlingsplan og prosjektet fra midlertidig til varig bolig, samt den erfaringen vi har med dagens samhandlingsrutiner/ organisering av boligarbeidet ser vi klare muligheter for forbedringer for å drive bedre mer samordnede tjenester innenfor boligområdet.

 

På bakgrunn av de erfaringene som er gjort foreslås det følgende samordningshierarki for boligtildelinger og planlegging av nye tiltak i forhold til nye behov:

 

 

Organisasjonskart 

 

LOTA: Læring og tilrettelagt arbeid

BOA: Bo og avlastning

HO: Virksomhetene innenfor helse og omsorg (Hølonda, Horg/ Flå og Nedre Melhus)

FAFO: Familie og forebygging

BE: Bygg og eiendom.

 

En representant fra bygg og eiendom eller familie og forebygging, som også sitter i felles inntaksteam er sekretær for planleggingsgruppa og tar ansvar for innkalling til møter mv.

 

Planleggingsgruppa utarbeider mandat og presiserer nødvendige fullmakter for felles inntaksteam f. eks gjennom en serviceerklæring for boligtildeling i Melhus kommune. (Behandles politisk). Planleggingsgruppa har ansvar for at behov som meldes inn fra felles inntaksteam om boligbehov følges opp.

 

Felles inntaksteam skal ha oversikt over alle boligsøknader i kommunen gjennom Bokart og alle ledige boliger som er tilgjengelige, og skal samordne opptaket i hele kommunen slik at boligmassen utnyttes på best mulig måte for de som trenger det mest. Felles inntaksteam rapporterer til planleggingsgruppa bl.a om behov som ikke kan løses innenfor den boligporteføljen som kommunen har. Felles inntaksteam bør også ha ansvar for at leieavtaler som er i ferd med å utløpe følges opp, for å få frigitt boliger. Planleggingsgruppa rapporterer til rådmannen om hvilke utfordringer som rører seg innefor området og forslag til tiltak for å løse disse. Saker som trenger egne bevilgninger legges fram for politisk avklaring.

 

Lokale inntaksteam foretar kurante tildelingssaker og eventuelle hastesaker innenfor sine områder, men har plikt til å ta sakene inn i felles inntaksteam når det er mulig for å bidra til en mest mulig helhetlig og samordnet tildelingspolitikk.

 

 

11.    igangsatte og PLANLAGTE BYGGEPROSJEKTER pr nov 2010

 

Det ble i 2009 bevilget kr. 10 mill til kjøp av kommunale boliger for flyktninger samt  kr. 5 mill til erverv boliger for vanskeligstilte. Når denne potten er tom må det vurderes om nye midler skal bevilges.

 

Utbygging av Buen omsorgssenter vil medføre et tilskudd av 32 nye omsorgsboliger i nedre Melhus.

 

Det oppusses en enebolig i Pottenvegen 5, til bokollektiv for 4 ungdommer.

 

 

 

 

 

12.    Tiltaksdel

Måloppnåelsen i planen skal sikres gjennom konkrete utbyggingstiltak, god og framtidsretta arealplanlegging, samarbeid med private aktører, bedre utnytting av virkemidler og ansvarsplassering og bedre samhandling internt mellom virksomhetene som har med boligspørsmål i kommunen å gjøre. Kommunen bør også ha en bevisst holdning til erverv av grunn til utbyggingsformål og kjøp av boliger på det ordinære boligmarkedet.

En del av tiltaka vil kunne gjennomføres uavhengig av økonomi- og handlingsplan som en del av det løpende arbeidet i Melhus kommune. Øvrige tiltak må innarbeides i økonomi og handlingsplanen og vurderes i forbindelse med rullering av denne.

 

Rådmannen må utnevne ansvarshavende på det enkelte tiltak mer konkret.

 

 

 

Mål

Tiltak og målgruppe

Beskrivelse

1. Melhus kommune skal møte vanskeligstilte boligsøkende med en samordnet, helhetlig og oversiktlig boligtjeneste.

 

1.1. Innføre nye samhandlingsrutiner på bakgrunn av konklusjonene i planen.

Når: 2011

Ansvar: Familie og forebygging, B/E m.fl

 

1.2. Innføring av tildelingskriterier for kommunale boliger og lage rutiner og systemer for boligtildeling. Innføring av botid i gjennomgangsboliger. Når: 2011

Ansvar B/E m.fl

 

1.3. Oppfølging og systematisk bruk av Bokart som registrerings- og kartleggingsverktøy, samt oppslagsverktøy. 

Når: 2011

Ansvar: Familie og forebygging m.fl   

 

1.4. Gjennomgang av boligsosiale utfordringer hvert 4. år. (Rullering av plan)

Når: 2014 

Ansvar B/E , Familie og forebygging m.fl

 

1.5. Tiltaksplanen rulleres hvert 2. år. I forb med rullering av økonomi og handlingsplan

Når: 2012

Ansvar: Rådmann og Berørte virksomheter

Melhus kommune har pr i dag  tildeling av boliger delt over flere virksomheter, dette bidrar til at det utvikler seg ”egne” måter å gjøre ting på. Det er viktig å se på organiseringen av arbeidet og å innføre entydige strukturer som bedrer samordningen av boligtildelingen.

 

Det er innført felles søknadsskjema og det jobbes med utforming av kriteriene for tildeling av kommunal utleiebolig.

 

 

 

 

 

 

Bokart må oppdateres og følges opp løpende.

Behov for oppfølging og veiledning av de som gjennomfører kartleggingen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Dersom vi skal oppnå flyt og forutsigbarhet i boligarbeidet i kommunen er det også av stor viktighet at planen rulleres jevnlig, og at tiltaksplanen oppdateres så ofte som hvert 2. år.

2. Kommunen skal til enhver tid være i stand til å hjelpe vanskeligstilte som trenger det mest med tanke på bosetting.

2.1. Realistisk og aktiv bruk av bolig-pott avsatt til anskaffelse av boliger til vanskeligstilte. Opprettelse av fond som suppleres ved salg av tilsvarende boliger.

Når: Løpende

Ansvar:  B/E

 

2.2. Aktiv bruk av Husbankens tilskuddsordninger.

Når: Løpende

Ansvar: Familie og forebygging og B/E

 

2.3. Kjøp og bygging av kommunale utleieboliger.

Når: Løpende

Ansvar: B/E

 

2.4. Kjøp og leie av nødvendige boliger til flyktninger. 

Når:Løpende

Ansvar: B/E og Læring og tilrettelagt arbeid

 

2.5. Vurdere mulighet for oppføring av ”Fleksboliger” og andre boligtyper for spesielt vanskeligstilte.

Når: 2011

Ansvar: B/E og Familie og forebygging

 

2.6Planlegging og utbygging av Buen omsorgssenter.

Når: 2011/2012

Ansvar: Egen prosjektleder

 

2.7 Utrede muligheter for å bygge omsorgsboliger i kommunal regi på Hovin og Kvål.

Når: 2011

Ansvar: B/E

 

2.8. Planlegge utvidelse av Idrettsvegen bofellesskap.

Når: 2011/2012

Ansvar: B/E og nedre Melhus helse og omsorg

 

 

 

Det ble i 2009 bevilget 5.mill. til anskaffelse av boliger til vanskeligstilte. Dette er en ordning som bør videreføres.

 

 

Kommunens ansvar er hjemlet i Lov om Sosiale tjenester § 3-4. Boliger til vanskeligstilte.

”Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.”

 

Det vil være viktig å ha fokus på effektiv bruk av husbankens tilskuddsordninger i forbindelse med anskaffelse av boliger for vanskeligstilte.

3. Melhus kommune skal ha gode rutiner for å skaffe gjennomgangsboliger for den delen av befolkningen som akutt har behov for midlertidig bosetting.

3.1. Innarbeide rutiner for å håndtere akutt behov for bolig.

Når: 2011

Ansvar: Familie og forebygging/ helse og omsorg/ bo og avlastning

 

3.2. Inngå skriftlige avtaler med aktuelle utleiere (hospits, campingplasser mv) som sikrer god nok kvalitet ved leie av midlertidig husvære.

Når: 2011

Ansvar: Familie og forebygging

 

 

 

Hjemlet i lov om sosiale tjenester i Nav § 27. Midlertidig botilbud

”Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.”

I disse må en operere med kort botid, da beboerne så raskt som mulig må tilbake til en normal bosituasjon.

4. Kommunen skal bistå vanskeligstilte innbyggere med å skaffe seg og beholde egen bolig.

 

4.1. Gjennom økonomisk rådgiving og veiledning.

Når: Løpende.

Ansvar: Familie og forebygging

 

4.2. Aktiv bruk av låne- og tilskuddsmidler fra Husbanken og andre økonomiske virkemidler.

Når: Løpende

Ansvar: Familie og forebygging

 

4.3. Fortløpende vurdere behov for boliger med og uten bemanning i alle tettstedene i kommunen. Tilgang på private boliger må sees i sammenheng med behovet for et offentlig tilbud.

Når: Løpende.

Ansvar: Rådmannen, felles inntaksteam og planleggingsgruppa

 

4.4. Sette av arealer i kommuneplanens arealdel og aktuelle områdeplaner.

Når: Ved rullering og behandling av arealplaner  

Ansvar: Utviklingsseksjonen og Arealforvaltning

 

4.5 Flyktninger skal, når det ligger til rette for det, gis mulighet til å kjøpe den boligen de er etablert i.

Når: Løpende.

Ansvar: bygg og eiendom/ FAFO

 

Økonomisk råd og veiledning kan brukes enda mer enn det vi gjør i dag.

 

Husbankens låne- og tilskuddsordninger omfatter startlån, grunnlån, boligtilskudd, investeringstilskudd, kompetansetilskudd og bostøtte. Det er viktig å sørge for at oppfølgingsenheter har denne informasjonen, siden de er nærmest innbyggeren. Mer detaljert informasjon finnes på www.husbanken.no

 

Viktig at bemanningsbehovet vurderes ved planlegging av nye kommunale boliger.

 

 

Som randkommune til Trondheim er det stor belastning på boligmarkedet (både kommunalt og privat) i kommunen og prisene på leiemarkedet er deretter. Som et resultat av dette har vi flere innbyggere som har problemer med å opprettholde leieforhold, og som enten blir sosialklienter eller stående uten bolig.

 

 

5. Kommunen skal være pådriver til å etablere rimelige boliger til grupper som har vanskelig for å etablere seg i det ordinære boligmarkedet.

5.1. Vurdere oppkjøp av grunn og boliger.

Når: Løpende

Ansvar: B/E

 

5.2. Utvikling av boligområder på kommunale areal.

Når: Løpende

Ansvar: B/E

 

5.3. Vurdere samarbeidsordninger som f.eks Blakstadmodellen

Når: 2012 /2013

Ansvar: B/E

 

 

5.4 Vurdere om det er hensiktsmessig å avtale fortrinnsrett på kjøp av boliger ved inngåelse av utbyggingsavtaler jfr  plan og bygningslovens § 17-3

Når: Løpende

Ansvar: Rådmannen

 

 

Kommunen må ha en løpende vurdering av måter å  løse boligutfordringene for vanskeligstilte grupper på.

 

6. Melhus kommunes boliger skal ha en enkel, men god standard og være utformet slik at de har en fleksibel bruk.

6.1. Utbedring av eksisterende boligmasse.

Når: Løpende

Ansvar B/E

 

6.2. Avvikling/salg av eksisterende boliger som er vanskelig å tilrettelegge.

Når: Løpende

Ansvar: B/E

 

6.3. Bevissthet rundt dette ved kjøp/bygging av ny boligmasse. Når: Løpende

Ansvar: B/E

 

6.4. Oppussing av eksisterende enebolig i Pottenvegen 5 til bokollektiv for 4 ungdommer

Når: 2011

Ansvar: B/E

 

6.5 Oppgradering av Midttun og bolig ved Hølonda helsehus til flere boenheter.

Når: 2012-2013

Ansvar B/E

 

Behov for en gjennomgang av alle kommunale utleieboligene for å vurdere hvilke boliger som det ikke er verdt å investere mer i.

 

Muligheter for bruk av tilskuddsmidler fra Husbanken for å utbedre boliger som trenger en oppgradering.

 

Spesielt viktig at alle omsorgsboliger har standarder som er tilrettelagt for fleksibel bruk og med universal utforming.